De fleste har fått med seg at prisen på flyreiser har økt dramatisk etter korona-nedstengingen. Årsaken er ikke at flyselskapene forsøker å hente inn igjen de tapte inntektene, men heller de ekstreme kostnadene som høye energipriser og klimakrav er i ferd med å pålegge flyselskapene. Folk må forberede seg på at tiden for billig masseturisme kan være over. Å fly vil i fremtiden være forbeholdt overklassen, slik også bilkjøring blir.

De høye prisene på flydrivstoff er en del av priseksplosjonen på energi generelt, som igjen er forårsaket av forsøkene på å elektrifisere vestlige land ved hjelp av ekstremt kostbare og ineffektive vindturbiner og solpaneler som skal gjøre kull, olje, gass og uran overflødig. Dette vil aldri fungere, og skaper i realiteten en stadig økende energimangel og etterspørsel etter fossil energi. Russlands krig i Ukraina er også med på å forrykke energiflyten i verden.

Høye drivstoffpriser er ikke kilden til problemene

Flyfabrikkene og flyselskapene i ferd med å utarmes av evig skjerpede utslippkrav for helt harmløs CO2. Politikere med primitiv klimapanikk fører en «klarer-du.den-så-klarer-du-den» utslippskrav-politikk, som til slutt bryter med det som er fysisk mulig. Gjennom de siste 60 årene har jetmotorer blitt stadig mer effektive som en del av skarp og fri kapitalistisk konkurranse: Jetmotorer som bruker mindre drivstoff, gir flyselskapene lavere driftsutgifter, og det er et viktig konkurransefortrinn. Nå blander politikerne seg opp i denne utviklingen med pålegg og krav som bryter med naturlig, ingeniørstyrt teknologisk evolusjon.

Resultatet er fly som Boeing 737-Max, som etter to dødelige havari ble satt på bakken over hele verden i lang tid. Dette flyet er ikke noe flyingeniører hadde lyst til å bygge. Det ble bygget som et svar på meningsløse og politiske utslippkrav. (Slik også bølgen av subsidierte batteribiler er) Og det er bare begynnelsen på «avkarboniseringen» av flytrafikken i ekspressfart. Dette panikkregimet kommer til å koste liv – for i praksis setter politikerne nå klimakrav høyere enn sikkerhetskrav for flyprodusentene.

Stadig nye klimakrav blir innført under radaren

Massehysteriet som driver klimapanikken fremover, representerer altså eskalerende problemer for flyfabrikkene og flyselskapene, og motvinden kommer særlig fra to store politiske endringer i EUs kvotehandelssystem, forkortet til EU ETS:

Flyselskaper må ha nok utslippskvoter til å dekke hvert tonn av plantenæringen karbondioksid som slippes ut i atmosfæren på flyreiser som starter og slutter i innenfor EU og EØS. Akkurat nå får de omtrent halvparten av disse kvotene gratis av myndighetene, men den avtalen avsluttes i 2026, og andelen kvoter flyselskapene må betale for vil stige fra 2024. Det vil i realiteten doble CO2-utgiftene i løpet av bare tre år, noe billettprisene vil reflektere.

Som om det ikke var ille nok har enhetsprisen på karbonkvoter også steget i det siste, og toppet seg rundt 100,- euro ($111) for første gang i slutten av februar 2023. Ifølge Bloomberg ser ikke prisene ut til å synke igjen. En rapport fra Alex Irving, som er europeisk transportanalytiker hos Bernstein, anslår kostnadene for disse endringene til rundt 5 milliarder euro i 2027 for europeiske flyselskaper. Altså 50 milliarder kroner i dyrere flybilletter. Bla opp eller bli hjemme.  

