Skiftende norske regjeringer og stortingsflertall har i flere tiår bevisst arbeidet for å øke klasseforskjellene. De styrende eliter hevder å arbeide for reduserte forskjeller, men den praktiske politikken resulterer i det motsatte.

Vei- og bilpolitikken er et godt eksempel på at fattigfolk bærer en økende del av de velståendes byrder. Folk som har råd til å kjøpe nye elbiler, passerer bomstasjoner med lavere sats, opplever mange steder rimeligere ferjebilletter og kan i mange byer parkere gratis. Og nye elbiler sponses av staten gjennom reduserte avgifter. 

De som derimot ikke har råd til Tesla, henvises til å kjøre i gamle biler, betale Europas høyeste drivstoffavgifter og full pris i veibommer, på ferjer og parkeringsplasser. Folk i Ryfylke som kjører fossilbil i Ryfast-tunnelen til daglig arbeid på Nord-Jæren, må for eksempel ut med 6000 kroner måneden for å pendle.

En spørreundersøkelse som InFact gjorde på oppdrag fra KNA, viser at mer enn hver fjerde bilist i løpet av det siste året er tvunget til å redusere fritidsaktiviteter for seg og familien som følge av drivstoffprisene. Slik spisses klasseforskjellene – som tilsiktet.

De siste dagers ordskifte i offentligheten om forbruk av kjøtt fra storfe, sau og geit, gir klasseskillene en ny dimensjon. Under påskudd av at rødt kjøtt er helseskadelig og miljønedbrytende tas det til orde for at folk bør pålegges å redusere kjøttforbruket.

Fredrik Solvang introduserte Debatten torsdag ved å hevde at forskerne – bestemt form flertall – har gitt et kostråd om at folk bør begrense kjøttforbruket til 350 gram i uken. Det tilsvarer to hamburgere i uken eller to daglige skiver okserull på brødskiven. 

Problemet med denne «tenk på et tall»-leken er at påstanden ikke er sann. Forskere og eksperter er langt fra enige. De er tvert imot sterkt uenige seg imellom. Norske og svenske forskere har trukket seg fra en nordisk ekspertgruppe som følge av at bestilte konklusjoner er trukket på forhånd og at arbeidet baseres på uvitenskapelige metoder.

For å nå de absurde målene, vil myndighetene måtte avgiftsbelegge okse- og sauekjøtt. Dette er allerede foreslått av Venstre, det mest usosiale partiet nordmenn har opplevd på et halvt århundre. Da får bare velstående råd til kjøttkaker og fårikål. Fattigfolk får nøye seg med kneippbrød, grøt og kålstuing uten kjøtt.

Statssekretær Ole Henrik Bjørkholt i Helse- og omsorgsdepartementet fremholdt i Debatten at kostholdsråd må være faktabaserte. Det er vi enig i. Å slippe alskens fantaster til under dekke av ekspert-titler hører ikke hjemme i et opplyst demokrati.

Det er utmerket at folk spiser mer frukt og grønt – og mindre kjøtt. Det viktigste er å ha et variert kosthold hvor kjøtt, fisk, meieriprodukter og grønnsaker inngår i en helhet. Men poenget er at dette må folk få avgjøre selv. Veganere og vegetarianere får nøye seg med sitt eget kosthold – og la være å diktere andres matsedler. Kjøttforbruket er nå tre ganger høyere enn for to generasjoner siden, men samtidig lever folk i gjennomsnitt 15 år lenger. Kjøtt er følgelig ikke så dødelig som fantastene vil ha det til.

Ekstremistenes råd om kosthold betyr enda mer importert mat fordi en så liten del av norsk matjord og norsk klima er egnet for annet enn å produsere gras, men som blir til menneskemat fordi krøtter spiser gras og gir oss kjøtt og melk. Oppskriften er altså å la norsk kulturjord gro igjen for i stedet å ta til oss mat som andre rundt om i verden trenger.

Kjøtt er klassekamp – slik bilavgifter og drivstoffpriser er det. De skravlende klasser gjør stadig nye fremstøt for å øke forskjellene blant folk.

Kjøp «Usikker vitenskap» av Steven E. Koonin som papirbok og som e-bok.

Kjøp «Den døende borgeren» av Victor Davis Hanson som papirbok eller som e-bok!