Den britiske sentralbanken hevet torsdag styringsrenten med et kvart prosentpoeng til 4,5 prosent. Så høy har ikke renten vært på 15 år.

Dette er den tolvte rentehevingen på rad fra Bank of England, skriver NTB, som selvsagt peker på Ukraina som den eneste forklaringen på alle de økonomiske problemene i vestlige land.

I likhet med sentralbanker i en rekke andre land, kjemper den britiske banken for å få bukt med vedvarende høy prisvekst, drevet av Russlands krig i Ukraina. Krigen har ført til kraftig økning i energiprisene, noe som har smittet over på en rekke varer og tjenester.

I det uendelige ignorerer man selvpåført energimangel og rådyre tiltak knyttet til det grønne skiftet. At byråkratiet eser ut og penger trykkes i mengder har tydeligvis ingen konsekvenser.

Heller ikke nedstengningene under pandemien nevnes. Inflasjonen er nå 10.1 prosent.

Mange tenker at en renteoppgang i Storbritannia ikke har så mye å si for vanlige briter, siden 85 prosent har fastrente. Men ifølge The Times er det flere millioner briter som i år må forhandle om en ny fastrente for sine lån.

The rise in the central bank’s interest rate from 4.25 per cent will hit millions of borrowers whose fixed-rate mortgages come up for renewal this year and immediately increase monthly repayments for about a million borrowers on variable rate mortgages. The base rate of interest has not been as high as 4.5 per cent since October 2008.

Det dreier seg om minst 1.3 millioner låntakere som nå vil merke renteøkningene. Dessuten merkes høyere rente også i bedriftene, og prisene presses oppover.

I slutten av året 2021 var rentenivået på 0,1 prosent. Det er altså en finansiell katastrofe vi bevitner. Og de som har penger på sparekontoer belønnes ikke i like stor grad av at renten går opp.

Savers have not benefited to the same extent, with only about 1.4 percentage points of the interest rate rises since December 2021 passing through to higher returns on deposits, according to data gathered by the Bank.

Konsumprisindeksen (KPI) forventes å falle betydelig de neste månedene, ifølge Bank of England. Dette er ikke utenkelig, siden millioner av briter nå ikke har råd til å kjøpe noe særlig, etter å ha betalt for energi og mat.

Derfor forventer sentralbanken at inflasjonen vil synke ned til 3,9 prosent i slutten av året.

Renteøkningene i hele Vesten skal i prinsippet redusere inflasjonen, men fremstår som en behandling av symptomene, mens man ignorerer sykdommen. Det er ikke vanlige folk som driver inflasjonen, men vanstyrte stater, det grønne skiftet og pengetrykking.

Energiprisene har gått ned, men mange økonomer forventer at dette er midlertidig.

The main reason for the improvement in the growth forecast is the sharp drop in wholesale energy prices, which have fallen to just over a quarter of the level recorded at their peak last year.

Inflasjonen vil gå ned når store deler av befolkningen er ruinerte.

Kjøp «Usikker vitenskap» av Steven E. Koonin som papirbok og som e-bok.