Globalt: Aldri har det vært så mange antistatlige protester som i 2022

Det går en protestbølge av usette dimensjoner mot myndigheter over hele verden. Forskere ved American University i Washington talte ifjor mer enn 12.500 protester i 148 land.

Naomi Hossain er hovedforfatter av en studie av fjorårets protester mot myndigheter rundt om i verden:

– Det har aldri tidligere vært dokumentert så mange protester i løpet av ett enkelt år. Først var det matvareprisene som utløste protestene, nu er det energi, sier hun.

Myndighetene svikter folket

Analysen viser at de fleste protestene ble utløst av myndighetssvikt:

– 2022 utløste en enestående bølge av protester i global skala. De kom i alle typer regimer på tvers av rike og fattige land. I flere land eskalerte det til større kriser med betydelig vold og krav om politisk endring.

Protestene videreføres i 2023 og de største demonstrasjonene har vi i Vest-Europa. Nu sist søndag samlet tusenvis av mennesker seg i sentrum av Praha for å protestere mot regjeringen som de beskylder for å være så oppmerksom på Ukraina at de ignorerer sitt eget folk. Landets inflasjon nådde i mars 15 prosent.

HUGE protest in Prague. "The government should be replaced with real experts, the current ministers are no good and they are not able to handle the economic situation in this country,” said Prague protester Ludek Sic."https://t.co/IxWkTiG5q6 pic.twitter.com/SLy4tUVkaj

— Anti Lockdown Alliance(GLOBAL) (@Demo2020cracy) April 16, 2023

I september ifjor satte italienerne fyr på energiregningene sine i protest mot stigende priser. I november demonstrerte spanske arbeidere med budskapet «lønn eller konflikt».

Kill the bill

Eksemplene er uten ende. Siden 2017 har ifølge Global Protest Tracker, mer enn 400 alvorlige protester utspilt seg i minst 132 land og 23 prosent av dem har pågått i mer enn tre måneder. 17 av dem er pr. idag aktiv og en rekke blusser sporadisk opp.

I mars 2021 reiste britene seg under parolen «Kill the bill» – de ønsket å stoppe et lovforslag som utvider politiets myndighet til å slå ned protester. Protestene fikk ny næring da en politimann brukte covid-lovgivningen til å anholde en 33 år gammel kvinne for deretter å voldta og drepe henne.

Spania, Nederland, Belgia

I oktober 2019 demonstrerte en halv million katalanere i Barcelona mot spanske sentralmyndigheter.

I juni ifjor utløste regjeringens planer om storstilet nedleggelse av matproduksjonen, massive og fremdeles pågående protester i Nederland. Det samme ser vi over gensen; belgiske bønder er i kamp.

Kontinuerlige protester i Frankrike

Frankrike har opplevd så godt som kontinuerlige protester siden Gule Vester-bevegelsen tok av i november 2018. Utløsende faktor var en ny drivstoffavgift.

A compilation of French police taking out their frustration on women by beating them during protests against pension reform in France. pic.twitter.com/lVJfidMitz

— Blackrussian (@Blackrussiantv) April 18, 2023

Misnøyen eksploderte igjen i januar iår da Macron tvang igjennom en reform som pålegger franskmenn å jobbe et par år lenger for å forsørge migrantene. Også denne gang viser protestene seg å ha karakter av en revolusjonær folkebevegelse.

There has been no let up in France.

Macron's grip on power is now tenuous, as more protests and strikes are planned over the coming weeks and months.

A slow motion revolution.https://t.co/Qvvm1Bc9Zt

— DD Denslow 🇬🇧 (@wolsned) April 18, 2023

Fiendtlighet overfor sittende myndigheter

Naomi Hossains medforfatter Jeffrey Hallock, sier at mens de utløsende faktorene bak protestene varierer, synes det som forbinder dem å være en anti-establishment-følelse, en fiendtlighet overfor de sittende myndigheter.

Når protestene når ut på gatene bekjempes de med vold og unntakslovgivning, men også med forsøk på brunbeising og skambelegging. Forhenværende direktør for den franske etterretningstjenesten Pierre Brochand kaller det moralsk utpresning:

– Vi må ignorere den skremmende diskursen som påtvinges oss, spesielt tenker jeg på anklagene om rasisme og fascisme – noe som er ren moralsk utpresning og gjenspeiler en spesifikk ideologi.

