Islamismens kår: 85 prosent lever i fattigdom i Afghanistan

Muslimsk bønn på gaten i Kabul, Afghanistan, 21. april 2023. Foto: AP Photo/Ebrahim Noroozi

Innføringen av strengt islamsk styre i Afghanistan har gjort vondt verre for befolkningen. Nå slår FN alarm om at hele 85 prosent lever i fattigdom i landet.

Dobbelt så mange afghanere lever i fattigdom under Taliban-styret som under den forrige regjeringen. Kvinner utenfor arbeidslivet forsterker nøden, advarer FN.

Fasiten etter bare kort tid med islamsk styre (siden 2021) er klar: Det økonomiske, sosiale og politiske forfallet er omtrent så totalt som det kan få blitt.

NTB-Nina Haabeth melder om saken.

Det finnes ingen ferske folketellingsdata for Afghanistan, men FNs utviklingsfond (UNDP) går ut fra et befolkningsestimat på 40 millioner.

Når rundt 34 millioner afghanere nå lever i fattigdom, utgjør det altså rundt 85 prosent av nasjonens innbyggere. Knapt noe land i verden er i tilsvarende tragiske situasjon (bortsett fra Nord-Korea, som er i bunn på de fleste statistikker som har å gjøre med befolkningens levekår).

UNDP har nylig utgitt rapporten, Afghanistan socioeconomic outlook 2023. Rapporten viser at dersom jenter også framover forhindres i å ta utdanning og kvinner nektes å ta arbeid, vil utsiktene for en bedring i situasjonen være svært dårlige.

Man kunne også sagt det på denne måten: Så lenge landet har et islamistisk styre, vil situasjonen vedvare og bare forverres.

I det hele tatt er forholdene svært dårlige for Afghanistans kvinner, på mange måter. FN opplyser at 80 000 husholdninger i Afghanistan er tvunget til å gifte bort sine døtre tidligere enn planlagt for å mestre fattigdom.

Afghanere er også tvunget til å selge sine hjem, sine landområder og andre eiendeler som kan gi dem livsnødvendig inntekt.

På randen av kollaps

Rapporten beskriver hvordan Afghanistans økonomi sank med dramatiske 20,7 prosent etter Talibans maktovertakelse i 2021. Det har gjort landet til et av de aller fattigste i verden.

UNDP beskriver hvordan situasjonen ble forverret med maktovertakelsen i august 2021, og de negative konsekvensene av pandemien og den alvorlige tørken som rammet landet i fjor.

Svært mange av innbyggerne har nå ikke tilgang til grunnleggende tjenester.

Selv om det er noen tegn på bedring, som en relativt stabil valutakurs, en økning i eksport, økende etterspørsel etter arbeidskraft og dempet inflasjon, anslår ekspertene at BNP gikk ytterligere ned med 3,6 prosent i 2022.

– Det var den utenlandske bistanden på 3,7 milliarder dollar i 2022 som bidro til å avverge den totale kollapsen i Afghanistan, understreker UNDPs representant i Afghanistan Abdallah Al Dardari.

Elendige utsikter

UNDP anslår at brutto nasjonalproduktet i Afghanistan i år kan øke med 1,3 prosent dersom den utenlandske bistanden fortsetter på et nivå på 3,7 milliarder dollar.

Utsiktene for økonomisk oppgang er imidlertid fortsatt svake på lang sikt, spesielt hvis utenlandsk bistand holdes tilbake som følge av Talibans politikk.

– Det vil heller ikke være noen bærekraftig bedring uten aktiv deltakelse fra afghanske kvinner på arbeidsmarkedet, påpeker UNDPs regiondirektør for Asia og Stillehavet, Kanni Wignaraja. Hun påpeker at Afghanistan er avhengig av at jenter får utdanning og at kvinner får jobbe hvis landet skal oppleve noen framgang.

Til det trengs det antagelig et regimeskifte.

Støtten holdes igjen

FN opplever at donorland er blitt svært tilbakeholdne med å gi bistand til Afghanistan. FN har bare fått inn rundt 5 prosent av de 4.6 milliarder dollar de har bedt om.

– Hvis utenlandsk bistand blir redusert i år, vil Afghanistan virkelig kunne falle ned i avgrunnen, understreker Al Dardari.

I desember i fjor la Taliban ned et forbud mot at frivillige organisasjoner ansatte afghanske kvinner. Det førte til at mange organisasjoner innstilte sine aktiviteter i landet.

Etter mye press og forhandlinger, ga Taliban dispensasjon til de som jobber i helsesektoren. Men UNDP opplyser at rundt 150 frivillige organisasjoner har suspendert hele eller deler av arbeidet sitt på grunn av forbudet.

Kvinnene en ressurs som ikke brukes

Bistandsorganisasjoner understreker at de trenger kvinnelige arbeidere for å hjelpe til med å komme i kontakt med og støtte afghanske kvinnelige mottakere over hele landet.

– Forbudet har svært negative konsekvenser, fortalte Dardari på en pressekonferanse under lanseringen av rapporten nylig.

– Hvis vi ikke kan bruke kvinner, hvem kan da banke på dørene og gi støtte og snakke med afghanske kvinner i hjemmene deres?

I begynnelsen av april opplyste FN at Taliban også hadde beordret dem til å stenge alle afghanske kvinner ute fra FN-kontorene i landet.

FN måtte derfor be alle afghanske ansatte, både menn og kvinner, om å holde seg borte fra kontorene.

– Nå må de jobbe hjemmefra, men de vil fortsette å være FN-ansatte og vil fortsette å få betalt, opplyser Dardari.

Taliban-regimet vil ikke endre kurs

Ordren var den siste i en rekke begrensninger på kvinners frihet siden 2021.

Og foreløpig ser Taliban ikke ut til å ville endre kurs.

Talibans øverste leder Haibatullah Akhundzada understreket i forbindelse med den muslimske høytiden Eid al-Fitr, at Afghanistan er afghanernes ansvar.

– Vi bør ikke stole på andre, sa han, ifølge nyhetsbyrået AFP.

Dermed dømmer han landets befolkning til å forbli i den håpløse hengemyra man nå befinner seg i.

Les også: