Det er ikke bare i Norge NRK jobber med å skape fortellingen om at muslimer i landet vårt er ofre for islamofobi, hatprat og diskriminering. Skal vi tro den nye dokumentaren Muslimer i USA på statskanalens nettside, opplever muslimer i USA mer hets nå enn rett etter 11. september-angrepene.

De erfarer fremmedgjøring, avvisning og daglige kamper for å beholde troen på både islam og den amerikanske drømmen.

Den modige og prisvinnende filmskaperen Deeyah Khan oppsøker tilhengere av Trumps antimuslimske retorikk, forteller NRK – og dem som på ulike måter har blitt ofre for den.

Samtidig tjener Donald Trump på anti-muslimsk retorikk, blir vi fortalt.

Deeyah Khan er født i Norge. Moren er afghaner og faren pakistansk. Dokumentaren er laget i 2020, men vi kan ikke huske å ha sett den på nettsiden tidligere.

Det følgende er kritikk av NRKs publisering og promotering av Khans dokumentar. Deeyah er tydeligvis en dyktig filmskaper, men sett fra USA gir den nok et skjevt bilde av landet vårt, så skjevt at vi som bor her, ikke kjenner oss igjen.

Statskanalen er kjøpt og betalt av politikerne, og den norske stat og nordmenn er tvunget til å bære en stor del av regningen. Det er urettferdig at de skal sponse propaganda fra venstrevridde aktivister på Marienlyst som stadig fremmer et rosenrødt bilde av islam og muslimer i offerrollen, mens alle andre religioner og folkeslag kommer i skyggen. Inkludert vår egen kristendom.

Dokumentaren er ikke tilgjengelig i USA, men traileren på YouTube, oppsummeringen og tittelen, gir oss et bilde av hva Muslim in America: Trump’s Legacy of Fear handler om.

Det er uten tvil et ensidig bilde av Amerika, hvor Khan har reist rundt og plukket ut amerikanske muslimer og hvite ekstremistgrupper vi aldri har hørt om og som passer inn i den fortellingen hun ønsker å fremstille.

En perfekt historie for den islamvennlige statskanalen, som fremstiller alle muslimer i offerrollen.

Muslim in America: Trump’s Legacy of Fear | Women Make Movies | Trailer

One Eyed Journalism har anmeldt «Muslim in America»-dokumentaren på IMDb og skriver blant annet at det er standard i politisk journalistikk at du bare ser på den siden av spørsmålet som passer deg, og dette er et veldig overfladisk nivå for spørsmålet om islam i Amerika (og Vesten generelt).

Den setter søkelys på individuelle muslimer som har tiltrukket seg ubehagelig oppmerksomhet fra hvite amerikanere. Det er selvfølgelig ikke bra, men dokumentaren tar ingen hensyn til de ideologiske trekkene i islam som rettferdiggjør angst, skriver den «enøyde journalisten».

Oppsummeringen av dokumentaren på YouTube, litt forkortet:

Siden 2015 har anti-muslimske hatgrupper, konspirasjonsteorier og hatforbrytelser økt i USA. Deeyah Khan utforsker sammenhengen mellom denne økningen i hatdrevne hendelser og statsstøttet rasisme og undersøker hvordan det er å være muslim i et land der mange føler at de ikke hører hjemme.

Filmet før og under koronavirus-pandemien og George Floyds død, møter Khan vanlige muslimer hvis liv har blitt knust av vold og intoleranse, aktivister som prøver å bekjempe en økende bølge av hat, væpnet milits som tror islam infiltrerer USA, og lovgivere som selv har vært målet for ondskapsfull retorikk, som Minnesota-kongresskvinnen Ilhan Omar.

Deeyah søker å komme til hjertet av den muslimske opplevelsen – og gi et levende innblikk i opplevelsene av fremmedgjøring, avvisning og de daglige kampene for å beholde troen på både islam og den amerikanske drømmen.