«Forurenser skal betale»

«Polluter Pays» er et prinsipp som ble gjort gjeldende i nasjonalt og internasjonalt lovverk som følge av Rio-konferansen i 1992. Her var Gro Harlem Brundtland sentral som pådriver, og i Norge ble CO2-avgift innført allerede i 1991. Prinsippet innebærer at den som slipper ut miljøskadelige stoffer til jord, luft eller vann, pålegges å betale kostnadene ved rensing eller tilbakeføring til opprinnelig tilstand. Dette er alle despoters drømme-multiverktøy – for hva er miljøskadelige stoffer og forurensing? Det er opp til despotene selv å definere:

Selv om CO2 er plantenæring og så harmløs at vi lar barn drikke Donald-brus full av stoffet, blir CO2 nå regnet som farligere enn atomavfall, og kampen mot gassen alle mennesker puster ut 4 prosent av, overskygger alle andre miljøproblemer og økonomiske hensyn. «Forurenser skal betale» er også prinsippet som ligger bak kvelingen av EUs landbruk pga. nitrogenutslipp og metanutslipp. Nå sysler klimadespotene på fullt alvor med å innføre «personlige klimakvoter» som også effektivt kan brukes til å kvele kjøttspising, privatbilisme, bevegelse og flyreiser.

«Polluter Pays» sørger for at kostnaden for å slippe ut ikke-forurensende CO2 i Europa har nær firedoblet seg fra gjennomsnittet i 2019. Og det er bare starten: I løpet av de neste tre tiårene må luftfarten forvandle seg fra en «forurensende» industri til en netto null. Det vil i praksis være umulig, men forsøket kan meget vel knuse både Boeing og Airbus, og bane vei for Kina også her, slik klimakrav har gjort overfor europeisk bilindustri.

Det er verdt å merke seg at flytrafikken har ingen andre forurensingsproblemer enn nettopp harmløse CO2-utslipp. Alt har fungert stadig bedre, billigere, mer effektivt, og viktigst av alt: tryggere. Helt til politikere bestemte at oljealderen er over, basert på synsing, fanatisme og grådighet.

Det er altså klimahysteriet som driver disse kostnadene og omveltningene frem, basert på at flytrafikk er ansvarlig for 2,5 % av globale CO2-utslipp. Kostnadene er imidlertid helt meningsløse, totalt virkningsløse, fullstendig unødvendige og gjennomgående bortkastet, likevel trumfer klimakravene alle andre hensyn. 

Det hellige målet er «netto null» i flytrafikken innen 2050

Destination 2050 er den europeiske luftfartsektorens plan for å oppnå «netto null» utslipp. Det skal oppnås vet å «investere i fremtidens fly» (som vi altså ikke trenger) og infrastruktur, effektivisere driften og bruke alternativt drivstoff og teknologier for fjerning av karbon (som vi heller ikke trenger). En rapport fra forskergruppene SEO Amsterdam Economics og Royal Netherlands Aerospace Centre, utført på oppdrag fra luftfartindustriens organer, har satt kostnadene for å nå «netto null» innen 2050:

Svaret ble friske  820,- milliarder Euro – eller 9400 milliarder kroner. Og alt dette må til slutt betales av flypassasjerene. Siden det ikke vil være mulig å bruke billige hydrokarboner i fremtiden, omfatter disse planene utvikling og bygging av batterifly, hydbridfly og motorer som kan kjøres på biodrivstoff, syntetisk drivstoff eller hydrogen.

Alt dette er drivstofftyper som må produseres gjennom ekstrem energibruk i sanntid, i motsetning til dagens system hvor energien er produsert og lagret fra naturens side. Ingen kan forklare hvor denne energien skal komme fra, og de nye drivstofftypene vil garantert mangedoble drivstoffregningen. Men i virkeligheten kommer det ikke til å skje, for det man forsøker å få til er litt farligere enn det er umulig.

I praksis innebærer «netto null»-manien å finne opp trafikkflygingen helt på nytt innen bare 27 år, med helt nye flytyper, nye drivstoffsystemer og nye operasjonelle begrensinger. Dette hastverket vil mangedoble både regningen, risikoen og antall flyulykker, men ingen bryr seg om det, for hvis man ikke ofrer passasjersikkerheten kommer jorden angivelig til å gå under i klimaragnarok.

