Den franske forfatteren Renaud Camus utgav i 2011 første versjon av boka Le Grand Remplacement. Denne var da en liten tekst på drøyt 100 sider, som seinere er blitt utvidet betraktelig. I 2018 utgav han så boka You Will Not Replace Us!, som ble skrevet direkte på engelsk. Den sistnevnte boka er nå blitt utgitt i norsk oversettelse under tittelen Dere skal ikke erstatte oss!
Le Grand Remplacement på fransk, the Great Replacement på engelsk eller Den store utskiftningen på norsk. Dette er det sentrale begrepet som Camus har popularisert i offentlig debatt. Hvis man sjekker det populære nettleksikonet Wikipedia i mai 2023, blir dette beskrevet som en høyreekstrem «konspirasjonsteori». Renaud Camus påpeker derimot at utskiftning av befolkningen er en ubestridelig realitet som pågår i store deler av Europa.
En dokumentarserie fra Viaplay i 2022 omtalte også dette begrepet. Tanken om at europeere blir skiftet ut med andre folkegrupper, ble da igjen fremstilt som en farlig konspirasjonsteori. Men som jeg påpekte da, er dette ikke en teori i det hele tatt. Dette er et enkelt faktum som enhver person selv kan se med sine egne øyne.
I 1960 var Oslo en norsk by, med mindre innslag av andre europeere. I dag domineres flere bydeler i Oslo av personer med en ikke-europeisk etnisk bakgrunn. Oslo er hovedstad i et lite land ved polarsirkelen. Likevel bor det nå over 200 nasjonaliteter i byen. Til sammenligning er det 193 medlemsland i FN.
Da jeg ble født i 1975, var Norge fremdeles et stort sett etnisk homogent land, befolket av nordmenn, pluss noen samer og mindre innslag av andre europeere. Hvis jeg lever et langt liv, kan innfødte nordmenn være en minoritet i sitt eget land innen jeg dør. Dette er en enorm omveltning innenfor livslengden til ett enkelt menneske. Likevel skal ikke den innfødte befolkningen få lov til å kritisere denne utviklingen, eller i det hele tatt diskutere at den faktisk skjer.
En lignende historisk omveltning skjer i byer over hele Europa, og den skjer fort. Innfødte europeere blir fremstilt som ekstremister bare for å observere det som skjer foran øynene på dem. I Malmö, Sveriges tredje største by, er innfødte svensker allerede en minoritet. Andre store byer som Stockholm og Göteborg vil oppleve det samme om få år, etterfulgt av resten av Sverige.
Legatum Publishing utgir «Dere skal ikke erstatte oss!» på norsk. De ble nektet bruk av Litteraturhuset i Oslo til å lansere sin bok. Begrunnelsen fra Litteraturhuset, som våren 2023 feiret den islamske fastemåneden ramadan, var at befolkningsutskiftning angivelig er en rasistisk konspirasjonsteori.
Deichman Bjørvika, Oslos offentlige hovedbibliotek, nektet også Legatum Publishing og forlegger Tore Rasmussen å holde en pressekonferanse der for å åpent diskutere boka og dens ideer. Forfatteren Renaud Camus skulle selv delta digitalt. Oslos muslimske kulturbyråd Omar Samy Gamal (SV), som har egyptiske foreldre, roste beslutningen. Men hvis utskiftning av befolkningen virkelig er en vill konspirasjonsteori, ville det da ikke være bedre å avsløre forfatteren i åpen dialog?
Mange aktivister vil ha en ideologisk avkolonisering av akademia. De samme aktivistene vil derimot ikke diskutere eller problematisere at det samtidig pågår en demografisk kolonisering av Europa.
Camus hevder i sin bok at dagens innvandring er helt annerledes enn det man har sett i tidligere epoker. Før var innvandringen begrenset i antall, og som regel av ulike europeere internt i Europa. Nå kommer mennesker i enorme antall fra andre deler av verden. Mange av dem hverken kan eller vil tilpasse seg de innfødtes kultur.
Camus mener at strømmen av migranter har antatt slike proporsjoner at innvandring er blitt en misvisende betegnelse på fenomenet. Det har mer til felles med en invasjon eller en tsunami, en gigantisk flodbølge. Forfatteren bruker også ord som «okkupasjon» om det som nå skjer i Europa, noe som selvsagt provoserer hans kritikere.
Renaud Camus påpeker at Frankrike og Europa i dag er mye mer kolonisert av Afrika enn de selv noen gang koloniserte Afrika. Igjen vil noen bli provosert av en slik uttalelse, selv om den utvilsomt er korrekt. Det bor i dag flere afrikanere i Europa enn det på noe tidspunkt i historien har bodd europeere i Afrika. Antallet øker også fortløpende, siden nye migranter strømmer over Middelhavet hver dag.
Camus konkluderer med at integrering av store antall av ikke-europeiske innvandrere sannsynligvis ikke er mulig. Det mest kontroversielle aspektet ved hans bok er at han bruker begrep som remigrasjon, eller repatriering. Han tror ikke at innfødte europeere kan bevare sin kulturarv hvis ikke mange av dagens innvandrere returnerer til sine opprinnelige hjemland. Noen av dem må sendes hjem.
For mange vil en slik tanke fremstå som urealistisk eller utenkelig. Camus påpeker derimot at under avkoloniseringen av Algerie ble et stort antall etniske franskmenn kastet ut. Mange av dem hadde bodd der i generasjoner. Hvis det ikke skal bo franskmenn i Nord-Afrika i stort antall, hvorfor skal det da bo et stort antall nordafrikanere i Frankrike?
Man behøver selvsagt ikke være enig med forfatteren om alt. Han benekter ikke at EU har bidratt til den store migrasjonen til Europa. Han håper likevel at patrioter kan ta over styringen av EU og gjøre organisasjonen om til et forsvar for Europa. Han foreslår dessuten å flytte EUs hovedstad til Wien, en gammel imperieby som er ideelt lokalisert i sentrum av kontinentet.
Hvis det er mulig å reformere EU, er dette selvsagt positivt. Ikke alle er derimot overbevist om at dette vil la seg gjøre i praksis.
«Dere skal ikke erstatte oss!» er ei relativt kort bok, i praksis et langt essay. Faktisk kunne den trolig ha vært flere sider kortere. Camus liker derimot digresjoner, og har inkludert noen sider om andre temaer enn innvandring.
I sum påpeker Renaud Camus at den innfødte befolkningen i store deler av Europa blir gradvis fortrengt og erstattet av andre folkegrupper. Han påpeker dessuten at hvis andre nasjoner har rett til å motsette seg kolonisering, så har europeere også en slik rett. Det er dette som gjør Camus forhatt blant etablerte medier. Det er også dette som gjør ham relevant – og verdt å lese.