Å være muslim i dag føles som å ha en skyteskive på ryggen

Traileren begynner med kongresskvinnen Ilhan Omar, som sier at å være muslim i dag føles som å ha en skyteskive på ryggen. Intetanende seere som ikke kjenner Omars retorikk og skandaler, vil få inntrykk av at den første muslimske kongresskvinnen i USA er utsatt for systematisk rasisme.

Sannheten er at Ilhan Omar har en lang historie med kontroversielle uttalelser som er både antisemittiske og antiamerikanske. Det har i tillegg vært mange andre kontroverser rundt Omar; for mange til å kunne nevnes her.

Hun har Demokratene, CAIR og ACL på sin side. Si imot Ilhan, og du møter anklager om islamofobi. Hun kan og vil ødelegge din karriere, som mange før henne. Hun er muslim og vet at hun har makt til å få den hvite rase til å bøye seg i støvet.

Hun er In Your Face provoserende. Fordi hun kan.

Selv om NRK og andre medier i Norge jobber hardt for å fremstille et intolerant USA, er de fleste amerikanere fordomsfrie og imøtekommende, og de elsker immigranter som verdsetter landet deres og respekterer Amerikas tradisjoner og levemåte. Amerika ville ellers ikke kunnet bli en melting pot som fungerer så bra som den har gjort.

Det var en gang da immigranter kom hit og spurte hva de kunne gjøre for dette landet, ikke hva landet kunne gjøre for dem. Norskamerikanere gjorde akkurat dét. Jeg er stolt av det fotavtrykket våre flotte forfedre har etterlatt seg i USA.

Ilhan Omar ble tatt inn i varmen da hun og familien flyktet fra et krigsherjet Mogadishu. Hun har opplevd den amerikanske drømmen og blitt valgt inn til det høyeste vervet en utlending kan få, men har ikke vist noe annet enn avsky for Amerika.

En annen muslimsk kvinne, derimot, Ayaan Hirsi Ali, også hun fra Mogadishu, elsker landet som tok henne inn i varmen. Ayaan er ikke med i dokumentaren, og ville heller ikke ha passet inn i Khans og NRKs fortelling.

Hvis det er en muslim som har vært diskriminert i både USA og Europa, er det Hirsi Ali. Dødstrusler og ondskapsfull retorikk har kommet fra bokstavtro muslimer og islamofile venstreradikale, dem som elsker Ilhan Omar.

Sommeren 2020 – The Summer of Love – rundt den tiden da Khan filmet i USA, ble Ayaan Hirsi Ali intervjuet om Ilhan Omar etter at kongresskvinnen oppfordret til å demontere det undertrykkende systemet i USA. Ali påpeker at det virkelig får oss til å lure når en kongressrepresentant i USA vil demontere hele greia:

– Hvorfor flykte fra Mogadishu, hvorfor flykte fra anarki, hvorfor flykte fra undertrykkelse – og så komme til USA og gjøre ditt beste for å omskape Minnesota og USA til Mogadishu? Dét er en av tingene jeg vil spørre henne om, sa Hirsi Ali.

Den tapre forkjemperen for kvinners rettigheter kaller Ilhan Omar en høylytt minoritet som ikke søker løsninger på systemet USA har, men heller demonterer et system hun er lidenskapelig imot.

I agree! https://t.co/3m04Es8OKf

— George Zarubin (@GeorgeZarubin) July 10, 2020

Ilhan Omar er ikke noe offer. Hun fortjener ikke sin stilling i Kongressen, men det gjør Ayaan Hirsi Ali. Omar har selv forårsaket det Khan kaller for ondskapsfull retorikk og benytter seg av samme ondskapsfulle og rasistiske retorikk som hun beskylder andre for å bruke.

Ingen benekter at muslimer opplever hets og rasisme. Det gjør alle raser – også vi hvite, men dét er det ingen som vil snakke om. Mens Khan og NRK svartmaler muslimers daglige kamp, er de faktisk den minoriteten i USA som opplever minst hets, og siden vi snakker om Ilhan Omars antisemittisme, kan vi se på tall om hatkriminalitet i USA.

Mark J. Perry ved American Enterprise Institute har ikke bare sett på tallene, men han har analysert dem.

Hvilke medlemmer av følgende grupper blir mest sannsynlig offer for hatkriminalitet? spør Perry. Muslimer, svarte eller jøder?

Basert på mediedekningen vil du sannsynligvis svare muslimer eller svarte.

Perry har gjort et Google-nyhetssøk på begrepet «hatforbrytelser» sammen med navnet på hver av disse tre gruppene. Han fant nesten 300.000 resultater for hatkriminalitet mot svarte, nesten 90.000 for muslimer, og bare 67.000 resultater for hatforbrytelser mot jøder.

Men hatkrimdata fra FBI viser noe helt annet

Tallene som Perry har sett på, er fra 2019, og siden da har hatkriminaliteten mot jøder økt. Vi har dekket dette tidligere på Document. Bare i New York har antisemittiske hatforbrytelser økt med 125 prosent i 2022, og bare tre prosent av overgrepene er begått av hvite personer. Sytten prosent av overgrepene er begått av muslimer, som utgjør én prosent av befolkningen.

Les også: 

For andre minoriteter er jøder fritt vilt i New York City – Document

Vil vi få se en dokumentar om dette på NRK?

FBIs hatkrimdata for 2019 avslører at det var 2391 svarte ofre for hatforbrytelser, 1032 jødiske ofre og 227 muslimske ofre. I et land med over 330 millioner mennesker er det 227 muslimske ofre?

Perry har justert tallene for befolkningen i hver gruppe, og raten for ofre for hatkriminalitet per 100.000 innbyggere i hver gruppe er: 13,8 for jøder, 6,3 for muslimer og 5,4 for svarte.

Derfor var det 2,6 ganger mer sannsynlig at amerikanske jøder, heller enn svarte, ble offer for hatkriminalitet i 2019, og 2,2 ganger mer sannsynlig enn at en muslim skulle bli offer for hatkriminalitet.

Perry har også sett på FBI-tallene for antireligiøse hatforbrytelser. Av de 1715 ofrene for hatforbrytelser på grunn av religion var 60 prosent av ofrene jøder og 13 prosent muslimer. Han fant også at det var flere antireligiøse hatforbrytelser mot jøder (1032) enn tilfeller av hatforbrytelser mot alle andre religiøse grupper til sammen (683).

Uten justeringer for befolkningen var det 4,5 ganger flere jødiske hatkriminalitetsofre (1032) i 2019 enn muslimske ofre (227). Og likevel er det 33,7 % flere medieoppslag om hatforbrytelser mot muslimer enn nyhetsoppslag om hatforbrytelser mot jøder.

Perry spør om det er rettferdig å si at hatforbrytelser mot jøder rutinemessig er underrapportert av media i forhold til rapportering om hatforbrytelser mot svarte og muslimer.

Kanskje vi burde stille NRK det spørsmålet.

The Muslim Ban – Trumps rasistiske muslimske reiseforbud 

Ifølge dokumentaren er det Trumps antimuslimske retorikk og hans tilhengere av denne retorikken som er skyld i økningen av hets mot muslimer. Trumps reiseforbud, eller Muslim Ban, er en av årsakene.

Som alt annet når det gjelder Trump, ble det tatt ut av kontekst. For det første gjaldt det en håndfull av muslimske land, ikke alle femti. For det andre bygde hans Executive Order 13769 på Obama-administrasjonens reiseforbud som gjaldt muslimer, og handlet om å beskytte landet mot islamske terrorangrep.

Trumps retorikk var ikke pakket inn i politisk korrekt svada slik som fra two faced Obama, men begrunnelsen for reiseforbudet var den samme: å forhindre terrorangrep på amerikansk jord.