Kan gi næring til antistatlig tankegods

I Tyskland ble Querdenken-bevegelsen som oppsto i kjølvannet av covid-nedstengningene fra løst sammensatte sympatisører av nesten hele det politiske spekteret, raskt stemplet som en trussel:

– Trusselen fra bevegelsen er at den kan gi næring til antistatlig tankegods og dermed danne en åpning for aksept av mer ekstreme synspunkter og til slutt troen på at vold kan være akseptabelt eller nødvendig for å forsvare sivile rettigheter, skrev Daniel H. Heinke ved Combating Terrorism Center.

Smeltedigel for ekstremister

– Etablerte ekstremister fra begge sider av det politiske spekteret danner en smeltedigel av høyreekstremisme, antisemittisme og konspirasjonsteoretikere. Den statlige innenlandske etterretningstjenesten i Niedersachsen har identifisert fire hovedelementer som forbinder disse miljøene:

- Troen på og et verdensbilde basert på konspirasjonsteorier;
- Intens tilknytning til (høyreorientert) esoterisme;
- Grunnleggende motstand mot det moderne samfunn og referanser til en (konstruert) «naturlig» livsstil;
- En fortelling om opposisjon mot staten: Det ikke-suverene folkets kamp mot et antatt diktatur av «eliter».

Pandemien aggressivt utnyttet av antistatlige krefter

I Los Angeles Times gir Colin Clarke covid skylden for folkets skepsis til myndighetene:

– Pandemien og de ekstraordinære tiltakene som ble innført for å beskytte folkehelsen, skapte grobunn for konspirasjonsteorier som antistatlige krefter aggressivt utnyttet for å spre skepsis til regjeringene. Tyskland er intet unntak.

Er demokratiet holdt opp å virke?

Hvorfor kan man da spørre, skjer det ikke korrigeringer gjennom valg når protestene eskalerer til store nasjonale kriser? Er demokratiet holdt opp å virke?

Det kan virke sånn. Det skjer vidtgripende demografiske, kulturelle og økonomiske endringer av samfunnet som folket aldri har stemt for. I Norge ser vi det demokratiske forfallet i fenomenet «Stortingspartiet», en utvisking av forskjellene mellom de ulike partier.

De alternativene vi har til de partiene som pålegger folket disse endringene, mangler ryggrad når de kommer i posisjon. Fremskrittspartiet ble slukt av Høyre likesom SV og Senterpartiet er blitt spist av Arbeiderpartiet.

Se til Italia og Ungarn

Det er bare Sri Lankas regjering som etter å ha ført krig mot bøndene og sultet ut befolkningen, av rasende folkemasser er blitt tvunget til å gå av – så langt. I Øst-Europa holder Polen og Ungarn stand mot et korrupsjonsherjet EU. I Italia valgte italienerne Giorgia Meloni til tross for iherdige forsøk på det Brochand kalte «moralsk utpresning».

Også vi, når det blir krevet

Macron får lov til å svare på protestene med ekstrem vold uten at regimevennlige medier synes å få med seg annet enn at han har øvet inn noen nederlandske gloser før han sippet champagne med andre kongelige.

President Macron speaking Dutch… kind of. 😁 #FRNL https://t.co/n6U9JdRKD5

— RoyalArjan (@RoyalArjan) April 12, 2023

Protestene må føre et sted hen. Hvor vet vi ennu ikke. Men som det står i sangen, «også vi, når det blir krevet».

Fra forordet til «De helliges leir»:

«De helliges leir» ble skrevet i 1971 og 1972 i Boulouris ved Middelhavskysten. Jeg holdt til i en monumental villa i engelsk badeby-stil fra sent attenhundretall. En morgen jeg lot blikket sveipe over horisonten, spurte jeg meg selv:

«Og hva hvis de kommer?»

Jeg visste ikke hvem «de» var, men det syntes meg uunngåelig at talløse underprivilegerte sørfra en dag lik en flodbølge ville skylle innover stranden mot våre rike og lykkelige land. Slik begynte det.

Les boken!