Kjell Skartveit 
Angelos Akotantos (1390-1457), «Vintreet Jesus». Ikon i Vrontisiou-klosteret i Heraklion, Kreta. Foto: Tzim78 / cc by-sa 4.0 / Wikimedia Commons.
1 Jeg er det sanne vintre, og min Far er vinbonden. 2 Hver grein på meg som ikke bærer frukt, tar han bort, og hver grein som bærer frukt, renser han så den skal bære mer. 3 Dere er alt rene på grunn av det ordet jeg har talt til dere. 4 Bli i meg, så blir jeg i dere. Slik som greinen ikke kan bære frukt av seg selv, men bare hvis den blir på vintreet, slik kan heller ikke dere bære frukt hvis dere ikke blir i meg. 5 Jeg er vintreet, dere er greinene. Den som blir i meg og jeg i ham, bærer mye frukt. For uten meg kan dere ingen ting gjøre. 6 Den som ikke blir i meg, blir kastet utenfor som en grein og visner. Og greinene blir samlet sammen og kastet på ilden, og de brenner. 7 Hvis dere blir i meg og mine ord blir i dere, be da om hva dere vil, og dere skal få det. 8 For ved dette blir min Far æret, at dere bærer mye frukt og blir mine disipler.
Vi nærmer oss Kristi himmelfartsdag og pinse. For ikke lenge siden feiret vi påske. Men allikevel er det muslimenes id-feiring som har fått mest oppmerksomhet. Altså: Det er feiringen som får oppmerksomhet, ikke hva man feirer. Tomheten formelig roper mot oss. Det finnes knapt en stemme som våger å si hva høytidene har å si for å forstå hvem vi tror på, oss selv og hverandre. Den samme tomheten møter oss når kirkens representanter kommer med påstander som er i strid med hva man forventer av en troende.
Det er to påstander i den senere tid som bør gjøre oss urolig. For det første er det representanter for KrF som hevder at kampen for menneskeverdet forutsetter at man aksepterer rett til abort i 12.uke av svangerskapet. Det andre er teologer som i fullt alvor mener at Gud er skeiv og at arvesynden er et problem.
I påsken hadde Vårt Land et større intervju med sjømannsprest Hanne Marie Iaursulëiel Pedersen-Eriksen, og her kom hun med flere interessante påstander om Gud. Blant annet hevdet hun at «Gud er skeiv», og dessuten ville hun utfordre på forståelse av arvesynd. Hvordan kunne den være reell dersom vi er skapt av en god Gud?
Iaursulëiel Pedersen-Eriksen får selvfølgelig støtte fra det skeive miljøet etter at skribent Sofie Braut våget å kritisere teologens manglende teologiske forankring. Sofie Braut er så langt jeg kan se den eneste som har våget å kritisere sjømannspresten.
Også hva gjelder KrF er de teologiske stemmene fraværende. I kirken er abort blitt en selvfølge. Eller som teolog Jorunn Økland skriver i boka «Populisme og kristendom»: Kampen mot abort er populisme og «kan få demokratiske institusjoner til å forvitre».
Men la oss stoppe opp med påstanden om at Gud er skeiv og arvesynden ikke er en realitet. Dersom det hadde vært en realitet, bør vi også forstå hvor vi ender opp.
Da arbeiderpartipolitiker Hadia Tajik i en artikkel i Vårt Land skulle forklare sin gudstro, var det avgjørende for henne å få leseren til å forstå at arvesynden er fraværende i islam. Det hadde ikke vært et syndefall som mennesket trengte å bli frelst fra. Hun presenterte det som et positivt trekk ved islam.
Hvis vi skal ta Hanne Marie Iaursulëiel Pedersen-Eriksens tro på alvor, er det vanskelig å komme bort fra at vi nærmer oss et muslimsk gudsbilde. Ikke slik å forstå at Allah er skeiv, eller la seg forme av menneskers ønsker og behov, men av det faktum at Allah ikke kan la seg begrense av noe, at han i sin allmakt kan gjøre alt, også bli skeiv dersom det var målet.
Allah kan i sin allmakt ikke akseptere et syndefall av den grunn at det forutsetter at mennesket har en fri vilje, men under Allah er det ingen fri vilje. Dersom det hadde det vært en teologisk debatt å snakke om i dette landet, ville det blitt invitert til kirkemøtet slik man gjorde i antikken og avklart hvorfor Gud ble mennesket og lot seg selv bli hetset, pint og drept for våre synder. Det handler om en Gud som allerede i tidens begynnelse sa: «La oss lage mennesker i vårt bilde så at de ligner oss». Syndefallet er nemlig en realitet på grunn av at Gud i sin uendelige godhet ga oss fri vilje for at vi skal kunne elske ham. En slik Gud er hellig, han kan ikke endre sin natur og bli skeiv. For å redde oss fra evig død måtte han ofre seg selv.
En gud som er allmektig slik Allah er, trenger derimot ikke ofre seg selv eller si til mennesket at det må følge hans bud. Hos en gud uten syndefall har nemlig alt sitt utspring hos ham, også det vi forstår som synd eller ondskap, som for eksempel abort. Allah kan til enhver tid oppheve de reglene han har satt for mennesket, også de av moralsk karakter.
Jul, påske, Kristi himmelfartsdag og pinse henger naturlig sammen, de forteller oss noe om hvem Gud er, og ingen av dem hadde vært nødvendig dersom Gud ikke var hellig, men allmektig lik Allah. Det er egnet til å forvirre at begrepet allmakt brukes i begge religioner, men det er altså to ulike former for allmakt, og det er avgjørende for oss å forstå forskjellen.
En grein bærer ikke frukt av oss selv, men bare hvis den blir på vintreet, slik kan vi heller ikke bære frukt hvis vi ikke blir i Jesus Kristus. Han er vintreet, vi er greinene.
