John Martin Johansen 
Sosiale medieselskaper som YouTube, Twitter og Facebook vil snart måtte bære det juridiske ansvaret for innhold på sine plattformer som er flagget som «feilinformasjon».
De som skal bestemme hva som er feilinformasjon, er den indiske regjeringens foreslåtte faktasjekk-enhet.
Medieplattformer og internettleverandører blir ikke tvunget til å fjerne innhold som har blitt flagget, men hvis de ikke gjør det, vil de ikke lenger være immune mot søksmål fra myndighetene.
Plattformene kan utvikle sine egne mekanismer for å advare brukeren om selv å fjerne det merkede innholdet, eller anbefale rettelser, men at de til slutt selv må fjerne det for å unngå rettslige skritt.
Departementet for elektronikk og informasjonsteknologi (Meity) kunngjorde 7. april at plattformene «ikke skal publisere, dele eller være vert for falsk, uriktig eller villedende informasjon i henhold til myndighetenes retningslinjer».
Faktasjekk-enheten skal identifisere hva som er «falsk, uriktig eller villedende informasjon».
Kritikere har imidlertid kritisert nettopp dette begrepet for å være for tvetydig, og forkjempere for internettfrihet har sagt at det kan føre til målretting av innhold som er kritisk til regjeringen.
Editors Guild of India, som overvåker pressefrihet og etikk i landet, ba om at den «dypt urovekkende» planen ble trukket tilbake, og sa at den er «beslektet med sensur».
Opposisjonsledere som tidligere IT-minister Kapil Sibal har spurt hvorfor regjeringen ikke konsulterte flere interessenter om endringene.
Stand-up-komikeren Kunal Kamra er en av veldig mange som har innlevert en begjæring mot faktasjekk-enheten i Bombays høyesterett, og sier at den vil ha «totalt ødeleggende effekt på ytringsfriheten».
Kjøp Jean Raspails roman «De helliges leir»! Du kan også kjøpe den som e-bok.
Kjøp Susanne Wiesingers bok «Kulturkamp i klasserommet»! Du kan også kjøpe den som e-bok.
Kjøp «Usikker vitenskap» av Steven E. Koonin som papirbok og som e-bok.
