John Martin Johansen 
Mot slutten av FNs klimatoppmøte i Sharm El-Sheikh i Egypt i fjor, kom EUs klimasjef Frans Timmermans med et forslag.
De 27 medlemslandene ville gå med på å opprette en finansieringsfasilitet for å betale for tap og skader forårsaket av klimaendringer, og dermed imøtekomme et krav fra utviklingslandene, skriver Bloomberg.
Men EUs støtte ville bare komme hvis alle landene ble enige om en sterkere forpliktelse til å eliminere bruken av fossilt brensel.
Løftet om et fond for tap og skade kom med i den endelige avtalen på COP27, men ikke avtalen om utfasing av fossilt brensel.
Det nederlaget svir fortsatt for Timmermans.
– Vi kommer på ingen måte til å nå noen av målene våre hvis vi ikke gjør mer for å redusere utslippene, sa han 2. mai på Petersberg Climate Dialogue i Berlin, et arrangement som tar sikte på å øke ambisjonene før FNs årlige klimatoppmøte i Dubai på slutten av året.
– Uten sterkere tiltak mot utslipp vil det uansett hva vi gjør med finansiering, tilpasning, tap og skade, være utilstrekkelig, la han til.
Nederlaget i 2022 for EU og dets allierte om utslippskutt på COP27 har nå lagt grunnlaget for det som vil bli en av de vanskeligste kampene foran COP28. Vertsnasjonen, De forente arabiske emirater, er en rik oljestat hvis økonomi er avhengig av eksport av olje og gass.
Utslippsreduserende hauker vil måtte kjempe mot De forente arabiske emiraters valg som president for COP28: Sultan Al Jaber, sjef for Abu Dhabi National Oil Company, verdens 12. største olje- og gassprodusent. Det statlige oljeselskapet han leder har noen av de mest aggressive planene for å utvide produksjonen av fossilt brensel.
Sultan Al Jaber sa på klimamøtet i Berlin at diplomatene bør fokusere på å fase ut utslippene fra olje og gass, i stedet for å eliminere disse brenslene i seg selv. Det blir sett på som å la døren stå åpen for å brenne olje og gass samtidig som man oppskalerer karbonfangstteknologier.
EU-diplomater er ikke overbevist.
– Jeg tror ikke karbonfangst kommer til å få oss dit, sa Jennifer Morgan, Tysklands klimautsending, i et intervju med Bloomberg TV.
– Det vi virkelig trenger å se, og jeg tror at verdens land vil fremme dette, er slutten på epoken med fossilt brensel og oppbyggingen av fornybar energi, sa hun videre.
Så spørsmålet er hvordan EU vil gå frem for å nå sitt mål om å øke tempoet i utslippskuttene.
I Sharm El-Sheikh i 2022 var blokken en del av et press fra India for å utvide ordlyden som ble vedtatt på COP26 om utfasing av kull til fordel for gass og olje. Timmermans ønsket også et løfte om å nå utslippstoppen fra energisektoren innen 2025. Forsøket mislyktes på grunn av lobbyvirksomhet fra Saudi-Arabia, Kina og Russland, som overbeviste toppmøtets egyptiske formannskap om å droppe ideen.
I 2023 forventer EUs ledere tydeligvis motstand mot formuleringer som krever en rask reduksjon av utslippene.
Europeiske tjenestemenn – fra kommisjonspresident Ursula von der Leyen til Tysklands utenriksminister Annalena Baerbock – har begynt å etterlyse et globalt mål for utrulling av fornybar energi. Et slikt mål vil innebære en nedgang i forurensningen etter hvert som vind- og solenergi spiser opp fossile brenslers andel av energiforsyningen.
I april ble EU enige om å øke sin egen fornybare energi til 42,5 prosent av energimiksen innen 2030. Det internasjonale energibyrået, som skal være med på å utarbeide et globalt mål for fornybar energi, anslår at andelen av disse teknologiene i den totale globale energiforsyningen var på bare 5,2 prosent i 2021.
En oppsummering av Petersberg-klimadialogen i Berlin inkluderte en henvisning til at kapasiteten for fornybar energi må tredobles. Sultan Al Jaber sa i sin tale på arrangementet at en tredobling bør skje innen 2030, med ytterligere en dobling innen 2040.
Tom Evans, politisk rådgiver for tenketanken E3G, sa at det er viktig at ethvert mål er direkte knyttet til utfasing av fossilt brensel i stedet for å la kull- og gasskraftverk fortsette å fungere.
Kostnadene ved å rulle ut fornybar energi, særlig i utviklingsland, vil sannsynligvis bli enorme.
Rike nasjoner har gjentatte ganger mislyktes i å oppfylle et finansieringsmål på 100 milliarder dollar per år – noe de håper vil bli oppfylt i år – men fattigere nasjoner har allerede sagt at dette tallet må være i billioner og komme uten betingelser.
Å tette dette gapet kan kreve innovative nye finansieringsinstrumenter, som globale avgifter på flyreiser og maritimt bunkersdrivstoff. Eller kanskje en overhaling av de multilaterale utviklingsbankene, en idé lansert av Barbados’ statsminister Mia Mottley.
I mellomtiden kan et eget globalt mål for å øke energieffektiviteten være lettere å oppnå, ifølge en europeisk tjenestemann med kjennskap til saken.
EU har allerede blitt enige om et mål om å redusere energiforbruket. Denne tjenestemannen sa at det på COP28 kan bli et press for et globalt mål som i stedet fokuserer på å senke energiintensiteten, eller mengden energi som trengs for å generere en produksjonsenhet.
– Hvorfor er vi ikke mer imøtekommende her når det gjelder reduksjon av energiforbruket vårt? sa Timmermans i Berlin.
– Særlig de store utslippskildene, de store industrilandene. Det er mye, mye mer vi kan gjøre når det gjelder energieffektivitet enn det vi gjør nå, avsluttet han.
Document Forlag utgir Mattias Desmet. Kjøp boken her!
Kjøp Jean Raspails roman «De helliges leir»! Du kan også kjøpe den som e-bok.
Kjøp Susanne Wiesingers bok «Kulturkamp i klasserommet»! Du kan også kjøpe den som e-bok.
Kjøp e-boken av Kent Andersen her!
Kjøp «Usikker vitenskap» av Steven E. Koonin som papirbok og som e-bok.
