En god venn og kollega sendte meg en melding for en tid tilbake som jeg kunne tenke meg å gjengi nokså ordrett i håp om å kunne fremprovosere et snev av ettertanke når det gjelder den mest omfattende samfunnsmessige endringsprosessen Norge noensinne har gjennomgått.
Avsenderens navn skal forbli ukjent. Han er gammel 2. generasjons arbeiderpartimann og har vært en sentral premissleverandør i utformingen av det norske sosialdemokratiet over flere tiår. Som sosialdemokrat gjenkjenner han lite av det han nå er vitne til i norsk politikk. Han er et kultivert og dannet menneske og mer belest og bereist enn de fleste. Han skriver følgende:
«Jeg sitter på Østfoldbanen på vei inn til et møte i byen. Min togtur er i ferd med å bli en reise fra en virkelighet til en annen, som hos H. Potter. Her forandrer ikke bare landskapet seg, men virkeligheten forandrer seg underveis og gir enda flere påminnelser om hvor mye Norge er forandret under Jens og Erna.
Jeg er eneste nordmann i en halvfull togkupe. De fleste er fra Afrika, tre store ungeflokker og en gruppe tenåringer. På veggene henger informasjonsplakater, også de med afrikanere som illustrasjon.
Jeg lurer på hvem det er som bestemmer alt dette, fra skifte av befolkning til propagandaen på vegger og plakater. Norge endres, og det går fort.
Som sosialdemokratisk statsminister i Tyskland agiterte G. Schröder for en befolkningspolitikk som skulle lokke til Europa (og Tyskland) «hele menneskehetens kreative intelligens». Hvilket jo ville vært (om det var mulig) uetisk (å stjele andres kompetanse og arbeidskraft), men vi har uansett fått noe helt annet.
I Afrika tømmer regjeringene sine land for «overskuddsbefolkninger» – og i Europa roper man hurra for import av en ny befolkning og med den enorme nasjonaløkonomiske utfordringer.
Det må gå an å få en seriøs debatt om befolkningspolitikken slik det, omsider, også må gå an å få en seriøs debatt om den påståtte «klimakrisen» og om det såkalt grønne skiftet.
Hogwart-ekspressen har nettopp passert Råde, Onsøy og Rygge. Noen av Norges mest fruktbare jordbruksarealer ligger på dette raet. Nå bygges det ned til boliger, veier, jernbane, idrettsanlegg og ny infrastrukturkapasitet inn til Oslo først og fremst som en følge av befolkningsøkningen pga. innvandringen.
Under Jens, Erna og Jonas har vi økt tempo i befolkningsutskiftningen og er snart fremme ved et «vippepunkt» hvor vi med sikkerhet vet at Norges fremtidige befolkning blir en helt annen enn noen gang siden slaget ved Hafrsfjord.
Våre politiske ledere har frasagt seg ansvaret for å utvikle og iverksette ansvarlige nasjonale strategier både når det gjelder vår sikkerhet og når det gjelder å utvikle vårt potensial for verdiskapning. Hvor dårlig det står til med norsk fastlandsøkonomi, og hvor lav tiltroen er til norske regjeringer i de internasjonale finansmarkedene, kan vi lese i den svake kronekursen.
Arbeiderpartiet og Høyre har lagt ned Forsvaret og sitter selv ikke på den ringeste kunnskap om utenriks- og forsvarspolitiske spørsmål. Den politiske klasse fremstår forvaltningsmessig som rene ignoranter, administrative kløner og er ofte helt i klørne på et ambisiøst embetsverk og sterke lobbyer som er ute etter sugerør i statskassa. Det går den vei høna sparker!»
Min venns opplevelser av Østfoldbanen som en Harry Potter togreise til Hogwarts, er det stadig flere som nå får oppleve. Utviklingen går fort. Dette toget går bare raskere og raskere. Norges befolkning vil i løpet av de neste 50 år ha endret seg mer enn de foregående drøyt 1000 årene.
Ingen ansvarlig politiker tør ta i dette saksfeltet. Innvandrerbefolkningen utgjør nå 20 % av totalbefolkningen. Politikerne er rett og slett redde for å miste velgere. Og ingen har noen strategi eller plan eller formening om hvordan vi skal kunne klare å finansiere dette enorme befolkningseksperimentet og samtidig beholde velferdsstaten.
Det går den veien høna sparker! Vi er på vei til Hogwarts – en annen virkelighet.
Øystein Steiro Sr.
Vaktmester
