Majoran Vivekananthan er redaktør i Norges første flerkulturelle avis, Utrop, og har bakgrunn som rådgiver ved Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet og som prosjektrådgiver for Mangfoldsår 2008 ved Kulturdepartementet. 

Vivekananthan, som er bosatt på Sri Lanka, hvorfra han leder driften av avisen Utrop, kommer med mildt sagt oppsiktsvekkende uttalelser om asylsøkere i Oslo.

Redaktøren mener nemlig at når byråd for miljø og samferdsel i Oslo, Sirin Stav fra Miljøpartiet De Grønne (MDG), gjorde kollektivreiser i Oslo og Viken gratis for absolutt alle asylsøkere, så var skaden allerede skjedd.

Vivekananthan tenker da på det faktum at tilbudet allerede har eksistert i omkring ett år, men utelukkende for mennesker som hadde flyktet fra Ukraina.

«Allerede ved innføringen av ordningen reagerte enkelte på forskjellsbehandlingen. De som for eksempel hadde flyktet fra Afghanistan, hadde vær så god å betale for seg om de ville ta bussen. Ellers fikk de gå», skriver Utrops redaktør i en leder.

Vivekananthan utviser et enormt hat i sin leder, og det er tydelig hvem hatet er rettet mot:

De hvite.

«Mye tydet på at mange fant det rimelig å prioritere gratisreiser til dem som kommer fra Ukraina, eller «de hvite asylsøkerne», som enkelte ganske så ubehagelig, men korrekt, poengterte. De som bemerket dette fenomenet, ble i stor grad avfeid med at de var hårsåre, «woke» eller at de manglet forståelse for at det jo «er naturlig å hjelpe dem man ligner på», skriver han.

Men det skal bli verre. Mye verre.

Etter først å ha beklaget seg over at ingen i media lagde store overskrifter rundt det at kun ukrainske flyktninger fikk gratisreiser i første omgang, åpner Vivekananthan en boks som inneholder langt mer enn ormer.

«En av forskjellene på behandlingen av jøder under krigen og måten enkelte asylsøkere i Oslo og Viken – gjerne dem fra Afrika og Asia – er blitt behandlet på det siste året, er at NSB i 2013 hadde vett til offisielt å beklage for egen oppførsel.

Gratis kollektivtransport til alle asylsøkere i Oslo og Viken

Jødenes situasjon under krigen var ikke identisk med for eksempel afghaneres situasjon i Norge i dag, men går man inn i kjernen av sentimentet bak behandlingen begge grupper fikk, finner man skremmende mange fellesnevnere. Mest sentralt: Ideen om at noen mennesker bare er mindre verdt enn andre, og dehumaniseringen av disse – på alle fronter – er viktig for senere å kunne gjøre dem enda større urett.»

Sjokkerende som dette er, har sågar redaktøren i Utrop så lite anstendighet at han forsvarer sin sammenligning på følgende måte:

«Og nei, det er ikke urimelig å trekke paralleller til annen verdenskrig. Det må bli slutt på at å trekke disse parallellene skal være tabu. Noe man liksom bare ikke kan gjøre fordi grusomhetene fra den gangen overgår alt annet og derfor kun kan eksistere alene i et vakuum i historiebøkene. Noe vi liksom skal legge hodet på skakke og høre historier om – før vi grøsser på ryggen, reiser oss og går videre i våre egne liv», skriver han.

Men det verste står fortsatt igjen.

Vivekananthan evner på en uvirkelig måte å mene at jøder og andre som mistet livet under 2. verdenskrig, ville ha vært lettet om de kunne fått oppleve hans sammenligning med at alle asylsøkere i Oslo først fikk gratis kollektivtilbud ett år etter at «hvite ukrainere» fikk det.

«Jeg velger å tro at de mange som mistet livet på de mest grusomme måter under annen verdenskrig, ville kjenne på et snev av lettelse fra sine graver dersom de, om ikke annet, fikk oppleve av vi som lever i dag, evner å trekke paralleller og slik se hvordan historien fra den gangen fortsatt har relevans. Det er først da at vi virkelig tar jødeforfølgelsen på alvor.»

 

Kjøp Jean Raspails roman «De helliges leir»!  Du kan også kjøpe den som e-bok.

 

Kjøp Paul Grøtvedts bok!

 

Kjøp «Mesteren og Margarita»!

 

Kjøp Susanne Wiesingers bok «Kulturkamp i klasserommet»!  Du kan også kjøpe den som e-bok.

 

Kjøp e-boken av Kent Andersen her!

 

Kjøp «Usikker vitenskap» av Steven E. Koonin som papirbok og som e-bok.

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.