Det er ingenting patriotisk ved at en amerikaner hever det ukrainske flagget. Det er heller ikke noe forrædersk å stille kritiske spørsmål ved USAs ubegrensede støtte til en fremmed nasjon i en fjern krig.

Dette skriver Michael Gfoeeler og David H. Rundell i Newsweek. Gfoeeler har tjent USA i utenlandstjeneste i 26 år, og Rundell har vært USAs ambassadør i ulike land i tre tiår. Ingen smågutter, med andre ord.

Skribentene mener det er viktig å erkjenne at Ukraina ikke kan vinne en krig mot Russland uten massiv bistand fra spesielt USA. Dette er ikke pro-russisk, det er pro-realitet, mener de.

De peker på at Bakhmut har vært en senter for krigen som eskalerte 24. februar 2022, men som har pågått helt siden 2014. Bakhmut er en sterkt befestet by med kontroll over viktige forsyningslinjer. For fem måneder spådde skribentene at Bakhmut ville falle, og de fikk rett, selv om de innrømmer at det tok lengre tid enn forventet.

It took longer than we expected, but this defeat has made it even less likely that Ukraine can reestablish its 2014 borders without the direct intervention of NATO troops.

Ukrainerne har gjort en heltemodig innsats i forsvaret av Bakhmut. Men dette har også medført store tap, hvor Ukraina har mistet mange av sine mest erfarne soldater. Disse kan ikke erstattes umiddelbart av ferske rekrutter, dette forstår alle med en smule militær bakgrunn og forståelse.

Spørsmålet er om Nato skal involvere seg med egne tropper. Dette vil selvsagt ha stor innvirkning på den konvensjonelle krigen. Det er også mange som argumenterer for dette, også her i Norge. Men samtidig vil dette være en klar krigserklæring mot Russland som øker risikoen for en atomkrig nokså betydelig.

At Nato-landene har sagt seg enige i at Ukraina skal tilbys medlemsskap vil selvsagt også provosere russerne, og fra deres noe paranoide ståsted tolkes som at de hadde rett når de invaderte Ukraina.

Stoltenberg: Nato-landene enige om at Ukraina skal bli medlem

Historisk sett har russerne grunnlag for en viss paranoia, siden de tross alt har blitt invadert en rekke ganger, senest av Tyskland i 2. verdenskrig. Dette er det viktig å forstå, uansett hvor mye man støtter Ukraina i den pågående krigen.

Bakhmut har ennå ikke falt 100 prosent, men det ser ut til å være et spørsmål om tid. Flere hundre tusen russiske soldater er utplassert i Øst-Ukraina i ulike enheter langs en front på over 700 km.

Ved hjelp av vestlige våpen har ukrainerne klart å forsvare deler av Bakhmut enn så lenge.

Again and again, NATO support for Ukraine escalated from short-range Javelin and Stinger missiles to medium-range HIMARS and Patriot missile batteries, to heavy weapons such as Abrams tanks and Bradley fighting vehicles.

Det virker ikke som Kievs advokater i Vesten brydde seg så mye om de tapte ukrainske livene dette forsvaret har medført, mener skribentene. I stedet gikk man for eskalering, og ba om leveranser av enda sterkere våpen som f.eks. jagerfly.

Dette har skapt offentlig sinne i Russland, og stadig flere russere oppfatter nå at Russland er i krig med Nato. Proxy-krigen er i ferd med å bli til en reell krig. Det virker klart at Nato bli for sterke for Russland i en konvensjonell krig. Men flere tusen atomvåpen utgjør en fryktelig trussel, hvis russerne blir presset inn i et hjørne.

Selvsagt har også russerne lidd store tap. Det er umulig å si noe sikkert om tapene på begge sider, men uansett er det klart at siden Russland har en langt større befolkning enn Ukraina, så tåler de også større tap.

Putins spesialstyrker kastes bort ved frontlinjene i Ukraina, ifølge lekkede papirer

Leveransene av tyske stridsvogner gir russerne minner og sist tyskerne invaderte landet. Med overskrifter som dette

«German Tanks Are Again on Russian Soil»

«The Fourth Reich Has Declared War on Russia»

trenger man ikke være en profet for å frykte hvor denne eskaleringen vil ende.

Skribentene innrømmer at de ikke er generaler, men at de forstår økonomi.

It has always seemed extremely unlikely to us that a nation with a 2021 GDP of $200 billion and a population of 44 million could defeat a nation with a GDP of $1.8 trillion and a population of 145 million.

