Oslo politidistrikts forbud mot brenning av Koranen ved Tyrkias ambassade var lovlig, mener Politidirektoratet, som dermed avviser Sians anke.

Oslopolitiet la 2. februar ned forbud mot Sians varslede brenning av Koranen på gaten utenfor den tyrkiske ambassaden i Oslo, en markering politiet i flere dager etter at den var varslet ikke hadde noen innvendinger mot. Sian (Stopp islamiseringen av Norge) anket avgjørelsen inn for Politidirektoratet (POD) 11. februar.

I klagen anførte Sian blant annet at motivasjonen for vedtaket er «andre forebyggende forholdsregler», og at det i realiteten innebærer forhåndssensur i strid med Grunnloven § 100. Sian mener at vedtaket savner hjemmel i lov og bryter med legalitetsprinsippet.

Nå, ni uker senere, foreligger PODs svar.

Direktoratet mener at det var rettslig adgang til å forby Sians markering, som skulle ha funnet sted utenfor den tyrkiske ambassaden 3. februar. POD begrunner sin avgjørelse med en helt ny trusselvurdering fra PST og «informasjon fra Oslo politidistrikts egne kilder».  Informasjonen gav «grunn til å frykte at markeringen ville forårsake alvorlig forstyrrelse av den offentlige ro og orden», skriver seniorrådgiver Hilde Bøch Høyer i Politidirektoratet.

Burde vært tidsavgrenset

POD mener likevel at Oslo politidistrikt «burde […] ha tatt initiativ til en dialog hvor begrunnelse for det midlertidige forbudet og politiets behov for tid til å planlegge for mulig voldstrussel, ble tydeliggjort.» Direktoratet mener også at politiets forbud «skulle vært tydelig avgrenset i tid for tilstrekkelig ivaretakelse av ytringsfriheten til SIAN.»

Slik tidsavgrensning kunne skapt større forståelse for forbudet, mener POD.

Oslo politidistrikt erkjenner at forbudet burde vært kommunisert som midlertidig frem til politiet hadde gjort en tilstrekkelig vurdering av risikobildet. Dette er Politidirektoratet enig i. En synliggjøring av tidsbegrensninger overfor SIAN kunne ha skapt større forståelse for de politioperative vurderingene hos andre samfunnsaktører.

– Falskt premiss

Politidirektoratets avgjørelse hviler på et falskt premiss, mener Sian-leder Lars Thorsen.

– Direktoratet forutsetter at markeringen var kjent for antidemokratiske elementer i allmenheten som dermed kunne hatt teoretisk mulighet til å mobilisere en form for motreaksjon på samme tid og sted som SIAN sin markering.

POD konkluderer basert på et konstruert faktum, hevder Thorsen. Både direktoratet og oslopolitiet hevder at situasjonen var uoversiktlig, men det eneste uoversiktlige ved situasjonen var muligheten for eventuell etterfølgende islamsk atferd, sier han til Document.

– Koranbrenning-nekt reiser mistanke om politisk styring av politiet

– Jeg stilte i klagen direkte spørsmål til POD om de mener at politiloven hjemler forbud mot en demonstrasjon på grunnlag av sikkerhetstrusler andre steder enn der demonstrasjonen finner sted, på andre tider enn tidspunktet for demonstrasjonen. Dette spørsmålet er ikke besvart.

– Jeg refererte polititjenestemenn på at det først og fremst var forventningen om etterfølgende trusler som fikk politiet til å nekte arrangementet gjennomført. Politiet har etter mitt syn ikke adgang til å nekte arrangementet gjennomført under henvisning til angivelige påfølgende trusler. POD har brukt 3.200 ord på å ikke besvare dette helt sentrale spørsmålet, sier Thorsen.

Risiko

I Oslo politidistrikts kommentarer til Sians anke viser politiet til «at det var en ikke ubetydelig risiko knyttet til markeringen, og at risikobildet var uoversiktlig.»

Politidistriktet opplyser at sentralt i vurderingen var at flere miljøer med voldspotensial er sterkt kritisk til SIAN, og at økt internasjonal spenning og oppmerksomhet om koranbrenning medfører at disse miljøene vil kunne stå for ordensforstyrrelser eller voldshandlinger mot slike arrangementer.

Hevder mediene hadde omtalt markeringen

POD viser også til at oslopolitiet har «lagt til grunn at arrangementet som følge av medieomtale var kjent også for potensielle trusselaktører».

Den opplysningen stemmer dårlig med Politidirektoratets egen tidslinje over hendelsene i perioden 30. januar til 2. februar. Tidslinjen viser at markeringen ble forbudt før den ble offentlig kjent:

02.02.23 ca. kl. 12.00: Leder for Fellesoperative tjenester legger frem en vurdering av arrangementet for politimesteren. Vurderingen er at arrangementet ikke kan gjennomføres.

02.02.23 kl. 12.42: Vedtak om at arrangementet ikke kan gjennomføres sendes SIAN.

