Natos generalsekretær Jens Stoltenberg, fredag 21. april 2023.Foto: AP Photo/Matthias Schrader
Nato-landene og allierte har gitt 1.550 pansrede kjøretøy og 230 stridsvogner til Ukraina, ifølge Jens Stoltenberg. Det meste av dette skal nå være på plass i landet.
Det er en temmelig stor logistikkoperasjon å forflytte nær 1.800 tunge stridskjøretøy fra ulike Nato-land og til Ukraina. Nå skal imidlertid denne jobben i stor grad være gjort.
Materiellet er på plass ulike steder i Ukraina, der det drives videre trening og opplæring på det som er vesentlig mer avansert utstyr enn ukrainerne fra før er vant med. Det er uklart når det skal settes inn ved frontene.
NTB-AFP-Reuters melder om saken torsdag formiddag.
– Mer enn 98 prosent av kampkjøretøyene som er lovet til Ukraina, er levert, sa Nato-sjef Stoltenberg da han snakket på et pressemøte sammen med Luxembourgs statsminister Xavier Bettel torsdag formiddag.
Stoltenberg mener at Ukraina nå har kapasitet til å gjenerobre territorium som er okkupert av russiske styrker.
– I tillegg har Nato trent og utstyrt mer enn ni nye ukrainske panserbrigader. Dette vil sette Ukraina i en sterk posisjon til å fortsette å ta tilbake okkupert territorium, sa han.
En brigade består vanligvis av noe mellom 3- og 5.000 personer.
Ukraina ba opprinnelig om å få minst 300 stridsvogner fra Natos medlemsland, så det mangler noe i forhold til det.
– Godt nytt
Nato-sjefen tok også opp onsdagens telefonsamtale mellom Kinas president Xi Jinping og hans ukrainske motstykke Volodymyr Zelenskyj.
Det var første gang de to statslederne snakket sammen siden Russlands fullskala invasjon i februar i fjor. Zelenskyj har lenge uttalt at han har ønsket en slik samtale.
– Telefonsamtalen er godt nytt, men det endrer ikke det faktum at Kina fortsatt ikke har fordømt Russlands invasjon av Ukraina, sa Stoltenberg.
– Russland vil oppnå sine mål
Også Russland oppgir å være positivt innstilt til Xi og Zelenskyjs samtale, men sier det ikke endrer landets mål i Ukraina. Ifølge Kreml-talsmann Dmitrij Peskov er russiske myndigheter kjent med detaljene i samtalen mellom Xi og Zelenskyj.
– Vi vil ønske alt som kan fremskynde slutten på konflikten i Ukraina, velkommen. Når det gjelder det faktum at de kommuniserte – det er en sak for hvert av disse landene og et spørsmål om deres bilaterale dialog. Men Russland vil oppnå alle målene det har satt seg, sa han på en pressekonferanse torsdag.
Det kan dog synes uklart hva de russiske målene består i. Definisjonene har svingt helt fra invasjonen startet 24. februar.
En del vil mene at målet per nå er redefinert til å prøve å komme seg ut av det hele med et utfall som kan presenteres som «seier» overfor egen befolkning. En fremforhandlet fredsløsning må derfor kunne fungere i en slik sammenheng.
På spørsmål om Russland og Kina hadde diskutert å gjenopprette Ukrainas grenser fra 1991, da Xi var på statsbesøk til Moskva i mars, svarte Peskov:
– Det var ingen diskusjon om det.
Det ville i så fall innebære at Russland skulle trekke seg ut av alle okkuperte områder, inkludert hele Krim og Donbas. Dette er Ukrainas krav, og noe Russland vanskelig kan tenkes å ville gå med på. Noe slikt vil være en rent nederlag som Putin umulig kan svelge.
Partenes utgangspunktet for eventuelle forhandlinger er per i dag så langt fra hverandre at det meste tyder på at krigen dessverre vil fortsette.
En eventuell fredsavtale vil også være avhengig av at Ukraina finner grunn til å tro på at russerne vil overholde den over tid. Per i dag er den tilliten temmelig fraværende i Kyiv.
Les også:
Bestill fra Document forlag:
Kjøp Alf R. Jacobsens politiske bombe «Stalins svøpe: KGB, AP og kommunismens medløpere» her!
Kjøp flere gode bøker fra Document!
Bli abonnent og få tilgang til alle våre saker straks de legges ut:
Husk å støtte Document:
