Berit Kjøll ble ikke innstilt til gjenvalg som president i Norges idrettsforbund (NIF). Syv av ti i valgkomitéen ville heller erstatte Kjøll med 35 år gamle Zaineb Al-Samarai, som lover å politisere idretten enda mer.

Men hun vil altså møte motstand fra en kamplysten Kjøll på idrettstinget i juni.

– Jeg opplever at en delt innstilling er det beste man kunne håpe på. Jeg har en sterk kraft og en vilje til å fortsette. Jeg har tid, lyst, styrke og ikke minst motivasjon. Det er min holdning her nå, sier Kjøll til NTB.

Al-Samarai treffer på de fleste punkter. Hun er kvinne, ung, har innvandrerbakgrunn og fremhever sin vanskelige sosioøkonomiske bakgrunn. Dessuten vil hun forsterke idrettens politiske rolle, hvis dette er mulig etter at Lise Klaveness inntok manesjen. NIF har dessuten lenge vært en forkjemper for at menn skal få lov til å konkurrere i kvinneidrett. Hva mener Al-Samarai om dette?

– Jeg har et ønske om at vi skal jobbe mer politisk. Vi må sikre rammevilkårene for idretten, både i topp og bredde. Jeg tror min bakgrunn fra politikken, dersom det går veien i juni, vil bli en styrke inn i kommune- og fylkesvalgkampen, for å sørge for at vi får flere anlegg, rustet opp anleggene vi har allerede og styrke klubbene våre.

– Vi er i en tid hvor det er mye mer fokus på økonomi som barriere, og jeg tror vi går inn i en periode hvor vi trenger mye mer politisk forståelse og påvirkning, legger hun til overfor TV 2.

En politisk bakgrunn fra Ap skader heller ikke. Al-Samarai var innvalgt i bystyret 2011-15. Dette betyr at hun ble innvalgt allerede som 23-åring. Hun var også vararepresentant på Stortinget i perioden 2017-21. Nå jobber hun som kommunikasjonsekspert.

Hun kom til Norge fra Irak i 1994. Da hun inngikk et samarbeid med Petter Stordalens Storm Samfunn i 2021, sa Stordalen til Kapital at Al-Samari representerte «fremtidens Norge».

Vraket også støttespiller

Vibecke Sørensen har vært 1. visepresident under idrettspresident Berit Kjøll, og regnes som en av Kjølls nærmeste støttespillere. Også Sørensen vrakes av valgkomitéen, noe som virker å skyldes hennes tilknytning til Kjøll.

Kjøll sier til NRK at hun ble skremt da hun fikk nyheten.

– Jeg må si det at de ikke har Vibecke Sørensen, 1. visepresident, på innstillingen sin – det er skremmende. Det skremte meg litt at hun ikke var på listen over det vi fikk presentert.

Sørensen ble vraket av en enstemmig valgkomité, noe Kjøll sliter med å forstå.

– Vibeke er en utrolig dyktig, en rasende dyktig kvinne, som representerer så mye faglig kunnskap innenfor nettopp spesielt helsesektoren.

NRKs sportskommentator Jan Petter Saltvedt er ikke overrasket over presidentvervet, og mener Sørensen-vrakingen er et tegn på ønsket om endring.

– Det er et veldig tydelig signal på at flertallet ønsker Kjøll ut, og hennes mest lojale støttespiller med henne. Det at Sørensen enstemmig er vraket i innstillingen er det tydeligste signalet på misnøyen.

Saltvedt meiner Lise Klaveness har bana veg for Al-Samarai, noe som ikke akkurat lover godt.

– Alle i norsk idrett har sett korleis norsk fotball forandra seg etter at Lise Klaveness vart vald til president. No ønskjer ein tilsvarande Klaveness-effekt for idretten sentralt, sa Saltvedt til NRK i januar.

Kjøll har vært i hardt vær den siste tiden, særlig etter at det ble kjent at hun løy i forbindelse med den såkalte varslingssaken.

NIF har vært vanstyrt i årevis, og Berit Kjøll var aldri en samlende figur. Hun vil neppe bli dypt savnet. Allerede i starten gjorde hun et dårlig inntrykk i et intervju på NRK med Ole Torp. Et eksempel til etterfølgelse hvis man ønsker å bli en dobbeltmoralsk hykler. For øvrig en av Torps beste intervjuer, etter min mening.

Kjøll tok over etter Tom Tvedt, som slet tungt med å rydde opp i den tidligere ledelsens ekstreme pengebruk, men som snakket så utydelig og uklart at det var umulig å forstå hva han egentlig forsøkte å si. Han øver sikkert på kommunikasjon med sin samboer Kjersti Stenseng, som er partisekretær i Ap.

Om Al-Samari blir en forbedring gjenstår å se. Mange blir nok sittende med en følelse av at politisk korrekte holdninger, kjønn og innvandrerbakgrunn har spilt en rolle, men dette vet man selvsagt ikke. Personlig er jeg imot kvotering, og dette gjelder også i motsatt retning: Man kan ikke bedømme en kandidat på grunn av kjønn eller hudfarge, hverken på en positiv eller negativ måte. Al-Samari fortjener selvsagt en sjanse hvis hun vinner kampkvoteringen i juni. Hun gir i det minste et godt førsteinntrykk, og må jobbe hardt for å gjøre en dårligere figur enn sine forgjengere.

Men enkelte utspill fra idrettskretsene ser dessverre ut til å bekrefte fordommene, om enn i mild grad.

– Vi synest ho er dyktig og flink til å kommunisere. I tillegg representerer ho unge kvinner som vi meiner er fint å få inn i leiarposisjon, seier Kåre Sæter, styreleiar i Møre og Romsdal Idrettskrins.

Saltvedt mener også at bakgrunnen hennes hadde en betydning.

– Til saman er dette faktorar som nok gjer at ho blir sett på som ein presidentkandidat som mykje betre ser dei openberre utfordringane i idretten dei neste åra. Idrettspresidentar har i altfor stor grad vore snorklipparar i Dale-genserar. No treng ein politikar som skjønner den openberre krisa breiddeidretten står midt i.

Dale-gensere må vel være et uttrykk for norskhet? Men Al-Samari kan ikke belastet for uttalelser fra diverse talking heads.

Det som bekymrer meg mest er at hun allerede nå sier at hun vil gjøre idretten enda mer politisk. Med bakgrunn fra Ap blir det sikkert mye prat om «fellesskap» og «dugnad». Da blir det interessant om hun mener slike krav også bør rettes mot idrettsforeldre som også er innvandrere.

Et samarbeid med Petter Stordalen får heller ikke lysene til å blinke grønt.

Det beste en president i NIF kunne utført er å redusere organisasjonens budsjett med ca 70 prosent, og kutte ut flesteparten av stillingene med millionlønninger. Alle de frivillige bør man selvsagt beholde og pleie på best mulig måte. En stor andel av det vi må betale i kontingent for at barna skal drive idrett går nettopp til disse nasjonale snyltende organisasjonene (i mitt tilfelle NFF og NIF).

Men med bakgrunn fra Ap er vel ikke nedskjæringer og kutt i ledelsens forbruk i vokabularet til Al-Samari. Trolig må vi foreldre forvente høyere kontingenter uten at vi får noe i retur annet enn påkrevde forsikringer for småunger som spiller fotball i et land med offentlige helsetjenester.

Kjøp e-boken av Kent Andersen her!