Matprat har på vegne av den norske bonden innført islamsk høytid, og avviklet vår kristne påsketradisjon. Nylig var det full eid-fest med tilslørte «bondepiker» fra Pakistan og Somalia, mens de i påsken kun tilbød teknikk for lammelårstek.

Islam på vegne av bonden

«På vegne av den norske bonden markedsfører vi produktkategorien norsk egg og kjøtt, og forteller om hvordan norsk matproduksjon foregår», skriver Matprat om seg selv på Facebook.

Norske bønder er pliktig å betale omsetningsavgift når de selger kjøtt og egg. Disse kronene finansierer Opplysningskontoret for egg og kjøtt, og drifter også ditto for brød og korn. Og skal få oss til å kjøpe og bruke norske råvarer. Ikke minst ved etaten Matprat. Som påstår at de er «stolt av å jobbe for norske bønder og norsk landbruk med å fremme norsk mat.»  Men det er ikke mye norsk over couscous, biryani, samosa, tagine, maqluba, eller linsebollene dehi balle. Det vil si retter som Matprat satset stort på da de feiret islam etter alle kunstens regler, rett etter påske.

Lammelår fra Midtøsten

Joda, Matprat nevnte påsken, men kun med et par nøkterne saker om hvordan beine ut lammelår, og så hvordan de steker det. Der alt handlet om det praktiske. Det vil si, de nevnte ikke påsken engang i sammenhengen, eller hvorfor lam er en tradisjon i forbindelse med den kristne påskefeiringen. Ikke noe personlig, ikke noe religiøst.

På første påskedag, den viktigste kristne høytidsdagen gjennom året, spurte Matprat:

«Har du rester av lammestek? Her er 3 favoritter du kan lage av restene! Dvs: Gyros, shawarma, lammegryte fra Nepal, lam tikka» etc.

Og på påskeaften dagen før, det vil si 8. april i år:

«Grillsesongen er endelig i gang! Finn frem grillen og lag meze av årets påskelam. Velg småretter til din meze I Midtøsten, Nord-Afrika, Hellas og landene på Balkan er det vanlig å servere meze.»

Mens saken om steking av lammelåret sto på langfredag. Ikke et ord om kristen påske da heller. Kun praktisk:
«Hvorfor skal du langtidsteke lammelår? Med langtidssteking på lavere temperatur i ovnen og lengre steketid blir du belønnet med et ekstra mørt og saftig resultat.» Skriver Matprat til et bilde der to fargerike armer holder lammelåret.

Påskefeiringen er avslutningen av den kristne fasten, men Matprat sparte alle sine ressurser til feiringen av slutten på islamsk faste, ramadan:

Heller pakistansk mat

«Eid Mubarak! Det må være hjemmelaget pakistansk mat på eid-festen for Javaria Tanveer. Hun serverer kylling biryani til feiringen, og den er en krydderfest av et måltid. Ingefær, stjerneanis, kanel, kardemomme, lime og koriander er bare noen av dem. Oppskriften har Javaria delt med oss, du finner den her,» skrev Matprat 21. april,  og publiserte en lang og personlig reportasje om en pakistansk kvinne og hennes religiøse tradisjoner.

Javaria Tanveer hadde aldri laget mat før hun ble gift. Da måtte hun, forteller Matprat, som heller ikke spekulerer på hvorfor Javaria forteller at mat er veldig viktig under det som skal være faste:

«Javaria forklarer at maten også har vært viktig under ramadan, i tillegg til det religiøse. Til kveldsmåltidet iftar lager hun ofte pakora, som hun hvert år lover seg selv at hun ikke skal spise så mye av fordi det ikke er så sunt. Det gikk ikke så bra i år heller,» skriver Matprat.

Det er i det hele tatt mange og meget omfattende og personlige reportasjer med vekt på det religiøse, når Matprat, på den norske bondens vegne, legger ut om islamske tradisjoner. Det være seg pakistansk, palestinsk, marokkans eller somalisk.

