Store deler av USA tvang kirkene til å stenge under pandemien. Nu er kirkegangen på vei ned i Amerika. Over hele linjen er det venstreorienterte som har den bratteste nedgangen i kirkebesøk.

Én av tre deltar aldri i gudstjenester

Antall amerikanere som aldri deltar på gudstjenester har økt de siste to årene. Omtrent én av tre amerikanere deltar aldri i gudstjenester, heter det i en rapport fra Survey Center on American Life.

Denne endringen av kirkegangen var størst blant unge voksne, selv om religiøs identitet stort sett forble uendret.

Ferdig med kirken

Forfatteren av studien mener nedstengningene mest sannsynlig presset mennesker ut av kirkedøren for siste gang: 

– Disse folkene var i utgangspunktet i randsonen. De trengte bare et lite skubb for å gjøre seg ferdig med kirken.

Ble avskåret fra kirken

Før nedstengningene svarte 75 prosent av amerikanerne at de deltok på religiøse tjenester minst én gang i året. En fjerdedel (26 prosent) deltok regelmessig (et par ganger i måneden eller mer). Våren 2022 svarte to tredjedeler av publikum at de deltok på gudstjenester minst én gang i året.

– Mye av nedgangen skyldes at folk ble fullstendig avskåret fra kirken. Før pandemien rapporterte én av fire at de aldri deltok i religiøse tjenester. Våren 2022 økte andelen til 33 prosent.

De liberale har størst fall i kirkegang

Amerikanske liberale (46 prosent), de som aldri har vært gift (44 prosent) og de under 30 (43 prosent) er mest tilbøyelig til å hoppe over gudstjenesten og har størst nedgang i oppmøte. Konservative (20 prosent), over 65 år (23 prosent) og gifte mennesker (28 prosent) er minst sannsynlig til aldri å delta i gudstjenester og har også minst frafall, ifølge Christian Century.

Selv om lokale myndigheter lot store butikker, kasinoer og brennevinsutsalg holde åpent, ble gudstjenester forbydd. 

Amerikansk høyesterett åpnet kirkedørene

Washington Post gjorde narr av kirkene som ville fortsette å holde gudstjenester. Kirketjenester ble i hovedsak definert som en virksomhet lik andre virksomheter. Ettersom nedstengning var et «nøytralt» tiltak, ble ikke kirkene innvilget rettigheter knyttet til første grunnlovstillegg. Argumentet var at kirker er «samlingssteder» hvilket for eksempel et brennevinsutsalg ikke er. Høyesterett var imidlertid ikke enig og denne vurderingen ble kjent grunnlovsstridig høsten 2020, men da var skaden allerede skjedd. 

Styrket religiøsitet

På den annen side svarte en tredjedel av amerikanerne et år inn i pandemien, at deres religiøse tro hadde styrket seg. 14.000 mennesker i 14 land ble spurt og andelen amerikanere som svarer bekreftende er betydelig høyere enn i andre land og aller høyest er den blant hvite evangeliske kristne med hele 49 prosent.

Undersøkelsen fra Pew Research Center viste også at familiebåndene styrket seg under nedstengningene. Av de 14.000 svarte 32 prosent at båndene var styrket mens åtte prosent sa det motsatte. 

28% of Americans report stronger personal faith because of the pandemic, and the same share think the religious faith of other Americans has strengthened.https://t.co/JHtsscNRGC pic.twitter.com/nIHdzy51GD

— Detlef Pollack (@DetlefPollack) January 28, 2021

Kjøp «Mesteren og Margarita»!

Kjøp Susanne Wiesingers bok «Kulturkamp i klasserommet»!  Du kan også kjøpe den som e-bok.