Åtte av ti nordmenn mener at russerne må ta tydelig avstand fra Putin og hans regime. Fire av ti mener russerne bærer kollektiv skyld for krigen, ifølge en spørreundersøkelse  publisert av By- og regionforskningsinstituttet NIBR ved Oslo Met. Det bor 25.000 russere i Norge.

Undersøkelsen, slik den er gjengitt, reiser en rekke spørsmål. Det heter innledningsvis  NTBs referat at «de fleste nordmenn skiller mellom det russiske regimet og vanlige russere.» Men det rimer ikke helt med at «åtte av ti spurte krever at russere i Norge tar tydelig avstand fra Putin og det russiske regimet.» Hva innebærer ordet «tydelig», er det at de offentlig skal ta avstand? Innebærer det et krav?

At en del tenderer i den retninge er de 39 prosent som mener at russere er kollektivt ansvarlige.

Fire av ti, 39 prosent, mener at russere har kollektivt ansvar for krigen i Ukraina.

Hele 82 prosent av de spurte frykter at Russland kan gjennomføre sabotasjeaksjoner i Norge. Det er et veldig høyt tall. Samtidig er det noe folk fra Krigshøgskolen, FFI og andre institusjoner har minnet folk om jevnlig, særlig siden droner kom på dagsorden og sist uke Sintefs store prosjekt om russisk skipsfart sammen med de fire statlige kringkasterne.

Lørdag kunne NRK fortelle at taket på den russiske ambassaden var konstruert for å oppfange mobiltrafikk.

Nordmenn har ikke svermet for Putin, men nå vrir man det til at «nordmenn flest tok avstand fra det russiske regimet lenge før invasjonen i fjor.» Hva betyr «tok avstand fra»? Det er et aktivt modus og noe annet enn å være negativ.

– I 2014 ble det gjort en undersøkelse som viste at nordmenn var blant de mest skeptiske til Russland, sier Russland-ekspert Aadne Aasland.

Ni av ti nordmenn er klare på at Norge ikke må oppheve sanksjonene mot Russland. Like mange mener Krim-halvøya tilhører Ukraina. (NTB)

Betyr det at like mange støtter en gjenerobring, koste hva det koste vil?

Det kan tolkes som om man tolker tallene i den retning.

Nesten ni av ti vil sende norske våpen til Ukraina.

Det er et generelt utsagn. Spørsmålet er om det har noen grenser og hva disse i så fall er. Etter så lang tid burde det være mulig å spørre folk om ulike scenarier.

Når man beskriver krigsskepsis med ordet «nekte», kan det bidra til at folk er redd for å ytre seg.  Den som nekter våpen til folk i nød er et dårlig menneske.

Kun 5 prosent vil nekte ukrainere våpenhjelp.

Bare 3 prosent sier seg enig i påstanden: «Vesten har mye av skylden for at Russland invaderte Ukraina». Bare 8 prosent er helt eller delvis enig i påstanden: «Russland fremmer sunne familieverdier som vi i Vesten kan lære av».

Det bor om lag 25.000 russere eller norskfødte med russiske foreldre i Norge. (NTB)

Her blander man inn «familieverdier» som indirekte gjelder norsk barnevern, som har vært en stor sak i Polen og Russland. Hva er det egentlig undersøkelsen vil oppnå?