Og somalisk

Som i reportasjen om 23-år gamle Suad Abdurahman Hashim. Hun er, ifølge Matprat, født i Somalia, men vokste opp i Kenya dit hun flyktet som 10 -åring. Og kom til Norge først i 2015. Hvorfor hun er i Norge får vi ikke vite, men Matprat synes altså det er viktig, på vegne av den norske bonden, å fremheve en ung somalier som kun ha vært få år i Norge, og som i likhet med de andre fremhevede islammisjonærene ikke synes å være interessert i norske tradisjoner og mat:

«Drømmen hennes er å kunne åpne sitt eget sted, med øst-afrikansk mat som spesialitet. – Her i Norge er det ikke så mye øst-afrikansk mat, jeg vil vise folk hvor god den maten er,» skriver Matprat.

Suad forteller også at noe av det beste hun har med seg fra hjemlandet, er store felles måltider. – I Norge bor jeg, mamma og brødrene mine i hver sin leilighet, og det blir ikke like mange måltider sammen. Alle er liksom opptatt med sitt, sukker Suad om bostedene som sannsynligvis alle er påspandert av norske skattebetalere.

Suad sukker også fordi moren og den ene broren i år er på ferie i Afrika under eid-festen. Muligens i landet de flyktet fra? Istedenfor å feire islam i Norge.

Matprat har funnet mange å fremheve under sin satsing på islamske tradisjoner. Som den norske konvertitten Linda Noor, som også forteller at man lager mye god mat under den islamske fasten:

– I ramadan blir det også ekstra mye titting på matlagingsvideoer for å få tips til retter som er gode å lage til fastebryting, sier Noor til Matprat. Fastebrytningen, som altså foregår hver kveld under fasten. Når solen går ned skal det tydeligvis spises godt. Mens kristen faste legger vekt på nøysomhet i alle de 40 dagene før påske, noe vi ikke får høre noe om hos Matprat.

Ambassadør for marokkansk mat og kultur

Isteden er det fokus på nok en islamsmisjonær. Jamilla El Haddadoui er ikke bare misjonær for fremmed religion, men i likhet med de andre misjonær også for fremmed mat og kultur:

– Jeg ser på meg selv som en ambassadør for marokkansk mat og kultur, sier El Haddadoui.  Som må sies å være en populær matekspert, selv om hun i likhet med de andre profilert av Matprat ikke har utdanning i faget. Norges Bygdekvinnelag har blitt omtrent like woke som Sanitetsforeningen og har fått hijabdamer i profilbildet, og delte video med El Haddadoui, i høst,  der marokkansk mat ble presentert som «bærekraftig» av de før så trauste bygdekvinnene.

Bygdekvinnene skrøt også av at deres marokkanske matekspert har blitt NRK’s islamske svar på Ingrid Espelid, minst to ganger, i det lite sette, men sterkt påkostede programmet Festen etter fasten.

Også El Haddadoui er forresten opptatt av at det må lages spesielt god mat under islamsk faste:

«Selv om Jamilla lager mye ekstra god mat under ramadan, (lager ekstra god mat under fasten? Da er det ikke faste, men det motsatte. Kristne spiser enkelt i sin fastetid, og derfor fisk istedenfor kjøtt) skal maten også være sunn,» skriver Matprat.

Men hvor sunt er det for Norge, og norske bønder, hvis islamske tradisjoner overtar for vår tusenårige, kristne kulturarv?

Matprat sensurerer

Det skal også sies at undertegnede var blant dem som kommenterte eller stilte spørsmål vedrørende Matprats satsing på islam, og ditto ignorering av vår kristne påskefeiring. Alle slike kommentarer ble slettet, med beskjeden:
«Det er nå blitt slettet kommentarer i denne tråden. Hatefulle ytringer og rasisme tillater vi ikke i vårt kommentarfelt.»
Med andre ord: De vil ikke ha noen diskusjon om det opplagte vegvalget bort fra norske tradisjoner.

Men spørsmålet gjenstår: Hva synes Norges bønder om at deres egen PR-avdeling satser på pakistansk, palestinsk, somalisk og marokkansk tradisjon, fremfor norsk?

Utviklingen er for øvrig akkurat som ellers i NRK der man nettopp har satset millioner på islam-promotering – og ignorerte påsken.

Bente Haarstad

Kjøp Susanne Wiesingers bok «Kulturkamp i klasserommet»!  Du kan også kjøpe den som e-bok.