En ungdomskriminell gutt (18) med flyktningbakgrunn fikk nylig sin fjerde dom for alvorlig kriminalitet i Telemark tingrett. To ganger fikk han ungdomsstraff. Etter en måned i fengsel sier han at han er glad for at han ble satt i fengsel.

Historien om den nå 18 år gamle gutten som i årevis terroriserte Grenlands-området med «vold, knivtrusler og haugevis av verbale trusler og drapstrusler», står å lese bak betalingsmur i Telemark Arbeiderblad:

Elev var så farlig at han fikk besøksforbud overfor sin egen skole 

Han har terrorisert folk i Grenland fra 2021 til han ble satt i fengsel 30. mars i år. Han er dømt for flere ran, vold, knivtrusler og haugevis av verbale trusler og drapstrusler. Ofrene er andre ungdommer, folk på Skogmo videregående skole, politifolk og mennesker som tilfeldigvis har vært i nærheten når han har hatt sine utbrudd. (TA)

Rullebladet til den utvilsomt farlige gutten er så langt som et vondt år, men det viktigste ved hele historien er ikke hva han fikk seg til å gjøre, men unnfallenheten og naiviteten norske myndigheter, derunder barnevernet og rettsvesenet, møter slike som ham med.

Historien er nærmest en gravskrift over fenomenet «ungdomsstraff» og bør få konsekvenser for norsk rettspleie.

La oss begynne med barnevernet:

Gutten har flyktningbakgrunn og gikk lenge under radaren til barnevernet. Da de fikk kjennskap til ham i 2021, var han blitt så ekstrem og utagerende at barnevernets virkemidler hadde bortimot null effekt.

Sorenskriver Andreas Skoe Cederkvist beskriver i den ferske dommen hvordan barnevernet kom til kort:

«Barneverntjenesten i Porsgrunn kommune ble først kjent med tiltalte i juni 2021. I juli 2021 ble han hasteplassert etter barneverntjenesteloven § 4-25. Tiltalte anket dette plasseringsvedtaket, og det ble besluttet at tiltalte skulle flytte hjem da foreldrene ønsket. Han flyttet hjem i august 2021, og barneverntjenesten besluttet da å iverksette tiltaket MST (Multisystemisk terapi). Dette er et sterkt hjelpetiltak for å gi veiledning i hjemmet, men tiltalte ønsket ikke å ha samtaler med barneverntjenesten. Han uttrykte også at han ikke trengte hjelp. Tiltaket ble avsluttet i desember 2021.» (TA)

Barnevernet ga opp, men så kom turen til Telemark tingrett, ikke bare en gang, men tre ganger i løpet av ni måneder i 2022:

8. februar i fjor ble han dømt for knivran og drapstrusler. Han var bare 16 år, og da skal man ikke i fengsel hvis det ikke er aller siste utvei. Han ble derfor dømt til ungdomsstraff, noe som innebærer jevnlige oppfølging som helst skal føre til et liv uten kriminalitet. Det funket dårlig, for etter tre måneder satt han i retten og var tiltalt for ny kriminalitet.

8. april ble han dømt på nytt for ran og grove skjellsord og trusler mot politifolk. Igjen prøvde Telemark tingrett seg med en dom på ungdomsstraff, men det virket ikke denne gangen heller. Da han møtte opp på Telemark friomsorgskontor – sammen med mamma – for å sone ungdomsstraffen sin, truet han nemlig med å kutte hodet av en kvinne som var ansatt der. Han var ekstremt aggressiv, og hun ble så skremt at hun var sykmeldt i lang tid etterpå. Dermed måtte gutten – da 17 år – i retten for tredje gang:

14. november måtte gutten derfor møte i retten på nytt, tiltalt for drapstruslene mot kvinnen i Friomsorgen og et nytt ran og flere nye drapstrusler. Nå ble han dømt til ubetinget fengselsstraff. Han måtte inn og sone i ett år og seks måneder. I tillegg fikk han ett års betinget. Men det tok fire og en halv måned før han ble kalt inn til soning 30. mars i år. I mellomtiden har han gjort enda mye mer ugagn. (TA)

Hvorvidt årsakene til at han ikke umiddelbart ble sendt i fengsel etter den siste dommen er systemets iboende sendrektighet, akutt handlingslammelse eller ganske vanlig norsk og byråkratisk ansvarsfraskrivelse, er ikke godt å vite, men det bør absolutt være en lærepenge for mange.

Ungdomsstraff igjen!

27. april i år ble han derfor kjørt fra fengselet, der han soner på en ungdomsenhet, for å møte i sin hittil siste rettssak i Telemark tingrett. Han innrømmet at han var skyldig i trusler mot politikvinnen i retten, drapstrusler mot en ungdom og en leder på Skogmo, vold mot to personer og brudd på besøksforbud mot et voldsoffer og mot Skogmo videregående skole.

Da dommen ble avsagt denne uka, valgte dommerne likevel å tro at gutten hadde hatt en positiv utvikling etter at han kom i fengsel, og dømte ham til ungdomsstraff på nytt. Håpet er at ungdomsstraff i ett år skal hjelpe ham med overgangen til et lovlydig liv når han slipper ut av fengsel igjen til neste år. (TA)

Dommeren, sorenskriver Cederkvist, gjorde som barnevernet, kontaktlærerne, og resten av det norske storsamfunnets «omsorgsapparat» hadde gjort med dette (og lignende) kasuset helt siden Foldin offentlige skole på Bastøy ble lagt ned i 1970: han syntes synd på gutten:

«Tiltalte har i sin forklaring gitt til kjenne at han etter forholdene har det bra under soning, og at han er glad for at han ble idømt en kraftfull reaksjon som har brutt hans destruktive atferdsmønster. Han oppgir i dag å være rusfri, med tilbud om opplæring i fengselet med sikte på fagbrev (…) slik han har ønsket seg, og synes generelt tilfreds med sine nye hverdag trass sterkt savn etter familien.»

Jeg tviler ikke på at det er synd på gutten, og jeg tviler heller ikke på at han savner familien. Kanskje klarer han også å realisere sine drømmer og skaffe seg fagbrev. Jeg håper det, for hans og samfunnets skyld.

Det er ikke ham jeg er sint på.

Jeg er sint på norske lovgivere, og på apparatet som er satt til å anvende lovene.

De må sammen bære skylden for at tusenvis av uskyldige ofre hver dag, hver uke, hver måned, hvert år må gå i frykt for å bli rammet av slike som denne gutten fra Grenland.

Elev var så farlig at han fikk besøksforbud overfor sin egen skole (Telemark Arbeiderblad – betalingsmur)

Les også:

«Ahmed» dømt for grov voldtekt av «Eline» (16) – slipper fengsel 

73 av 84 dømte ungdomskriminelle har flerkulturell bakgrunn

Document Forlag utgir Mattias Desmet. Kjøp boken her!