USA ligger på 33 plass i politidrap per 10 millioner mennesker. Likevel forlanger eksperter fra FNs menneskerettighetsråd at landet fikser en politistyrke de hevder er gjennomsyret av rasisme. Trump hadde rett i å trekke USA ut ifra dette kontroversielle rådet som er en kloakk av politisk skjevhet.

To eksperter fra FNs menneskerettighetsråd har fullført sin første offisielle rundreise i USA, som en del av globale undersøkelser satt opp av organet etter politidrapet på George Floyd i mai 2020.

Da de fredag avsluttet sin to uker lange turné i Washington DC, oppfordret ekspertene USA til å forplikte seg til en landsomfattende kampanje for å ta tak i diskriminering av svarte amerikanere i deres daglige omgang med loven.

Dr. Tracie Keesee, en av ekspertene, tror ikke på raske løsninger, og sa at i USA går rasemessig ulikhet tilbake til selve opprettelsen av landet. Den dag i dag er møter med rettshåndhevelse gjennomsyret av rasediskriminering – fra første kontakt, arrestasjon, varetektsfengsling, straffutmåling og fratakelse av rettigheter:

– In the US, racial inequity dates back to the very creation of this country and there’ll be no quick fixes. To this day, racial discrimination permeates through encounters with law enforcement – from first contact, arrest, detention, sentencing and disenfranchisement.

I løpet av to uker besøkte Keesee og Juan Méndez fra Argentina seks amerikanske byer: Washington, Atlanta, Los Angeles, Chicago, Minneapolis og New York. Deres oppdrag var å undersøke overdreven bruk av makt, militarisert politiarbeid, raseprofilering og andre menneskerettighetsbrudd fra rettshåndhevelse og straffemyndigheter mot svarte amerikanere.

Da de krysset landet, hadde ekspertene følelsesmessige møter med familier til ofrene for politidrap og andre overgrep fra politiet, skriver liberale The Guardian. De ble vitne til et mønster som kunne spores til det Keesee kalte deep intrinsic legacy – den dype iboende arven – fra slaveri og legalisert diskriminering. Hun sa at over hele landet var det fortsatt mangel på bevissthet og anerkjennelse av i hvilken grad rasemessige ulikheter fortsatt er utbredt.

Méndez, en tidligere FNs spesialrapportør for tortur, sa at han hadde blitt rørt gjennom hele besøket og det var opprørende å være vitne til smerten til ofre og deres familier, og støtter oppfordringene om ansvarlighet.

Méndez er, som nevnt, fra Argentina. Det er en del å si om menneskerettigheter i hans eget land.

Han ble oppmuntret av vellykkede rettsforfølgelser av politibetjenter involvert i høyprofilerte drap som de på Floyd og Breonna Taylor i Louisville, Kentucky, men sa at mange saker forble uavklarte, noe som tyder på en fortsatt grad av straffrihet.

Méndez og Keesee vil presentere sin sluttrapport for menneskerettighetsrådet i Genève i september eller oktober. De indikerte at blant kravene de sannsynligvis vil stille er bedre landsdekkende data og journalføring.

Méndez sa at i mangel på en nasjonal database fikk politibetjenter som fikk klager på overdreven makt lov til å fortsette i tjenesten. I tillegg fikk politi som var disiplinert for uredelig oppførsel ett sted lov adgang til å bli ansatt av en annen politiavdeling.

Amerikansk politi er organisert på delstatsnivå. Men føderale myndigheter ønsker å underlegge seg politiet og skape et rikspolitiske. Det er det de to FN-inspektørene kan brukes til. De løper Biden-regimets ærend.

Følgende er noen av kravene FN-panelet sannsynligvis vil presentere for USA:

-En oppfordring om å slutte med raseprofilering i politiarbeid.

-En dramatisk reduksjon i bruken av isolasjon i amerikanske fengsler, og total avskaffelse av fengsling for barn under 18 år.

