I Danmark ønsker vindkraftindustrien å sette opp hele 1500 monstermøller i danske farvann, men 1. februar 2023 satte danske myndigheter alle konsesjoner på vent mens de skal avklare det juridiske overfor EU-retten. Nå er saksbehandlingen i gang igjen for noen prosjekter, men fortsatt raser vindkraftindustrien.

Katastrofeåret 2022 er ikke glemt, og alle disse problemene er noe av forklaringen på at hordene av vindkraftlobbyister har vendt alle ressurser mot Norge og «kjøpt» Støre-regjeringen. Her har profitørene så godt grep på offentligheten at Sparebanken Sør blar opp 30 millioner kroner i gave for etablering av havvindsenter i Kristiansand. Så kan du jo lure på hvor de pengene kommer fra.

Det var i en pressemelding at danske myndigheter setter bråstopp for utbyggingen av over 31 havvindprosjekter på totalt 23 gigawatt kapasitet – hvis og når det blåser akkurat passe:

– Klima-, Energi- og Foryningsministeriet har i dialog med regjeringens statstøttesekretariat vurdert at tildeling av tillatelser til havvindmølleprosjekter og øvrige VE-prosjekter under åpen dør-ordningen kan være i strid med EU-retten.

Naturligvis utløste vedtaket et skred av protester fra klimalobbyister og profitører, som hevder at den danske regjeringen smekker døren til den «grønne omstillingen» med et brak, og sender sjokkbølger gjennom hele den grønne energibransjen. Ifølge regeringens statsstøttesekretariat var mimidlertid tiltaket nødvendig, fordi man fryktet at prosjektene skulle være i strid med EU-retten.

Skrekkår for vindkraft i 2022

Mens energiselskaper som Equinor, Shell og Exxon Mobil hadde et svimlende overskudd i 2022 grunnet økende olje- og gassproduksjon, ble 2022 et «annus horribilis» for vindkraft-industrien: Økte priser på energi, stigende produksjonskostnader (vindturbiner blir ikke laget av regnbuer og fantasienergi, og er ikke fornybare) leveringsproblemer og konkurranse fra Kina ødela mye. I tillegg er bransjen obstruert av langsomme godkjenningsprosesser grunnet store protester. Folk får nok når de ser resultatene.

Dermed fikk Vestas, som er verdens største produsent av vindturbiner, et underskudd etter skatt på 1,57 milliarder euro i 2022, eller 17,1 milliarder kroner. Omsetningen falt med 7 prosent – og det etter et heller magert 2021. Siemens Gamesa gjor det det ikke bedre med et driftsunderskudd på 760 millioner euro, mens General Electric måtte se omsetningen falle med nesten en femtedel grunnet fall i etterspørselen.

Det er med andre ord et enormt sprik mellom hva politikere og vindkraftindustrien sier om «det grønne skiftet» og hva som faktisk skjer i virkeligheten. Dét gleder de stadig flere vindkraftmotstanderne i EU.

Kjøp «Usikker vitenskap» av Steven E. Koonin som papirbok og som e-bok.