Kongressen og rettsvesenet i USA har sviktet sine plikter og latt byråkratene lage og tolke lovene. Dette beviser at «den dype staten» er en realitet. Dette skriver David Bernhardt i Wall Street Journal.

Bernhardt var USAs innenriksminister fra 2019 til 2021. Nå er han aktuell med sin ferske bok: You Report to Me: Accountability for the Failing Administrative State.

Det er to konkurrerende forestillinger om hvordan USA styres: Den ene versjonen er den elevene blir undervist om i klasserommet Men den samsvarer ikke med hva som foregår i den virkelige verden, ifølge Bernhardt.

Konstitusjonens checks and balances er forkastet. Makten er konsentrert hos uvalgte byråkrater, gjerne i samarbeid med styrtrike amerikanere og uten et kritisk blikk fra mediene. Slik blir den dype staten en realitet, mener Bernhardt.

The notion of a “deep state” isn’t a conspiratorial talking point but a manifest political reality.

Maktbalansen som er grunnleggende for den amerikanske (og den norske) grunnloven er nødvendig for å forhindre at makten ender i ren korrupsjon. Både i Norge og i USA har denne maktbalansen vært under angrep i flere tiår.

This built-in division is meant to restrain government overreach and prevent abuses of power.

USA har dog en fordel: Der kan man velge sine egne representanter. Her i Norge sliter vi med et pill råttent parlamentarisk system, som gjør akkurat som de vil i viktige spørsmål som det grønne skiftet, innvandring og skatteslaveri.

Både presidenten og representantene kan kastes ved valg. Dette avhenger dog av at valgene er rettferdige, noe det er god grunn til å stille spørsmål ved ettersom Demokratene utnyttet pandemien til å maltraktere valglovene, og Republikanerne virker ikke i stand til å rette opp ugjerningene.

Ødeleggelsen av USAs demokrati er en innsidejobb

De føderale myndighetene i USA har uansett tildelt mye av lovbestemmelsene til byråkrater, dette startet allerede på 30-tallet. Dermed hjelper det ikke å fjerne politikere, for byråkratene blir sittende.

Det samme har skjedd i Norge, som pøser milliarder på organisasjoner som frekt nok kaller seg ikke-statlige, selv om så å si alle midlene kommer fra ufrivillige skattebetalere. Byråkratiet i Norge er ekstremt overvektig og totalt ubrukelig. Disse støtter alle utvidelser av statsapparatet, siden de tjener på dette selv.

Byråkratene har blitt som solkongen, Ludvig 14. De kan trygt erklære: L’État, c’est moi.

I tillegg må vi vanlige folk akseptere at EU bestemmer det meste. To folkeavstemninger ble glatt ignorert av Gro Harlem Brundtland, som i samarbeid med et flertall på Stortinget hadde EØS-avtalen forberedt allerede før det norske folk sa nei til EU i 1994.

I USA overlater man ansvaret for lov og rett til føderale byråkrater.

Federal agencies now issue regulations that have the force and effect of the law. “Administrative judges”—executive-branch employees—routinely preside over trial-like proceedings without juries, letting agencies act as both prosecutor and judge.

Lover er en ting, den uendelige mengden med byråkratiske reguleringer er en annen. Mark Steyn skrev om dette, da en forelder i en fotballklubb anmeldte klubben fordi mødrene hadde bakt kaker som de solgte til inntekt for ungene. Health and regulation var brutt.

Man må nesten undre seg over hva som er verst: Er det ondskapen eller stupiditeten?

De føderale myndighetene i USA har 2.2 millioner ansatte. Vel, det er nok langt verre i Norge, som har verdens mest overvektige offentlige tjenester.

I USA er kun en liten andel av byråkratene mulig å skifte ut av politikerne, rundt 4000 av 2.2 millioner. Dermed blir karrierebyråkratene avgjørende, disse grå menneskene ingen har stemt på, og som det er vanskelig å bli kvitt.

Civil-service protections make removing these employees incredibly difficult—and they know it.

Selvsagt finnes det mange byråkrater som følger politisk vedtatte lover. Men dessverre er det mange nok som ikke gjør det. De fremmer sine egne politiske agendaer.

During my 12 years in government I often saw career bureaucrats push their preferred policy passions irrespective of agencies’ rules, federal regulations or the law.

Siden byråkratenes holdninger ikke representerer det amerikanske folket, så ender dette i katastrofer. LGBTQ-aktivismen kan vel nevnes her, det samme gjelder tyranniet under pandemien.

Den amerikanske befolkningen er omtrent delt i to mellom Demokratene og Republikanerne. Blant byråkratene ser det annerledes ut.

Democrats outnumber Republicans by nearly 2 to 1 among career federal employees, creating an imbalance that makes it very difficult to advance policies that partisan bureaucrats oppose.

Dette kjenner vi igjen også her hjemme.

America saw how our partisan bureaucracy works when the New York Post reported on Hunter Biden’s laptop in October 2020.

Her nevnes spesifikt de 51 tidligere etterretningsfolk som påsto at Hunters laptop var en russisk aksjon. De fikk overtalt både Facebook og Twitter til å blokkere historien, noe som meningsmålinger sier ville endret resultatet på presidentvalget i november 2020.

In other words, a group of primarily career intelligence officials that ought to be disinterested in political matters endorsed a partisan ruse to affect a presidential election.

Joe Bidens presidentkampanje bidro også, noe som må anses som rent valgfusk.

Mediene fulgte lydig opp, de er jo nesten samtlige støttespillere for Demokratene.

Biden-regimet fungerer ikke slik som amerikanere lærer det på skolen. Men det verste er at selv en ny president, som f.eks. Donald Trump, også blir bundet på hender og føtter av den dype staten, også kjent som byråkrater, i samarbeid med styrtrike folk i Big Tech, Big Pharma og hedgefond som BlackRock.

I Norge lever vi i en lignende verden. Her har vi ikke engang et reelt politisk alternativ, hvis ikke småpartiene vokser eksplosivt.

Kjøp «Den døende borgeren» av Victor Davis Hanson som papirbok eller som e-bok!