Har du noen gang lurt på hvordan en usynlighetskappe ville fungere, hvordan man kan gjøre Mars beboelig for mennesker, hvordan man lager et kraftfelt, eller om vi lever i en Matrix-lignende simulering? Ønsker du at vi skaper mulighet for teleportering? Da er kanskje Michio Kaku din mann.
Dette skriver Sam Leith i The Spectator. Leith har også publisert en podcast hvor han samtaler med Kaku, som er professor i teoretisk fysikk ved City College of New York, og forfatter av en rekke lesverdige populærvitenskapelige bøker, blant annet Einstein’s Cosmos og Physics of the Impossible. Kakus fagfelt er strengteori.
Men Kaku er ikke bare interessert i fysikk. Han er også svært interessert i science fiction, og som 8-åring oppdaget han både Albert Einstein og Lyn Gordon. Og hans vitenskapelige bøker fremstår i seg selv som ren science fiction. Selv har jeg begrenset kunnskap om fysikk, men har lest flere av Kakus bøker. Dessuten er jeg meget interessert i science fiction, så naturligvis liker jeg Kaku.
Som 8-åring fikk Kaku høre at Einstein var død, og at han ikke hadde rukket å fullføre sitt siste manuskript. Kaku ble besatt.
And that book was to be the theory of everything. An equation perhaps no more than one inch long that would allow us to “read the mind of God”. Well, I was fixed. I was fascinated. I had to know what was in that book.’
Siden biblioteket ikke hadde bøker som kunne forklare disse avanserte spørsmålene for en åtte år gammel gutt, så leste Kaku science fiction i stedet, og han startet med nevnte Lyn Gordon.
‘It’s all there in the original Flash Gordon series: ray guns, invisibility, extra-terrestrial civilisations, nuclear energy.’
Derfor er Kaku overbevist om at science og science fiction henger sammen. Også cyberspace ble først forutsett i sci-fi-litteraturen.
Strengteorien som Kaku har spesialisert seg på har som mål å løse ett av de store problemene innen teoretisk fysikk: Å forene kvantemodellen med den generelle relativitetsteorien for å finne den endelige «teorien om alt». Han vil altså fullføre oppgaven til sitt forbilde Einstein.
I sin nye bok, Quantum Supremacy, tar Kaku for seg kvantefysikken og hva slags datamaskiner som kan skapes. Det er spennende og skremmende muligheter. Kaku mener at hvis man lykkes med å utvikle datamaskiner basert på kvanteteori så vil den digitale revolusjonen se ut som en dråpe i havet.
‘Everything,’ he says, ‘everything about the economy, medicine, warfare – everything is going to be turned upside down.’
Årsaken er at kvantefysikken åpner for datamaskiner med nesten uendelig mye større kapasitet.
Digitale datamaskiner bruker bits, enkelt og greit de to sifrene 0 og 1. Men en kvantebasert datamaskin vil bruke qubits, som består av elektroner og bølgene mellom elektronene.
Arbeidet er i gang, og utviklingen går raskt.
To give a sense of how fast that scales, in 2019 Google reported that its 53-qubit Sycamore computer could solve in 200 seconds a mathematical problem that would take the fastest digital computer 10,000 years to finish. Last year, IBM unveiled a 433-qubit quantum computer. The 1,121-qubit follow-up is due any day, and it hopes to have a 4,000-qubit version working by 2025.
Massive problemer gjenstår, som at disse kvante-maskinene kun fungerer i rom som er i nærheten av det absolutte nullpunkt, som er på 273 minusgrader. Enhver forstyrrelse vil ødelegge nåtidens kvante-maskiner.
‘Somebody’s burping. Somebody’s jumping up and down. A car backfiring a block away would ruin a quantum calculation.’
Men hvis utviklingen fortsetter vil verden endres. En kvantebasert datamaskin kan skape kjemiske reaksjoner uten å trenge kjemikalier, sier Kaku. Elektronene er nøkkelen.
‘Because that electron gives you cancer, gives you wellbeing, gives you solar energy, gives you fusion power. Mother Nature is quantum mechanical. The universe is in some sense a quantum computer.’
Nåtidens forskning består i stor grad av at man utformer en hypotese, så fortsetter man med prøving og feiling. En datamaskin basert på kvantefysikk vil forandre alt. Vi vil umiddelbart få svarene på kompliserte spørsmål. En pandemi kan oppdages flere år før den slår til. Kreft kan oppdages behandles lenge før kreftcellenerekker å skape svulster.
Mulighetene er på et rent fantasinivå, og derfor er besettelsen om kunstig intelligens egentlig bare småtteri i forhold til dette. For selv om de positive mulighetene er nesten uendelige, så gjelder dette også for de negative og mer skremmende mulighetene.
For noen vil være først ute, og da vil disse få utvalgte være så overveldende mektige at de kan ta kontroll over hele verden. Siden en stor andel av de som utformer akademiske, forretningsmessige og politiske eliter fremstår som rene psykopater, er sjansen relativt stor for at tørsten etter makt vil overvinne lysten til å redde verden.
For når Kaku sier at en slik datamaskin kan løse alle tenkelige problemer, så kan den selvsagt også løse krigføring og menneskelig undertrykkelse. Kunstig intelligens vil eksplodere, og man ser for seg en transhumanistisk fremtid.
Alle koder og passord vil umiddelbart avsløres, våre bankkontoer kan tømmes, alle våre hemmeligheter kan lagres. Selv Orwell kunne ikke fantasere om noe slikt. Som jeg har skrevet om tidligere: Virkeligheten er langt mer skremmende enn dystopiene.
Også Kaku ser bekymringer i den geopolitiske sfæren.
‘Yes,’ he concedes. ‘What branch of the government is most interested in advancements in this technology? It’s the CIA. Government agencies are already beginning to issue statements saying: “Be prepared, start to make changes now in your behaviour, because when this revolution is in full blast, it means that all your secrets can be read by your next-door neighbour.”
Vi er ikke på det punktet ennå hvor vi trenger å bekymre oss for denne teknologien hver dag. Men det kommer, ifølge Kaku.
Hvis ondsinnede makter får kontroll over kvantene, så er den eneste muligheten til å bekjempe dem på at man selv får den samme kontrollen. Det vil altså bli en slags verdenskrig på kvantefysisk nivå, og dette høres ikke spesielt koselig ut.
Man kan også skape en annen type internett basert på laserteknologi, ifølge Kaku. Men også dette krever at man han en kvantebasert datamaskin.
Tidsaspektet er på ti til femten år, mener Kaku.
‘We’re talking about ten, 15 years in the future when quantum computers are so powerful they can break any code. And then, of course, the CIA has a nervous breakdown trying to figure out all the different ways we can use the quantum principle to defeat the quantum principle.’
Boken Quantum Supremacy forklarer dette slik at oss vanlige dødelige kan forstå det meste, og jeg er allerede godt i gang med denne boken, som vel er min tredje Kaku-bok. For til tross for at slike emner er skremmende for en dystopisk anlagt person som undertegnede, er det også voldsomt fascinerende.
Via denne lenken kan du høre Sam Leith i samtale med Michio Kaku. Her sier Kaku om kvanteteoriene at man må ikke bekymre seg over at man tenker for sinnssykt, man må tenke så sinnssyke tanker at de aldri har vært testet tidligere. Kun da vil man ha håp finne frem i den uvirkelige verden som snur opp ned på alt vi har lært tidligere. Multiverset og å befinne seg på ulike steder samtidig er bare starten på kvantefysikken, noe som også er populært i science fiction.
Kjøp «Den døende borgeren» av Victor Davis Hanson som papirbok eller som e-bok!