Da det «grønne» byrådet anført av MDG tok makten i Oslo for åtte år siden, var det ikke måte på løfter om hvor grønn, veldreven og vakker hovedstaden skulle bli. Nå skulle skattepengene omprioriteres for å skape verdens første utslippsfrie by innen 2030, uten parkeringsplasser og biler. Bylivet skulle blomstre, folk skulle danse i gatene, og 25 prosent av alle reiser skulle foregå på sykkel. Oslos skattebetalere sitter igjen med større køer enn noensinne, ekstreme bompenger, historiens mest hullete veinett og 40.000 tonn salt i bymiljøet.

Problemet med å sette fanatikere til å styre, er at de styrer byen etter hvordan de ønsker at virkeligheten skal være, i stedet for å styre etter hvordan virkeligheten faktisk er. Da biter virkeligheten hardt tilbake, og dette gjelder ikke bare Oslo: Man ser nøyaktig det samme fenomenet i byer i USA og Europa hvor selvopptatte woke-liberalere forsøker å gjøre drømmene fra barnerommet virkelige, uansett hvor galt det går.

Slik er Oslo omgjort til et samfunnseksperiment for lekepolitikere som driver med hensynsløs og egoistisk selvutvikling – bak en mur av over 130 høyt betalte kommunikasjonsansatte, hvis jobb er å skjerme amatørene fra kritikk og fortelle eventyr om hvor flinke de er, så de blir gjenvalgt. Nice job if you can get it.

Document har fulgt miljøkriminaliteten lenge

Jeg har skrevet flere artikler og innlegg om byrådets miljøkriminalitet med salt, og tallene var horrible fra før: I 2015 strødde Høyre-byrådet totalt 5024 tonn salt i Oslos bymiljø. I 2018 strødde det røde byrådet hele hele 19.747 tonn salt til sammen. Altså nesten en firedobling. Nå er tallene for 2022 inne, og det har gått akkurat som advart:

Til tross for endeløse utredninger og meldinger om at man «ser på andre muligheter», har de «grønne» miljøsvina strødd over 40.000 tonn salt i Oslos bymiljø. Det er rundt regnet 57 kilo salt per innbygger (!), og nærmer seg ti ganger så mye som under det «miljøfiendtlige» blå byrådet. Så hva gjør man med problemet? Byrådet velger å fortelle løgner.

Unnskyldningen er vekslende vintervær på grunn av klimaendringer

Etter en lengre idémyldring i PR-avdelingen (hvor plakaten «skyld på klimaet» var sentral, som alltid) satte de seksjonssjef Joakim Hjertum i Bymiljøetaten i Oslo foran NRK-mikrofonen for å fortelle offentlige løgner. Til NRK sier han frekt og freidig at «vekslende vintervær krever mer salting enn stabilt kalde vintre».

Alle som har bodd i Oslo en stund, ler høyt av denne frekkheten, for Oslo-vintre har alltid vært svært varierende. Man vet aldri om det blir sørpe eller skifest. Her har man ikke sett et fnugg av noen «klimaendringer» siden oppvarmingen på 1980-tallet, som gjorde at Oslo solgte isbryterne sine. For noen år siden var det behov for dem igjen. Heldigvis for byrådet er kommunevalgene i Oslo preget av unge innflyttere og studenter som skal «gjøre livet» før de får barn og master. De kan ingenting om Oslo, og bryr seg heller ikke om Oslo – for hovedstaden er bare en mellomstasjon.

I tillegg kommer Norges høyeste konsentrasjon av innvandrere som alltid stemmer rødt for å sikre trygda, uansett hvordan annen politikk rammer dem. Dette gjør at sosialbudsjettet i Oslo stiger jevnt og trutt, mens skatteinntektene går ned, lånegraden går opp, og utgiftene til å berge kloden fra klimaragnarok eskalerer i takt med kommunens låneopptak og bompengetakstene.

Seksjonsleder Joakim Hjertum i Bymiljøetaten i Oslo sier det i dag ikke finnes gode alternativer til veisalt for å holde veiene fri for snø om vinteren. Grus er ikke et alternativ fordi trafikken blåser det til side. Da må det strøs oftere, og det hadde ført til enda dårligere luftkvalitet, ifølge Hjertum – som om luftkvalitet er et konstant problem. Så hvorfor ikke bare la snøen ligge og bli kjørt ned og pakket hardt som i innlandet?

