115 er drept i massedrap i USA i år. Det har i snitt vært ett massedrap i uka. Ett ord går igjen hos ofre, politikere og i samfunnet: Hvorfor?

Bare i løpet av helga var det to massedrap i Texas. Åtte mennesker – pluss gjerningsmannen selv – ble drept i en masseskyting i Dallas-forstaden Allen. Dagen etter ble åtte mennesker drept da en mann kjørte inn i en folkemengde.

Hendelsene har igjen sjokkert USA – selv om massedrap nå er så dagligdags at mange ikke er overrasket. 115 mennesker er drept i 22 massedrap i løpet av årets første fire måneder og seks dager.

Texas-politikere har sagt at de ber for ofrene og deres familier. De er blitt kritisert av frustrerte politikere som ønsker strengere våpenlover. – Gjør den fordømte jobben deres, sa Californias guvernør Gavin Newsom til Kongressen etter skytingen i Dallas.

For mange er det ett ord som oppsummerer situasjonen: Hvorfor?

– Et hull i hjertet

Richard Berger har stilt seg det spørsmålet mange ganger. Hvorfor ble sønnen hans, Stephen Berger, drept dagen etter at han feiret 44 år? Hvorfor lot en skytter kulene regne over The Strip i Las Vegas den dagen i 2017?

Og hvorfor ble ikke USAs lederskap så sjokkert over det mest dødelige massedrapet i moderne historie at de innførte lover for å hindre at noe slikt kunne skje igjen?

59 ble drept og rundt 500 såret da Stephen Paddock (64) skjøt mot konsertgjengere i Las Vegas 1. oktober 2017.

– Det er som et hull i hjertene våre. Vi vet bare ikke hva vi skal si, sier Richard Berger.

Berger og mange andre pårørende etter USAs mange massedrap stiller seg de spørsmålene på nytt etter hver ny hendelse.

Og de kommer stadig oftere. Selv før Texas-massedrapene i helgen var det tydelig at antallet massedrap steg. Tallet på 115 ofre er det høyeste i mai siden 2006.

Eksperter peker på noen forklarende faktorer: En økning i alle typer skytevåpenvold de siste årene, antall våpen folk har kombinert med slappe våpenlover, pandemiens påvirkning på psykisk helse, politikernes manglende evne eller vilje til å ta fatt i situasjonen og et økt fokus på vold i USAs kultur.

De forklaringene gir liten trøst til familiene som har fått sine nære revet bort, ei heller til lokalsamfunnene som rammes av massedrapenes kollektive traume.

Massedrapene i år er heller ikke like. Noen skjer i familier eller i forbindelse med krangler. Andre skjer på skoler, arbeidsplasser eller i kirker. Massedrapene skjer i storbyer og på landsbygda. Noen av ofrene kjente gjerningspersonen, andre var tilfeldige.

Ukjent motiv

FBI definerer massedrap som drap med fire eller flere ofre innen 24 timer, uten at gjerningspersonen selv regnes med.

I mange tilfeller blir motivet aldri kjent. For eksempel er det fortsatt uklart hvorfor Las Vegas-skytteren forskanset seg på et hotellrom og åpnet ild mot tilfeldige folk på gata.

Skytteren skal ha vært frustrert over hvordan kasinoene behandlet ham, men FBI har aldri klart å slå fast et klart motiv.

Blant massedrapene i år er drapet på fem barn, deres foreldre og bestemor i Utah bare dager inn i 2023, drapet på seks mennesker, blant dem tre ni år gamle barn, på en barneskole i Nashville og masseskytingen i Allen, Texas.

Men det skjer også mange drap som ikke kommer med i denne statistikken. Så langt i år er over 14.000 mennesker døde i skyteepisoder i USA. Halvparten har tatt sitt eget liv, mens en stor andel er drept i skyteepisoder med mindre enn fire ofre.

Redde for å sende barna på skolen

Likevel er det massedrapene som skaper mest frykt, sier eksperter.

– Alle folk i landet sender barna sine på skolen, og de er redde for at hvis de gjør det, kan barnet bli skutt, sier Daniel Webster ved Johns Hopkins-senteret for våpenvold.

Massedrapene får stor oppmerksomhet, og skjer så hyppig at frykten har fått feste seg. Samtidig kommer meldinger om skolebarn som trenes opp i hvordan de skal skjule seg for en skytter eller behandle skuddskader.

Hvorfor?

Selv forskerne som er eksperter på massedrap, stiller seg det spørsmålet.

– Da jeg ble spurt om å jobbe med dette i 2013, trodde jeg aldri at jeg ti år senere skulle jobbe med det samme, sier Katherine Schweit, som tidligere jobbet i FBI og laget politibyråets protokoll for en aktiv skytter-situasjon.

Samtidig ser det fortsatt nesten umulig ut å få innført strenge våpenkontrollover som faktisk får effekt.

– Jeg tror USA har et forhold til våpen som ingen andre land i verden. Disse hendelsene er en konsekvens av at vi ikke har klart å få på plass forebyggende tiltak, sier Kelly Drane ved Giffords Law Center to Prevent Gun Violence.

Frustrert Biden

President Joe Biden har kjempet for strengere våpenlover. Denne helgen gjentok han at han er frustrert over at Kongressen ikke makter å stå opp mot våpenlobbyen NRA.

Våpenlobbyen har ikke svart på spørsmål om å kommentere Bidens uttalelser.

I fjor vedtok Kongressen en lov som krever strengere bakgrunnskontroll for de yngste våpenkjøperne, og flere andre tiltak. De lovene har gjort lite for å få bukt med problemet.

– Tragediene forverrer hverandre, noe som gjør det nesten umulig å ta dem inn over seg, sier Roxanne Cohen Silver, som forsker på mekanismer som overlevende bruker for å klare seg.

Men det de ikke skriver om, er drapene som skjer hver eneste dag, særlig i Demokratisk styrte byer, og det blir bare verre og verre.

Demokratene legger sitt konvent til Chicago. Da møter de skjebner som dette:

Areanah Preston, politikvinne skutt og drept i Chicago utenfor tjenesten.

Media blackout. This beautiful 24 year-old college grad wanted to make a difference. Areanah Preston became a police officer to demonstrate how law enforcement can help make communities better. Last night was gunned down in Chicago while off duty. The press ignored her story. Doesn’t fit with their bad cop narrative. We are the media now. Please share. Pray for her family and friends. Thank you for serving, Areanah. RIP