I metoo-tidsalderen finnes det ikke tilgivelse. Særlig ikke for en FrP’er. Lars Petter Solås tok en journalist i skrittet. Det ga en perfekt overskrift og Solås er på vei ut. I hvertfall tar ledelsen saken på største alvor selv om det innrømmes at mange ikke husker hva som skjedde. To journalister fra Nettavisen er kilde, en må anta at heller ikke de var edrue, men de vil være anonyme.

Det engelske uttrykket er damage control, skadekontroll. For å komme videre rensker man ut rubbel og bit. Som en operasjon. Bedre å ta for mye enn for lite.

Men man risikerer både å skade enkeltmennesker og partikulturen. Vi vet det drikkes mye under et landsmøte. Nordmenns forhold til alkohol er uutryddelig. Noen blir ustyrlige og får blåmandag. Men utstøtelse pga uregjerlighet i fylla? Da skal det være grovt.

I Danmark er den kvinnelige lederen for den største fagorganisasjonen, Fagbevægelsens Hovedorganisation (FH), Lizette Risgaard, tvunget til å gå av etter at Ekstrabladet og Berlingske kjørte en kampanje mot hennes basert på anonyme kilder. Som Asger Aamund skriver på Document.dk: Snigmordet i Folkets hus visste alle at Risgaard ble snyden full på tilstelninger og da begynte hun å klå på unge menn. Men hva så? Det var vel bare å vifte henne vekk. Men avisene gjorde Risgaards oppførsel så graverende at det lød som menn som tafset på jenter. Men jenter som tafser på gutter er noe annet. Aamund skriver at det var en ondsinnet kampanje for å bli kvitt en brysom motstander.

Metoo er blitt et politisk våpen. Det er altfor lett å bruke noen overtramp til å skaffe vedkommende av veien. I det minste burde den muligheten tilsi at partiledelsen tenker seg om før de går ut.

FrP er livredde for å få en skandale på halsen før valgkampen begynner. Men har de tenkt over hvordan partiets velgere reagerer? Det kan være de svekker tilliten ved å hoppe på medienes kjør.

Vi hører også Dagsnytt si at mange som var til stede ikke husker hva som skjedde. Så tar man de som påstår å huske. Kanskje man burde ta det med en klype salt. Eller oppgi også deres promille?

Men det virker som om Solås allerede er skjøvet ut i kulden.

Nachspielet foregikk på rommet til nyvalgt nestleder Hans Andreas Limi. Det var to journalister fra Nettavisen til stede. De får fortelle sin versjon uten å bli identifisert. De kommer med sterke beskyldninger mot Solås. Da plikter man å stå frem.

Solås fikk komme inn og det tok ikke lang tid før han grep tak i skrittet til en av journalistene og slo samme journalist med flat hånd i ansiktet. Deretter forlot Solås hotellrommet.

Solås traff på en annen journalist fra Nettavisen på gangen utenfor og ble med han inn igjen.

Kort tid senere tok Solås kvelertak med begge hender på den andre Nettavisen-journalisten på nachspielet. Vedkommende beskriver det som et «angrep som kom helt uprovosert».

– Dette var et blindt angrep fra en sveiseblind fyr, sier sistnevnte.

Deretter forsøkte Nettavisen-journalisten som Solås hadde møtt på gangen å bryte opp konflikten. Ordførerkandidaten svarte med å gå opp i ansiktet på vedkommende.

Sistnevnte måtte holde hendene til Solås tilbake «før det gikk galt», beskriver journalisten. Det ble forsøkt å tilkalle hjelp fra øvrige på nachspielet, men journalistene opplevde at det tok lang tid før noen kom til.

«Journalistene opplevde at det tok lang tid» – skyldes det at alle var hinsides eller at de opplevde det sterkere enn det var?

Etter en stund fikk journalistene hjelp fra noen i partiet til å fjerne Solås. Det måtte tre personer til for å kaste Solås ut og han motsatte seg dette sterkt.

«Etter en stund» … Her savner man en mer detaljert fremstilling. Redaktør Gunnar Stavrum skriver at journalister må kunne dekke landsmøter uten å bli trakassert. Men et nachspiel er vel ikke en del av landsmøtet? Eller går journalistene på nachspiel for å fiske storyer som denne? Gitt medienes forhold til FrP virker det naivt å inkludere pressen på nachspiel hvor man vet det kan forekomme episoder av både den ene og andre sorten.

https://www.nettavisen.no/nyheter/frps-ordforerkandidat-i-oslo-angrep-nettavisen-journalister/s/5-95-1080752

Document Forlag utgir Mattias Desmet. Kjøp boken her!