Byrådet i Oslo rett på trynet med tåpelig og uoppnåelig klimaplan

Oslos mål for å bekjempe klimaendringene i 2016 var like radikalt som det var enestående: å halvere klimagassutslippene i løpet av fire år.

Etter å ha kalt planen sin «krevende, men oppnåelig», fikk Oslo global anerkjennelse som et forbilde for dristige bytiltak og ble kåret til Europas miljøhovedstad i 2019, en prestisjetung årlig utmerkelse fra Europakommisjonen.

Den norske hovedstaden med 700 000 innbyggere har jobbet knallhardt når det gjelder elektrifisering av offentlig transport, begrensning av diesel- og bensinbiler og bygging av parker og dusinvis av kilometer med sykkelveier.

Likevel ligger Oslo langt unna målet for 2016, å halvere utslippene fra 1990-nivåene innen 2020, skriver Thomson Reuters Foundation.

Et nyere mål – å kutte utslippene med 95 prosent fra 2009-nivåene innen 2030 – ser nå også ut til å ryke.

Oslo er langt fra enestående. Noen av Europas andre ledende grønne byer sliter med å oppfylle tilsvarende høye ambisjoner, og har revidert eller droppet klimamålene sine de siste årene.

Nederland lanserer enorm milliardpakke for å redusere klimautslipp

Nå som mer enn halvparten av verdens befolkning bor i urbane områder, har klimaekstremister økende bekymring for byenes klimapolitikk, inkludert nullutslippsløftene, og klima-analytikere peker på manglende overvåking og kontroll av løftene fra regjeringer og næringsliv.

– I 2016 tenkte jeg at jeg kommer til å spise hatten min hvis Oslo når det målet, sa Borgar Aamaas, seniorforsker ved Cicero Senter for klimaforskning i Oslo.

Byrådets unnskyldning er at det ikke kunne evaluere sine resultater i forhold til 2016-målet fordi offentlige etater hadde oppgradert sine metoder for sporing av klimagasser, noe de sa betydde at statistikk fra før 2009 var upålitelig.

Oslos utslipp utgjorde 1,1 millioner tonn i 2020 i henhold til den nye regnskapsmetoden, omtrent 10 prosent under de 1,2 millioner tonnene i 1990 som ble beregnet gjennom det tidligere systemet.

Målet i planen fra 2016 var å halvere utslippene til 600 000 tonn innen 2020.

Ifølge de nye dataene var utslippene i 2020 25 prosent under en topp på 1,5 millioner tonn i 2009, det første året som ble beregnet etter de oppdaterte målingene.

Det betyr at Oslo er langt unna det tidligere målet om en reduksjon på 50 prosent.

Juryen for kåringen av Europas miljøhovedstad plasserte allikevel Oslo på topp i åtte av 12 kategorier da den vant i 2019, inkludert lokal transport, luftkvalitet og biologisk mangfold.

Stig Schjølset fra den norske miljøorganisasjonen Zero sa at Oslo «gjør en fantastisk jobb» i forhold til andre hovedsteder, og roste byens politikk, som for eksempel utslippsfrie byggeplasser med elektriske gravemaskiner og kraner.

– Men målene Oslo har satt seg er ekstremt ambisiøse, sa Schjølset, og la til at byen var «dømt til å mislykkes hvis du sammenligner dem med ambisjonene deres».

FN har advart byer mot å love ting de ikke kan holde når det gjelder klimapolitikk, og oppfordrer til en balanse mellom realisme og ambisjoner.

I en rapport om klimatiltak i 2022 sa FNs generalsekretær Antonio Guterres at alle bedrifter, investorer, byer, stater og regioner snarest må «sette handling bak løftene om nullutslipp».

– Vi har ikke råd til trege aktører, falske aktører eller noen form for grønnvasking, sa han i rapporten fra en FN-ekspertgruppe.

– Byer er ansvarlige for mer enn 70 prosent av utslippene, noe som gjør dem til en viktig del av innsatsen for å bekjempe global oppvarming, sa han.

FNs klimaekspert: – Klimaendringene er en direkte trussel mot grunnleggende menneskerettigheter

En analyse fra forskningskonsortiet Net Zero Tracker som ble utgitt i november i fjor, viste at av de 241 byene som ble identifisert som byer med netto nullutslippsløfter, hadde mer enn halvparten ingen rapporteringsmekanisme for å spore disse målene og rapportere fremgang.

Sirin Hellvin Stav, Oslos byråd for miljø og samferdsel og medlem av Miljøpartiet De Grønne, sa at Oslos mål for 2016 ble satt i tråd med Parisavtalen fra 2015, som tar sikte på å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader over førindustrielt nivå.

Men for å gjøre dette, sa hun, har den norske regjeringen «ikke vært ambisiøs eller ærlig nok».

– Vi har gjort vårt for å følge Parisavtalen, men vi er helt avhengige av at Norge på nasjonalt nivå gjør sitt for å hjelpe kommuner og fylker, la Stav til.

Hun bemerket at Oslos byråd i sin plan fra 2016 sa at en forutsetning for å halvere utslippene var raske statlige investeringer for å fange karbondioksid ved hovedstadens avfallsforbrenningsanlegg, som står for 17 prosent av byens utslipp.

– Blant de «grønne suksessene» er at Oslo i 2023 vil bli den første hovedstaden med et utslippsfritt kollektivtransportsystem, sa Stav.

Danmarks hovedstad København, vinneren i 2014, hadde planlagt å bli verdens første karbonnøytrale by innen 2025, men droppet dette målet i 2022 etter at et kommunalt avfallsanlegg ikke fikk statlig støtte til å fange karbondioksid.

Byrådet i Oslos nye mål om å redusere utslippene med 95 prosent innen 2030 fra 2009-nivåene, betyr at byen må slippe ut under 75 000 tonn årlig innen utgangen av tiåret.

Det er selvsagt høyst usannsynlig at skal kunne skje.

Etter å ha spøkt om å spise hatten sin hvis Oslo nådde 2016-målet, sa Aamaas at han ville gå ett skritt lenger hvis 2030-målet ble nådd.