Regnestykket går ikke opp

Begge rapportene konkluderer med at luftfartsektoren ikke vil være i stand til å absorbere disse kostnadene selv. Endringene i EU ETS alene vil redusere driftsresultatet til kontinentets seks største punkt-til-punkt-flyselskaper (Ryanair Holdings Plc, EasyJet Plc, Wizz Air Holdings Plc, Vueling, Eurowings og Transavia) med anslagsvis 77 prosent.  Det betyr høyere billettpriser, noe som igjen betyr at etterspørselen vil synke. Som Irving skriver: «Hvis det var mulig å ta høyere priser uten å ødelegge etterspørselen, ville flyselskapene allerede ha gjort det.»

Flyselskapene ønsker seg naturligvis vekst i passasjerantallet i fremtiden, men spørsmålet er om vekst overhodet er forenlig med ambisjoner om karbonnøytralitet – for selv med dagens passasjertall er ikke regnestykket i nærheten av å gå opp: 

En beregning fra Royal Society indikerte at å møte eksisterende britisk luftfartsetterspørsel med biodrivstoff ville kreve omtrent halvparten av landets landbruksareal. Alle unntatt klimalobbyen skjønner at det er rene eventyr. Dermed er færre flyreiser den enkleste og mest logiske måten å kutte karbonutslipp på. Klimapolitikerne vil det. 

Luftfartindustrien selv har beregnet at i 2050 vil fallet i etterspørselen fra økte drivstoffpriser redusere utslippene med 12 %. Økonomiske tiltak – som forpliktelser om handel med utslipp og investeringer i CO2-fjerning – vil føre til ytterligere 2 % reduksjon sammenlignet med et business-as-usual-scenario. Men ingen vet noenting. Det er ren gjetning.

Luftfartbransjen har seg selv å takke

Det er vanskelig å synes synd på flyindustrien, som er i ferd med å bli spist av egen dumskap: De har aldri gått sammen og protestert imot innføringen av klimatiltakene som truer hele fremtiden deres. Overfor klimafanatikerne har samtlige vestlige industriledere og organisasjoner bøyd seg i hocke og bedt om å få mer, mer og alltid mer klimapolitikk, i stedet for å si stopp og gå til motangrep.

Dette gjorde vestlige næringslivsledere kanskje i håp om å høste de kortsiktige og gavmilde klimasubsidiene som myndighetene deler ut til enhver privat profitør som hevder å ville «redde kloden» – men nå holder monsteret på å spise dem levende, for ingen i bransjen eller media stiller nemlig det selvfølgelige kontrollspørsmålet: Hva garanterer at man kan erstatte dagens fly med utslippsfrie fly?  Sier hvem? Basert på hva?

«Bærekraftig» luftfart med «karbonfrie» fly er nemlig ikke realiteter fra Boeing og Airbus. Det er fantasifostre fra panikkslagne politikere uten realfaglig innsikt. Om det ikke er teknologisk umulig, er det garantert økonomisk umulig. Men i stedet for å si sannheten har aktører som Avinor og Widerøe blitt aktive klimaorganisasjoner fremfor aktive flysikkerhets-aktører.

Mager trøst i vente

Det eneste som kan holde det farlige «avkarboniserings»-luftslottet oppe, er endeløse subsidier som kamuflerer problemene klimapolitikerne skaper. På overflaten kan de se ut som det er likegyldig om skattebetalerne må betale X kroner i subsidier, eller om de må betale X kroner for økte priser på flybilletter, men det er ikke riktig: Subsidier melker folk for penger uansett, mens flybilletter er noe man kan velge bort – og det kommer folk  til å gjøre ut av ren nød.

Klimahysteriet er dermed ikke bare en trussel mot luftfartnæringen. Den er en trussel mot hele verdens turistnæring, og internasjonale næringsliv. Den eneste kimen av skadefryd man finner i dette, er at de stupide globalistene som står bak klimahysteriet, er i ferd med å ødelegge sin egen globalisering med energimangel og klimareligiøse tvangstanker.

Målet med denne politikken er å låse alle inne i 15-minutters byer, med rekkevidde begrenset til sykkel på grusveier, spise insekter, eie ingenting, og være lykkelig. Kanskje ledelsen i Boeing og Airbus reagerer da? Eller vil kineserne gripe sjansen og bygge opp sin egen flyindustri sammen med Russland, for flyging mellom land uten klimahysteri?

Det siste er ikke usannsynlig.

Kjøp «Et varslet energisjokk»!