Sians planlagte koranbrenning ved ambassaden blir ikke offentlig kjent før klokken 13.03, når VG publiserer nyheten.

Forbudet var altså både vedtatt og oversendt Lars Thorsen før offentligheten overhodet fikk vite at det var planlagt en markering.

Ingen konkrete opplysninger

Politiet hadde ingen konkrete opplysninger å bygge på da de nedla forbudet, vedgår POD.

PSTs trusselvurdering ikke var konkret nok til at Oslo politidistrikt kunne iverksette rettede tiltak mot spesielle miljøer eller personer. Oslo politidistrikt hadde ikke konkrete holdepunkter for at bestemte personer ville foreta bestemte handlinger, men politiet hadde en stor bekymring for at det ville skje. Det var behov for mer tid for å gjøre en forsvarlig vurdering av risikoen.

Oslo politidistrikt fremholder at de i ettertid ser at forbudet burde ha vært gitt for en kortere periode og inntil politiet fikk mulighet til å gjøre en konkret og tilstrekkelig vurdering av risikobildet.

Sians markeringer «provoserer mange miljøer og skaper stort engasjement hos motdemonstranter», skriver POD.

Oslo politidistrikt orienterer om flere miljøer med voldpotensial som er sterkt kritiske til SIAN, noe som kan medføre fare for alvorlige forstyrrelser av den offentlige ro og orden ved gjennomføring av demonstrasjoner. Det er ikke bare tale om erfaringer med hissige gemytter, men også voldsomheter.

PSTs trusselvurdering

Kunne politiet iverksatt nødvendige tiltak for å sikre trygg gjennomføring av demonstrasjonen? Direktoratet viser til PSTs trusselvurdering.

Den internasjonale oppmerksomheten om koranbrenning og mediedekning av arrangementet gjorde risikobildet mer alvorlig og uoversiktlig enn ved tidligere anledninger. Oslo politidistrikt mottok 2. februar 2023 en trusselvurdering fra PST som beskrev en høyere risiko ved koranbrenning. Det korte tidsrommet frem mot arrangementet gjorde at Oslo politidistrikt på grunn av det uoversiktlige risikobildet ikke kunne foreta en forsvarlig vurdering av risikosituasjonen, herunder hvilken betydning PSTs trusselvurdering hadde for de opplysninger distriktet selv hadde, og dermed iverksette rettede tiltak for å sikre en trygg gjennomføring og unngå alvorlige forstyrrelser av ro og orden.

(…)

Det var på denne bakgrunn nødvendig å forby demonstrasjonen pga. frykt for alvorlig forstyrrelse av den offentlige ro og orden under planlagt gjennomføring den 3. februar 2023. Risikoen knyttet seg til det spesifikke arrangementet. Begrunnelsen er altså ikke fare for angrep på andre tidspunkt eller steder, slik SIAN har anført.

Moe: «hendelser i utlandet»

Da PSTs assisterende sjef Hedvig Moe uttalte seg om saken i NRK Debatten 7. februar, snakket hun om en forhøyet terrortrussel på grunn av «hendelser i utlandet», og mente «at Norge kunne bli et mer aktuelt terrormål for ISIL og al Qaida, hvis det fant sted brenning av Koranen i Norge, som fikk stor internasjonal oppmerksomhet.» Hun viste også til karikaturstriden.

– Det mente vi var viktig å få formidlet til politiet, fordi vi tenkte at vi så noen, og ser noen, likhetstrekk med situasjonen rundt karikaturstriden i 2005. Det gjorde at Danmark var et legitimt terrormål for ekstremistiske islamistiske organisasjoner. Nå opplever vi at Sverige nærmer seg en sånn tilsvarende situasjon, og da mente vi det var riktig å gjøre oppmerksom på at det nå var ekstra avgjørende å gjøre gode vurderinger rundt demonstrasjonene.

På direkte spørsmål svarte hun at brenning av Koranen kan føre til økt terrorfare.

– Vi har bidratt til vise hva som er trusselbildet, og akkurat nå er brenning av Koranen en viktig faktor når vi vurderer trusselbildet rundt oss, svarer Moe.

Kierulf: – Forbudt å brenne Koraner

Anine Kierulf, førsteamanuensis ved Institutt for offentlig rett, UiO og spesialrådgiver ved Norges institusjon for menneskerettigheter konstaterte deretter at det er nå forbudt å brenne Koranen, overalt, og til enhver tid:

– Det er et utgangspunkt i liberalt demokrati at makt må begrunnes godt, og sånn makten har vært brukt til nå, så har den vært begrunnet ganske dårlig. men med denne litt mer utfyllende begrunnelsen blir det tydelig at dette egentlig er et forbud mot å brenne Koraner overalt, hele tiden – på ubestemt tid. Og da er vi i en situasjon som er helt annerledes enn det politiet har begrunnet sin avvisning med hjemmel i politiloven.

Kjøp «Usikker vitenskap» av Steven E. Koonin som papirbok her og som ebok her!

Kjøp «Den døende borgeren» av Victor Davis Hanson som papirbok eller som e-bok!