– Da blir det glatt, og fremkommeligheten blir for dårlig. Da får buss og større kjøretøy store utfordringer, svarer Hjertum.

Saltingen er politisk vedtatt for å skape vintersyklister

Det NRK ikke spør om, er Hvorfor i alle dager oppsto alle disse problemene nøyaktig samtidig med at Oslo fikk et grønt byråd? Påfallende, ikke sant? Byrådets utskremte seksjonssjef blir heller ikke konfrontert med fakta: Saltingen eskalerer på grunn av politiske vedtak: Milliarder brukes på drømmen om å gjøre den iskalde oppoverbakke-vinterbyen Oslo til en helårs sykkelby som paddeflate Amsterdam.

Den monumentale «sykkelveiplanen» er en del av den hellige «klimastrategien» (som også støttes varmt av MDG-Høyre.) Her skal Oslos sykkelveinett økes til 530 kilometer, til en beregnet kostnad av 13 milliarder kroner, eller ca 40.000 kroner pr. meter. Denne «tilretteleggingen» skal resultere i en sykkelandel på hele 25 prosent innen 2025, men det skjer ikke. Biltrafikken i Oslo skulle ned med 20 prosent innen 2023, men har bare sunket med 1,3 prosent, ifølge Aftenposten.

Ifølge politikerne var nøkkelen til grønn suksess å «tilrettelegge for sykling» – men det har aldri vært problemet i Oslo. Alle som har kunnet sykle, har syklet – for det er ikke så morsomt å stå i bilkø. Og bilkøene skyldes at Oslo også er Norges største veikryss, hvor gjennomgangstrafikken dominerer. Det er ingenting å gjøre med det. Det vil vedvare uansett hvor høyt man setter bomtakstene.

De eneste som virkelig har blomstret under denne politikken fra drømmeland, er private parkeringsselskap, som nå holder alle bilister som økonomisk gissel. Selv elsparkesykkel-utleie har gått nedenom, etter at byrådets plan om «mikromobilitet» også gikk på trynet. Byrådet har til og med klart å tømme kvadraturen for prostituerte – så dødt er det i Oslos gater. Gratulerer.

Ordre til ryddemannskapene: Salt vekk vinteren!

Man kan ikke tilrettelegge vekk oppoverbakker og vinteren i en vinterby, men man kan forsøke å fjerne vinteren fra de kostbare sykkelveiene. Derfor øker saltingen så dramatisk: Det er på ordre fra byrådet. Når man en sjelden gang brøyter, brøytes snøen fra sykkelveiene opp på fortauet, så de blir ufremkommelige. Og jo flere kilometer med sykkelvei de anlegger, desto mer salt må til for å holde sykkelveiene i sommerstatus.

Saltingen er så ekstrem i Oslo at veiene i bydelene glitrer kritthvite i solskinn og varmegrader, mens sentrum er preget av brunt saltslim så fort det faller fire snøkorn. Det er slett ikke uvanlig å se saltebiler spre skiten sin på bar asfalt i seks varmegrader – så alt tyder på at de skriver regning til kommunen pr. tonn salt de har strødd, og derfor gjelder det å bli kvitt så mye som mulig. Unnskyldningen om «trafikksikkerhet» er like uangripelig som den er falsk.

Dette ødelegger naturligvis bymiljøet. Det ødelegger også sko, klær, hundepoter, sykler, biler og alle andre maskiner og bygninger. I tillegg gjør det at vann tiner og fyser igjen i kuldegrader, og brekker opp asfalten så hovedstaden nå ser ut som en krøttersti.

Hvorfor ikke NAF eller KNA har gått til gruppesøksmål mot Oslo kommune på vegne av bileierne, er nesten uforståelig, for argumentene til kommunen holder nemlig ikke vann: Lillehammer kommune salter ikke. Der lar de vinter være vinter, og ulykkesraten er ikke høyere.

Saltingen handler kun om prestisje og tvangstanker.

Kjøp Kents bok her!

Kjøp «Usikker vitenskap» av Steven E. Koonin som papirbok her og som ebok her!