Det var en grunn til at Obama ble kalt deporter-in-chief, men det har Demokratene glemt, skrev Michael Sainato i The Observer i 2017.

Den 28. januar 2017 signerte Trump en presidentordre som nektet innreise i 90 dager til USA for personer fra Irak, Iran, Syria, Jemen, Sudan, Libya og Somalia. Reiseforbudet var midlertidig og omhandlet å beskytte nasjonen mot islamske terrorister.

Forbudet var iverksatt i av Barack Obamas administrasjon. I desember 2015 signerte Obama loven Visa Waiver Improvement Program and Terrorist Travel Prevention Act, som utpekte de samme landene som bekymringsområder.

Obama ble kritisert av antirasister for åpenbar profilering og stereotypier om at arabere er terrorister og begår terrorhandlinger, mer enn andre folkeslag. I 2016 ble BBC-journalist Rana Rahimpour forhindret fra å reise til USA fordi hun ble født i Iran. Hun ble offer for Obamas reiseforbud.

Glemt er også Obamas seks måneders forbud mot flyktninger fra Irak i 2011. Det var på grunn av to flyktninger i Kentucky som ble avslørt for å ha kjempet mot amerikanske soldater i Irak. Ifølge ABC News påvirket flyktningforbudet mange som heroisk hadde hjulpet amerikanske styrker med etterretning og som tolker. En iraker som hadde hjulpet amerikanske tropper, ble myrdet før flyktning-søknaden hans kunne behandles.

Venstresiden ignorerer i stor grad Obamas utenriks- og immigrasjonspolitikk og setter søkelys på Trumps i en kultisk besettelse for å felle hans presidentskap, skriver Sainato.

En kultisk besettelse beskriver like godt norske medier og NRKs evinnelige forkynnelse av islam. Dokumentaren Muslim i USA slår to fluer i ett smekk for statskanalen. De kan nok en gang fremstille muslimer i offerrollen, og gi Donald Trump skylden. En vinn-vinn–situasjon for de blodrøde på Marienlyst.

Vi hører sjelden at Obama var kjent som deporter-in-chief og utviste 2,5 millioner mennesker fra USA mellom 2009 og 2015. Det som nå er kjent som sanctuary cities, hvor illegale kan søke ly uten å bli forfulgt av myndigheter, var svaret på Obamas immigrasjonspolitikk. Hans politikk var hatet av aktivister for immigrasjon uten grenser, de samme hysteriske vi ser i Norge – med NRK i teten.

Som Mark Perry nevnte ovenfor, er hatforbrytelser mot jøder underrapportert i forhold til hatforbrytelser mot svarte og muslimer. Vi vet ikke helt hvorfor – men innerst inne gjør vi det. Jobben vår er derfor enda viktigere.

Som alle andre immigranter har muslimer vært en del av USA, men det var etter den nye immigrasjonsloven fra 1965 at et større antall muslimer begynte å emigrere til Amerika sammen med mange andre innvandrere med forskjellig bakgrunn.

Vi som selv er immigranter i USA og har vært her lenge, har observert at muslimer skiller seg ut fra «oss» andre. Høylytt som Hirsi Ali sa om Ilhan Omar er en av tingene som kommer i tankene, og det er mildt sagt. Men uten å gå inn på det, er det bedre å la Ayaan Hirsi Ali si sin mening om hun mener muslimer er offer i USA – eller i Europa.

NRK er selverklærte champions når det gjelder mangfold. Vi gleder oss til Ayaan Hirsi Ali blir invitert av statskanalen, så nordmenn kan få et litt mer balansert bilde av muslimer i Amerika.

Kjøp Susanne Wiesingers bok «Kulturkamp i klasserommet»!  Du kan også kjøpe den som e-bok.

Kjøp Jean Raspails roman «De helliges leir»!  Du kan også kjøpe den som e-bok.\

Kjøp «Den døende borgeren» av Victor Davis Hanson som papirbok eller som e-bok!