KrF i fritt fall før landsmøte: Partileder Bollestad fortsatt optimistisk

Ser lyst på situasjonen: KrF-leder Olaug Bollestad. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Sviktende oppslutning på partimålingene. Et medlemstall i fritt fall. Det er en alt annet enn positivt ladet inngang til helgens landsmøte i KrF.

Denne helgen skal KrF møtes for å legge strategien for årets kommunevalg. De færreste vil hevde at det ser lyst ut for partiet.

Tradisjonelle saker som familie, skole og eldreomsorg, men også kjernekraft, strømkrise og grunnrente er blant de mange temaene som skal diskuteres når KrF samler seg til landsmøte på Hamar i helgen.

NTB-Peter Tálos melder om saken.

Men selv om verdier er viktig for landets største kristendemokratiske parti, vil trolig partiets oppslutningskrise bli et tema for delegatene til årets landsmøte. Partiet er nærmest i fritt fall, og kan synes å være på vei ut av norsk politikk.

KrF starter landsmøtet med en blytung stortingsmåling fra Norstat og Vårt Land / Dagbladet som bakteppe, som viser at stadig færre velgere vil stemme på partiet.

Med bare 2,8 prosents oppslutning ville KrF, som før forrige valg hadde hele sju representanter på Stortinget, bare sitte igjen med to.

I en tilsvarende måling i VG onsdag er oppslutningen noe høyere, men også der oppgir bare 3,2 prosent av de spurte at de vil stemme KrF ved et stortingsvalg.

Solid under sperregrensen

Målingene, som er de dårligste partiet har hatt siden valget i 2021, parkerer KrF solid under sperregrensen på 4 prosent, viser en oversikt fra Poll of polls.

Partileder Olaug Bollestad tar ikke enkeltmålingene til seg. Hun viser heller til at partiet sammenlagt har begynt å klatre så vidt oppover siden bunnoteringene i desember og januar. Bollestad tar rett og slett ikke selvkritikk på noe vis, for henne er det lys i tunellen.

– Jeg er veldig motivert til å lede KrF-laget og har stor tro på at oppslutningen kommer til å stige. De siste månedene har vi hatt mange gode målinger, og det er inspirerende, skriver Bollestad til NTB.

KrF borte fra store deler av landet

Oppslutningen er heller ikke spesielt lystig med tanke på det kommende kommunestyre- og fylkestingsvalget. Da fristen for å melde inn lister gikk ut 31. mars, stilte KrF lister i 202 kommuner og sju felleslister til høstens lokalvalg.

Det er 22 kommuner færre enn ved forrige kommunevalg, og KrF er klart det politiske partiet som er mest i tilbakegang. Det betyr at det i 154 norske kommuner ikke vil være egne lister fra KrF i stemmeboksen når kommunevalget holdes 11. september.

Den påfallende optimistiske KrF-lederen lar seg ikke tynge av dette heller, men viser til at målet partiet hadde satt seg på forhånd om å stille lister i de 50 største kommunene, er nådd.

– KrF har nådd målet vi satte oss om lister til kommunevalget, og 85 prosent av befolkningen vil ha en KrF-liste å stemme på til valget. Det er vi veldig fornøyde med. Men KrF hører til over sperregrensa, og det er klart vi har høyere ambisjoner enn der vi er nå, sier Bollestad.

– For få velgere

Ifølge gjennomsnittsmålingene som Poll of polls utarbeider, må en helt tilbake til sommeren 2018 for å se en varig stabil oppslutning om KrF som lå på eller over sperregrensa på 4 prosent.

Valgforsker Jonas Stein ved Universitetet i Tromsø sier Kristelig Folkeparti deler skjebne med flere andre søsterpartier rundt i Europa.

– De har rett og slett Ikke mange nok velgere, og de sliter med å nå nye velgergrupper. Det er veldig få land som har et eget kristendemokratisk parti som er betydelig lenger. Utfordringen er at det ikke er mange nok i et sekulært samfunn som har religion som sak, sier Stein.

Bollestad er stadig optimistisk:

– På møterommet vårt på Stortinget henger det en plakat hvor det står at man verken trenger å pugge salmevers, synge i kor eller være kristen for å stemme KrF. Jeg tror mange er mye mer enig med KrF enn de tror. Det skal vi vise dem, kommenterer Bollestad om hvordan partiet kan snu seg mot nye velgergrupper.

Fallende medlemstall

Den fallende oppslutningen gir seg også utslag i medlemsantallet. KrF var i mange år det partiet med absolutt flest medlemmer. I 2017 var medlemstallet oppe i nesten 26.000, men i årene etter har det falt kraftig. Fra 2021 til utgangen av 2022 mistet partiet ytterligere 1.789 medlemmer og ligger nå på et medlemstall på 15.624.

Den største saken for de 160 delegatene som i helgen skal samles på Hamar, blir kanskje kampen om den ene nestlederplassen i partiledelsen. Mens valgkomiteen har innstilt Ida Lindtveit Røse fra Viken som kandidat som andre nestleder, har Jorunn Gleditsch Lossius fra Agder bekreftet at hun vil stille som utfordrer under landsmøtet.

Lossius oppfattes som en mer konservativ stemme i verdispørsmål som abort, enn nestlederrival Røse, men hun avviste at det var grunnen til at hun stiller som opponent til valgkomiteens forslag.

Les også: