Regjeringen uttrykte rett før jul håp om at det bunnfaste havvindprosjektet i Nordsjøen kunne bygges uten subsidier. Trolig må de ha brukt Vedums magiske kalkulator for å komme med en slik antagelse. Som forventet viser det seg nå at milliarder i subsidier er nødvendig for å fullføre prosjektet.

Det var for det bunnfaste havvindprosjektet i Søndre Nordsjø at regjeringen uttrykte et håp om å slippe subsidier. I tillegg skal det bygges et område utenfor Utsira med flytende havvind som trolig blir kjempedyrt, skriver Magnus Blaker i Nettavisen.

Rett før palmehelgen la regjeringen 31 lovforslag og tre nye stortingsmeldinger på bordet. Dermed fikk medier og andre liten tid til skikkelig gjennomgang, noe som virker bevisst fra myndighetene. Mediene fokuserte mest på forslaget om å forby smak på e-sigaretter og salg av snus på nettet.

Samme dag kom en melding om at karbonfangsanlegget på Norcem er forsinket og har sprukket med 1,3 milliarder kroner.

Det ene lovforslaget var en søknad fra regjeringen om å innvilge subsidier til den billigste delen av havvindprosjektet. Så håpet om å gjennomføre denne delen uten subsidier, er ikke lenger til stede.

Statssekretær Andreas Bjelland Eriksen (Ap) uttrykte håp om at staten skulle slippe subsidier under en Dagsnytt 18-sending i desember 2022.

Noen få måneder etter klippet ovenfor griper virkeligheten fatt i havvindutopien.

I søknaden kommer det frem at regjeringen er villig til å bruke 15 milliarder kroner – før inflasjonen slår inn – for å realisere første del av området på danskegrensen.

Hvis man antar en inflasjon på 5 prosent i året, betyr dette 21 milliarder kroner innen 2030, da man anslår at byggingen skal settes i gang. Dessuten skal strømmen blant annet brukes av batterifabrikker, som også vil kreve store statlige subsidier og neppe gi noe særlig inntekter.

Norske skattebetalere skal flås for å subsidiere gigantiske prosjekter som kan bygges billigere i våre naboland, noe regjeringen innrømmer svart på hvitt.

«Første fase av Sørlege Nordsjø II vil truleg ha behov for statleg støtte for å bli realisert. […] Første fase vil likevel ligge i eit djupt område samanlikna med dei fleste havvindprosjekta i Europa. Desse eigenskapane vil kunne gje havvindparken høgre investerings- og driftskostnader enn havvindparkar som er bygde ut i grunnare havområde og nærare land.»

Samtidig fryktes massive skader på miljøet, fiskebestander kan rammes hardt. Dessuten kan kystperler bli ødelagt, og på samme måte som vindkraft på land vil dette skape reaksjoner i befolkningen som berøres.

Det er innlysende at det blir langt dyrere å bygge bunnfast havvind som skal festes til sjøbunnen på 60–70 meters dyp (Norge) enn på 36 meters dyp (europeisk gjennomsnitt).

NVE har beregnet at totale investeringskostnader vil være rundt 40 milliarder kroner, i tillegg til at årlige vedlikeholdskostnader vil være rundt 750 millioner, men selv regjeringen tror ikke på dette. For NVE har anslått at byggekostnadene vil synke, mens de i realiteten har økt betydelig de siste årene.

Prisøkningene skyldes ifølge regjeringen logistikkproblemer etter nedstengningene under pandemien, inflasjonen, og krigen i Ukraina. Vindturbiner på land ble 20 prosent dyrere fra 2020 til 2022.

Sannsynligvis er det enda verre. Nylig ble det kjent at turbinkostnadene er opp rundt 40 prosent.

NVA antok i 2021 en eurokurs på 10 kroner, men fallet i kronekursen isolert sett medfører en foreløpig kostnadsøkning på 16 prosent, siden mesteparten av materialet og utstyret må kjøpes i utlandet.

Renteøkningene vil også gjøre investeringene dyrere.

Hva med inntektene? Dette har Document skrevet om tidligere. Problemet er at når vinden blåser, så blåser den også hos konkurrentene i Danmark, England, Nederland og Tyskland. Dermed vil havvind kun produsere strøm når strømprisene er lave. Også dette innrømmer regjeringen at de forstår, selv om det er på en altfor moderert måte.

«Det kan påverke innteninga til energiproduksjon i Sørlege Nordsjø II, mellom anna fordi fleire land med havareal i Nordsjøen har store ambisjonar om utbygging av havvind. Truleg vil oppnådd kraftpris for havvindparken derfor vere noko lågare enn kraftprisen elles i marknaden.»

Regjeringen vil altså bygge havvindanlegg med langt høyere kostnad sammenlignet med sine konkurrenter. Dette til tross for at vindkraftindustrien kollapset i Tyskland mellom 2018 og 2019, og hele tre rapporter fra den tyske riksrevisjonen slår klart fast at dette ikke har noen kost/nytte-effekt for samfunnet. Dette høres ikke akkurat ut som en genial forretningsidé, for å si det ytterst forsiktig.

Satsing på havvind er det motsatte av oljeeventyret

Ikke nok med dét: Regjeringen spår at strømprisen skal normalisere seg innen 2030. Dette kan man selvsagt tvile på, men forventningen til lavere strømpriser, som selvsagt vil gjøre havvind enda mer ulønnsomt, er hva regjeringen forutsetter.

Det store spørsmålet er hvor mye staten må legge på bordet for å få produsert strømmen som regjeringen tror vil ha høyere produksjonskostnad enn salgsverdi.

Konklusjonen blir som Document, og da særlig Kent Andersen, har spådd i årevis: Havvind er et enormt dyrt prosjekt som vil skape svært lite av verdier. At mye av strømmen skal brukes av subsidierte idiotprosjekter som batterifabrikker, forsterker bare galskapen i havvindprosjektet.

Dette innrømmer regjeringen delvis selv, men Støre, Vedum og Vestre bare fortsetter å pøse på med subsidier til ruineringen av Norge. Vi skattebetalere får regningen, og disse åndssvake prosjektene vil neppe bremses hvis Støre-regjeringen erstattes av Erna Solberg & co. i 2025.

Som Kent Andersen har uttrykt det:

Får politikere belalt for å brøyte vei for vindkrafta slik, eller gjør de det helt frivillig gjennom dumskap og klimapanikk? Ingen medier graver i det. Ikke økokrim heller.

Rødt vedtok på landsmøtet i dag dag å opprettholde sitt nei til havvind, og ble umiddelbart kritisert av både Greenpeace og Fellesforbundets leder Jørn Eggum, melder NTB.

– Jeg håper at kraftkrisen i dette landet får Rødt til å revurdere sin politikk på havvind, sa Eggum, som var til stede på landsmøtet for å holde en hilsningstale.

– Når vi i Fellesforbundet snakker om å utvikle de grønne løsningene, er det ikke minst havvind vi snakker om.

NHO, fagforeninger, klimaorganisasjoner og næringslivet sitter alle på klimatoget og støtter havvind. Lobbyistene for subsidieindustrien presser på. Så å si hele Stortinget støtter opp, med Rødt som ett av få hederlige unntak. Men dette hjelper ikke så mye, siden Rødt også er klimaentusiaster og blant annet vil trappe ned oljenæringen.

I front står en glisende regjering som aldri kan få sløst bort nok milliarder så lenge det kan begrunnes med klima.

Kjøp «Et varslet energisjokk»!

Kjøp «Usikker vitenskap» av Steven E. Koonin som papirbok og som e-bok.