Woke aktivister maser ustanselig om «equity». I stedet for gammeldagse tanker om like rettigheter for alle, så jakter man nå etter like resultater for alle.

Dette fører oss rett inn i en dystopisk fremtid, og USA leder an, særlig i skoler og akademia. Men resten av samfunnet lar seg smitte.

Diversity, Equity, and Inclusion (DEI) er nå fremmet av de aller fleste store selskaper, også her i Norge. Dette har Document omtalt gjentatte ganger.

USAs konstitusjon erklærte at alle mennesker er skapt like, men dette betydde ikke at resultatene man oppnår i livet skal skilles fra evner, innsats, tilfeldigheter og livsvalg. Men i dag krever feminister og fagforeninger likelønn, siden lik lønn for likt arbeid ikke er godt nok: Kvinner skal tjene like mye som menn, uansett yrkesvalg, arbeidstid og andre prioriteringer. Samtidig er det ingen som klager på at kvinner mottar mer i pensjon, mer i sosiale stønader og er syme oftere, selv om man utelukker naturlige årsaker som barnefødsler.

Samtidig klarer vår såkalte elite ikke å definere hva en kvinne egentlig er!

En av de første som forsto hvilken fare de postmoderne idéene utgjorde var den amerikanske forfatteren Kurt Vonnegut, skriver Jack Miller i RealClear Wire. Det er verdt å merke seg at Vonnegut var selverklært humanist og sosialist, men han så allikevel hvilken trussel de mest ekstreme sosialistiske tankene utgjorde.

Hvis alle skal oppnå det samme, så må alles prestasjoner reduseres til det laveste nivået.

In his 1961 short story, “Harrison Bergeron,” Vonnegut imagined a society with perfect equity. “Nobody was smarter than anybody else,” the narrator says. “Nobody was stronger or quicker than anybody else.”

De sterke må påføres handikapp, elegante ballettdansere må hindres så de blir like uelegante som alle andre. De vakre må bli like stygge som de aller styggeste. Friske må bli syke, alt skal utjevnes, og da må all skjønnhet jevnes med jorda.

The push for “equity” in American society today resembles Vonnegut’s dystopia – but nowhere more dangerously than in the education system.

DEI-byråkratene dominerer barneskoler, high schools og akademia. Ingen skal få honnør for å være en dyktig elev, dette reduserer equity. Undervisningen tilpasses kun de svakeste elevene, slik er det også i Norge. Dyktige elever sviktes totalt i det ubrukelige sosialdemokratiske skoleverket.

Som en elev nylig fortalte Wall Street Journal:

– There are some people who slow down the pace because they don’t really do anything and aren’t looking to try harder.

Samtidig presser kineserne sine barn og unge gjennom STEM-fagene, og ingen studerer queer studies, kritisk raseteori eller annet sludder. Skolens forfall blir den vestlige sivilisasjonens undergang.

Equity innføres for å sørge for at «mangfoldet» hylles, men kun deler av mangfoldet. Her skal mørkhudete amerikanere, latinos og muslimske elever presses opp, mens jøder og kinesere, som gjør det svært godt på både skoler og universiteter, skal presses ned. En hvit gutt fra arbeiderklassen har nesten ingen sjanse i dette sinnssykt urettferdige spillet.

Er det riktig at såkalt sosial rettferdighet skal utrydde individuell rettferdighet på skolen? Jeg er ikke i tvil om hva jeg selv mener om saken.

Biden-regimet kjører på, og bruker føderale penger som pressmiddel.

For example, the Department of Education’s 2022 Equity Agency Plan goes so far as to connect DEI policies directly to federal funding for local schools.

Noen få, ubrukelige studenter belønnes av dette fokuset på equity, mens millioner av vanlige, hardtarbeidende elever og studenter forstår at deres innsats ikke spiller noen rolle.

Det sosialistiske aspektet er åpenbart, og da forstår man hvor endestasjonen er.

Socialist regimes in Russia, Venezuela, Cuba, and so many other places show that radical egalitarianism simply does not work.

Håpet eksisterer, siden stadig flere amerikanske foreldre gjør opprør. Hjemmeskole blir vanligere, men dette er ikke en mulighet for alle. Kampen må utkjempes i skolestyrer og overfor politikere.

De fleste amerikanere støtter like lover og like muligheter for alle. Men samtidig er den amerikanske drømmen bygget på at innsats, guts og hardt arbeid skal lønne seg. Equity tar livet av den amerikanske drømmen, som har vært under knallhardt press helt siden 60-tallet, og i dag nesten er helt avviklet.

Equity, as activists preach it, trades away this American heritage for abstractions and fantasies. Americans should instead hold fast to the political principles that have guided us to marvelous success and prosperity for nearly 250 years.

Hvorfor velger man å forkaste den amerikanske suksessen for å bli et nytt Venezuela? Man finner det vanskelig å forstå, men slik er postmodernismen.

Kjøp e-boken av Kent Andersen her!