NRKs satsing på id og islam i aller beste sendetid på tv interesserer stadig færre. I 2022 var det 192.000 seere. I år sank antallet enda mer. 185.000 så den påkostede islamfeiringen lørdag 22. april.

Den aller første satsingen på den islamske «Festen etter fasten» i NRK TV trakk 302.000 seere. Siden har antallet sunket jevnt og trutt, ned til 185.000 sist lørdag kveld. Halvannen time med «fest etter fasten» var satt opp i aller beste sendetid, rett etter Dagsrevyen og Lotto. Altså fest etter islamsk faste, ikke etter den kristne fasten, som ble feiret en ukes tid tidligere, uten oppmerksomhet fra NRK. Det vil si påsken.

Antallet seere omfatter både dem som fulgte sendingen på nett og via tv-apparatet, og det vites ikke om det teller enhver som har sneiet innom for et minutt eller tre.

NRK fornøyd uansett

NRK-ledelsen er uansett fornøyd. Selv om seertallene for denne satsingen er det laveste av de fire årene NRK har valgt å bruke nordmenns skattepenger på solid feiring av islam.

– Seertallene ligger omtrent som i fjor. Så de var som forventet og helt fine, sier underholdningsredaktør i NRK Charlo Halvorsen til Kampanje.

Og videre:

– Dette er jo ikke så høye lørdags-tall, men dette er et viktig program som er litt større enn seg selv. Så vi er veldig fornøyde med «Festen etter fasten» i år, skriver Halvorsen i en SMS til Kampanje.

De tre første utgavene av «Festen etter fasten» ble ledet av Rima Iraki sammen med ulike makkere. Årets nye programlederduo var Bahare Viken og Cengiz Al, mens Rima Irakis søster, Rania Iraki, var prosjektleder.

Få klager så langt

Hver fastefest i NRK har kostet mellom 3 og 4,4 millioner kroner, som NRK fortalte til Document for en tid tilbake. I tillegg til faste utgifter.

I 2020 kom det inn over 400 klager på NRKs satsing på Festen etter fasten, mens det så langt i år skal ha kommet kun seks klager, opplyser Kringkastingsrådets sekretær Erik Skarrud til Kampanje.

5.3 millioner ikke-muslimer i Norge

Det er «kun» 176.089 muslimer i Norge, ifølge SSB (2022). Til sammenligning er det fortsatt nesten 4 millioner medlemmer av kristne menigheter. Og 5.3 millioner ikke-muslimer.

Rabita, Det islamske forbundet, får bruke Rådhusplassen til å feire islam. Id for alle får besøk av Raymond Johansen, byrådsleder i Oslo, ordfører Marianne Borgen og varaordfører Abdullah Alsabeehg. Fredag 21. april 2023 kl. 12.00–15.00. Sted: Rådhusplassen. Skjer rett etter at påsken ble ignorert av politikerne og NRK etc.

Ikke bare NRK, men også toppolitikere som statsminister Jonas Gahr Støre og Oslos byrådsleder Raymond Johansen var ivrige på å feire islam sist helg. Støre feiret id på Mangfoldhuset i Oslo fredag, mens Rabita – Det islamske forbundet – reklamerte med Raymond Johansen og andre toppolitikere på plakaten for «Id for alle» 
på Rådhusplassen sist fredag. I etterkant takket den angivelige Muslim Brotherhood-tilknyttede moskeen enda flere hjelpere:
«Tusen takk til byrådsleder Raymond Johansen, ordfører Marianne Borgen, varaordfører Abdullah Alsabeehg, ordfører-kandidat Eirik Lae Solberg, STLs generalsekretær Ingrid Rosendorf Joys, Frivillighet Norge, Fakkeltog, Norges Unge Muslimer og til alle som besøkte oss store og små, muslimer, og ikke-muslimer. Takk til Oslo kommune for samarbeidet, år etter år!», skriver moskeen.

Neste år bidrar Oslo kommune kanskje til at landets utallige kristne kan få en fest for feiring av den kristne påsken, pluss tilsvarende satsinger på de utallige religionene som nå har fotfeste i Norge?

Eller hva med dem som har flyktet fra islam og ikke er så begeistret for all denne satsingen i NRK og snart overalt? Vil noen ta hensyn til dem?

Flyktning beklager islamfeiringen

Ramadan males rosa i mediene, og da spesielt i NRK, skriver Lily Bandehy, politisk flyktning fra Iran, i et innlegg i Nettavisen.

De fremstiller det som en måned der det skal være mindre krig, muslimer skal komme nærmere Allah, man skal være gode, gi almisser, hjelpe andre, lyve mindre og ty til mindre vold. Men er dette sant? spør hun:

«For mange av oss som har opplevd islam på nært hold, er det noe som skurrer. Ramadan minner oss om vold, slag, pisk og løgn. Under ramadan ble alt strengere for vanlige folk, og da spesielt kvinner. Imamer, Hizbollah, moralpolitiet og andre religiøse menn ble mer kontrollerende. En liten feil som å ha en røyk i hånden eller et glass vann, kunne bli straffet med fengsel eller offentlig pisking. Kvinners hår fristet mer enn vanlig, og mange kvinner holdt seg innendørs. Et hårstrå, et smil eller et blikk kunne straffes, fordi det vekket begjæret hos en mann», skriver Bandehy.

Lily Bandehy er neppe alene om å være kritisk. Og hun påpeker at det «også er etniske nordmenn som har kristendommen som en del av sin kultur som føler seg mer og mer fremmed i sitt eget land.»

I 2021 var det attpåtil en Ap-politiker som beklaget seg over at NRK «var blitt helt muslimsk», samtidig som kanalen også da overså kristen høytid. Blivende statsforvalter Else-May Norderhus fikk smekk på hånden og tok noe av kritikken tilbake, men:

«Norderhus hadde, kanskje uten helt å forstå det selv, brutt en veldig streng uskreven regel for politikere på venstresiden: Du skal aldri si noe som kan tolkes negativt om islam.»

Men hvorfor ikke? Er vi ikke lenger et demokrati med ytringsfrihet?