I tillegg produserer russerne sine egne våpen, og virker å få stadig sterkere støtte fra Kina.

Ifølge Verdensbanken har halvparten av Ukrainas befolkning på 44 millioner før krigen nå forlatt sine hjem. 11 millioner har flyktet, enten til Europa eller internt i Ukraina. Flere millioner har enten flyktet eller blitt tvunget til Russland.

Ukrainas økonomi falt 30 prosent i fjor, mens Russlands BNP sank med kun 3 prosent. Sanksjonene svir, men klarer ikke å ødelegge russisk økonomi. Sanksjonene svir kanskje like mye eller mer for land i Europa.

Rubelen har ikke falt mot dollaren sammenlignet med situasjonen ved krigsutbruddet. Det internasjonale pengefondet (IMF) spår at Russlands vekst i BNP i 2023 vil passere veksten i både Tyskland og Storbritannia.

Men samtidig må man stille spørsmål ved hvor pålitelige tallene fra Russland er. Dog hersker det ingen tvil om at Ukrainas økonomi var elendig selv før krigen brøt ut.

I tillegg er Russland selvforsynt når det gjelder mat, energi og militært utstyr, mens store deler av Ukraina ligger i ruiner, hevder skribentene. Viljen til å ofre egen økonomi for å støtte et fjernt land er synkende blant befolkningen i både Europa og USA.

Ikke alle er enige i denne beskrivelsen. Jeffrey Sonnenfeld fra Yale mener russisk økonomi nærmer seg kollaps. I krigens tåke må man vurdere alle sider og forsøke å komme til egne antagelser. Sonnenfeld virker dog å undervurdere hvor hardt rammet Europa er av energikrisen, som selvsagt ble forsterket av at importen av russisk gass i stor grad forsvant. Men Sonnenfeld har uansett rett når han peker på at Russland ikke er en økonomisk supermakt.

Nato tømmer sine våpenlagre, og i en slik utmattelseskrig har Russland antageligvis bedre tid enn Ukraina, som trolig trenger en stor seier i den lenge forutsette våroffensiven som foreløpig ikke virker å ha kommet skikkelig i gang.

Skribentene mener russerne aldri vil akseptere å miste Krim, og i tillegg er en fredsavtale nå sannsynligvis langt mindre gunstig for Ukraina enn den ville vært for 7 måneder siden.

From Moscow’s perspective, the referenda held in September 2022 transformed Lugansk, Donetsk, Zaporozhiya, and Kherson provinces into parts of the Russian Federation and as a result Moscow will now seek full control of these regions. In six months’ time, Russia may well be able to dictate even harsher conditions for peace.

I en rettferdig krig, som åpenbart er det Ukraina som invadert land nå kjemper, må det allikevel finnes en realistisk mulighet for militær seier. Men mens en generasjon av ukrainske menn dør, så er sjansen for at Ukraina går seirende ut i en konflikt med Russland omtrent like stor som at Mexico skulle vinne en krig mot USA, mener skribentene.

Riktignok har det kommet mange rapporter om elendig ledelse i de russiske styrkene, og et skremmende lavt nivå på soldatene som blant annet hentes fra russiske fengsler og angivelig benyttes som ren kanonføde. Dette er trolig realistiske antagelser. Men russerne er uansett mange, og ledes av et regime som ikke virker bry seg noe særlig om egne tap.

Flere døde og mer ødelagt infrastruktur vil traumatisere Ukraina, og de som tror Russland vil betale for gjenoppbyggingen etter krigen må nesten forklare hvordan de skal presses til å gjøre dette, uansett hvor rettferdig dette ville vært.

Dette handler om geopolitikk, ikke om rettferdighet. Derfor burde man så snart som mulig sette seg ned ved forhandlingsbordet, mener skribentene.

Unless we are prepared to risk significant escalation that could well involve NATO forces fighting Russians, the best way to assure the survival of a viable, independent Ukrainian state is to negotiate a settlement now.

Man sier gjerne at Kiev må bestemme dette selv. Men siden Kiev neppe ville overlevd mange ukene uten våpenleveranser og økonomisk støtte utenfra er dette en naiv tanke.

De aller fleste nordmenn støtter naturlig nok Ukraina som tross alt ble invadert uprovosert. Men i en krigssituasjon trenger man ikke følelser, man trenger realisme.

Kjøp «Et vaklende Europa» av Carl Schiøtz Wibye her!