-Vedtakelse av George Floyd Justice in Policing Act som håndterer rasemessig skjevhet og overdreven bruk av makt, men som har stoppet opp i Kongressen.

-Slutt på stereotypisering av svarte kvinner og jenter som sinte og «gamle». (Black Karens)

-«Luke ut» white supremacy rettshåndhevere for å sikre at de ikke lenger bærer politiskiltet.

Det fullførte besøket markerer en intensivering av FNs søkelys på raserettferdighet i Amerika i kjølvannet av Floyd-drapet, skriver Guardian. Et år etter at Floyd døde, beklaget daværende FNs høykommissær for menneskerettigheter, Michelle Bachelet, det hun kalte de utilstrekkelige skrittene som ble tatt i USA for å stoppe folk av afrikansk avstamning fra å bli drept.

I april 2021 opprettet menneskerettighetsrådet det de kalte Expert Mechanism to Advance Racial Justice and Equality in law enforcement (EMLER). Den er en del av et nettverk av uavhengige FN-eksperter og overvåkere som brukes til å overtale regjeringer til å gjøre mer for å ta tak i menneskerettighetsbrudd på deres territorier.

Selv om Guardian skriver at dette er del av globale undersøkelser, finnes det ingen informasjon om menneskerettighetsrådet har, eller skal, undersøke andre lands problemer med politibrutalitet. Document har kontaktet personer ved FNs menneskerettighetsråd, men har enda ikke fått svar.

Hvorfor dette fokuset på USA? Som en i kommentarfeltet skriver: – Sist gang jeg sjekket var USA en suveren nasjon og svarte ikke til FN eller noen andre for den saks skyld.

For det første er det flere land som har langt alvorligere problemer med politibrutalitet, og for det andre har ikke menneskerettighetsrådet autoritet til å håndheve sine krav.

Donald Trump hadde rett i å trekke USA ut ifra dette kontroversielle rådet og ambassadør Nikki Haley hadde også rett da hun sa at det er et «cesspool of political bias» – en kloakk av politisk skjevhet. Spesielt mot Israel.

Tall fra World Population Review viser at USA ligger på 33 plass i politidrap per 10 millioner mennesker. Argentina ligger på 35 plass.

Kilde: World Population Review

Latterlig er det også at Méndez blander seg inn i USA når han selv er fra et land som sliter med politibrutalitet og samfunnsproblemer som ser ut til å være langt verre enn USA.

I det amerikanske utenriksdepartementets 2021 rapport om brudd på menneskerettigheter i verdens land fant de at i Argentina var det rapporter om ulovlige og vilkårlige drap, inkludert utenomrettslige drap; tortur eller grusom, umenneskelig og nedverdigende behandling.

Listen er lang; tøffe og livstruende fengselsforhold; alvorlige problemer med uavhengigheten til rettsvesenet; alvorlig regjerings korrupsjon; vold motivert av antisemittisme; og eksistensen av de verste formene for barnearbeid.

Regjeringen tok begrensede skritt for å identifisere, etterforske, straffeforfølge og straffe tjenestemenn som begikk menneskerettighetsbrudd og korrupsjon, konkluderte rapporten.

Human Rights Watch konkluderte med at Langvarige menneskerettighetsproblemer i Argentina inkluderer politiovergrep, dårlige fengselsforhold og endemisk vold mot kvinner.

Argentina #Rights2021: “Longstanding human rights problems in Argentina include police abuse, poor prison conditions, and endemic violence against women.” https://t.co/NlgPXn4Z3T pic.twitter.com/SPriUhykhq

— Human Rights Watch (@hrw) January 14, 2021

Kjøp Susanne Wiesingers bok «Kulturkamp i klasserommet»!  Du kan også kjøpe den som e-bok.

Kjøp Jean Raspails roman «De helliges leir»!  Du kan også kjøpe den som e-bok.\

Kjøp «Den døende borgeren» av Victor

Davis Hanson som papirbok eller som e-bok!