I norsk strafferett er det ikke noen formildende omstendighet at handlinger skjer påvirket av alkohol, skriver sjefredaktøren i Nettavisen, Gunnar Stavrum. Han burde heller ha skrevet: – I norske medier er det ikke noen formildende omstendigheter hvis gjerningsmannen er etnisk norsk, hvit mann som pusher femti og enda verre – en FrP–politiker.

Hvis det stemmer hva Fremskrittspartiets Lars Petter Solås har gjort, er det en alvorlig nok situasjon, men forskjellsbehandlingen og hykleriet i dekningen av hendelsen på nachspielet i forhold til saker hvor gjerningsmannen er mannen med norsk statsborgerskap fra Otta eller Spydeberg er påfallende.

Vi burde også kunne spørre: Hva gjør tre journalister på et hotellrom med en politiker midt på natten? To av dem jobber i Nettavisen, skriver Stavrum. Ifølge ham er det helt normalt at pressen dekker også det som skjer i uformelle fora.

Nei, det er det ikke, Stavrum. Ikke klokken fire på morgenen i et hotellrom med en overstadig beruset person.

Det var Dagbladet som avdekket hendelsen, og i kjent stil kjørte de på med overskriften at Frp-topp befølte journalist. Mannen skal angivelig ha grepet en journalist i skrittet, og slått vedkommende. Volden medførte ingen skader, skriver avisen som ble kåret til Årets Verste Stemme i 2021. Vel fortjent.

På det tidspunktet kjente Dagbladet mannens identitet, men valgte å anonymisere ham. Vi må gi dem litt skryt for det, men anonymiteten varte ikke lenge, i motsetning til når «nordmannen» fra Otta eller Spydeberg har gjort det.

Bare i dag ser vi nok et eksempel på forskjellsbehandlingen da Document publiserte en NTB-artikkel om flere menn tiltalt for gruppevoldtekt i Bergen. Kunne nyhetsbyrået vært mindre sparsomme med detaljene?

Nå er navnet til politikeren kjent og de skinnhellige i norske medier har slått det stort opp, ikke bare fordi han er en hvit norsk mann, men fordi journalister har blitt utsatt for vold og trakassering som Stavrum skriver er helt uholdbart.

Selvsagt er det det, men hvorfor er det mer uholdbart når journalister blir utsatt for vold og trakassering enn når den vanlige mannen og kvinnen i gata blir det? Er livet og uretten mot disse ofrene mindre verdt enn aktivistene i hovedstrømsmedier. Tydeligvis er det det.

Hvor er overskriftene som sier at Lars Petter ikke har det så bra. De vi ser etter at Ahmed eller Muhammed har begått utenkelige voldelige handlinger mot uskyldige mennesker. Som «Han sliter nå». «Den siktede har det tungt og vanskeleg». Eller enda verre i Aftenposten etter trippeldrapet på Valdresekpressen:  Forsvarer: «Han har lite krefter. Det var en kort samtale, hvor vi ikke snakket om hendelsen, men om hvordan han hadde det og veien videre».

Det sykelige, forståelsesfulle og empatiske søkelyset på mordere, voldtektsmenn og alvorlige kriminelle hvor de alltid finner formildende omstendigheter samme hvor grusom handlingen er. I tillegg blir gjerningsmannens identitet ofte skjult og i noen tilfeller får vi aldri vite hvem de er. Det er et svik mot ofrene og familier som er berørt.

Som den øverste på listen til Fremskrittspartiet i Oslo ønsker Lars Petter Solås velgernes tillit til å ta ledende verv i Oslo-politikken. Derfor er det også riktig å identifisere ham i denne saken, avslutter Stavrum. Det kan vi kanskje være enige om. Men ville det ikke vært like viktigere å identifisere og fordømme gjerningsmenn som har begått utenkelige handlinger mot uskyldige folk? I det minste for offeret og de etterlattes skyld?

Stavrum avslutter med å forlange en uforbeholden og offentlig beklagelse fra Solås for angrepet på «vår journalist og våre kolleger.»

For å være ærlig fortjener de det og Lars Petter Solås får min medfølelse, spesielt da han har er allerede dømt i Trial by Media.  Han har tydeligvis gjort noe veldig dumt i fylla, og mens ingen av oss forsvarer vold mot andre er skinnhelligheten og Stavrums fremstillinger av journalistene som holier than thou frastøtende.

Det er veldig mye som skurrer i denne saken og Stavrum later som om det er normalt at journalister henger på nachspiel sammen med en beruset politiker midt på natten.

Stavrum skriver at Lars Petter Solås må ha velgernes tillit til å ta ledende verv i Oslo-politikken. Selv forstår han ikke at det samme burde gjelde for medier.

Vi forlanger en uforbeholden og offentlig beklagelse for årevis med propaganda, halvløgner og tåkelegging av fakta. Men egentlig kan de glemme det, for tilliten vi en gang hadde til hovedstrømsmedier er borte for alltid.

Kjøp «Den døende borgeren» av Victor Davis Hanson som papirbok eller som e-bok!

Document Forlag utgir Mattias Desmet. Kjøp boken her!

Kjøp Paul Grøtvedts bok!