Erling Marthinsen 
Hvis Oljefondet var eid av en norsk riking som måtte følge norske skatteregler, ville pengene vært borte på 30 år. Statens grådighet er uten grenser. – Skattebelastningen er absurd, sier Ole Gjems-Onstad til Finansavisen.
Hva hvis Nicolai Tangen hadde eid Oljefondet? Og hva hvis kona, Katja Tangen, ville ha det samme beløpet til husholdningsbudsjettet som Jonas Gahr Støre årlig tar fra Oljefondet?
Resultatet er en god forklaring på hvorfor milliardærer rømmer fra Norge. For Oljefondets avkastning hadde ikke klart å dekke skattebelastningen, og Oljefondet ville vært tømt på 30 år, ifølge Finansavisens beregninger.
Beregningene får støtte av andre eksperter. Ingen klarer å finne en strategi som takler 3 prosent utbytte og dagens skattenivå som skal «flå de rike».
Ole Gjems-Onstad er skatteprofessor, og kommenterer:
– Dette sier at skattebelastningen er voldsom. Det er vanskelig med folk med store formuer. Med slike formuer ville man for lengst ha flyttet ut, for da får man en skatt pr. dag eller pr. time som blir helt absurd, sier Ole Gjems-Onstad.
Beregningen tar utgangspunkt i Oljefondets nåverdi på 14.000 milliarder kroner, og forutsetter en avkastning på 3 prosent fra obligasjoner og 7 prosent fra aksjer, samt 2 prosent inflasjon.
Siden NBIM ikke betaler skatt vil dette føre til at Oljefondet vil nå 36.000 milliarder om 30 år. Mens hvis Tangen hadde vært privat eier vil Oljefondet tømmes.
Bare i løpet av 2023 ville et privateid oljefond være 482 milliarder kroner mindre verdt enn et statlig eid oljefond.
Skattebelastningen ville altså vært på svimlende 1,32 milliarder kroner hver dag (7 dager i uken), eller 55 millioner kroner hver eneste time i døgnet.
– Hvis en person hadde eid Oljefondet, ville det vært helt absurd å bo i Norge. Det regnestykket viser er at store formuer ikke tåler norsk skattenivå. Dette er virkeligheten. Denne skattebelastningen på rike nordmenn er absurd, sier Gjems-Onstad.
– Folk som betaler skatt, regner ikke i prosent, men kroner. Hvis skatten blir for høy, har man flyttet lenge før formue går i null. Det er irrasjonelt at man har et land der sparing blir meningsløst.
Slik er situasjonen i et land som ledes av regjeringer som sløser uhemmet med andres penger på sinnssyke klimatiltak, høy innvandring, kostbare offentlige prosjekter som alltid overskrider budsjetter, og verdens høyeste bistand til afrikanske diktatorer, palestinske terrorister og til og med Kina og India.
Myndighetene er mest opptatt av hvor mange kvinner som sitter i bedriftenes styrer. Snart skal vel ulike hudfarger og kjønnsidentiteter også kvoteres inn.
Enorme statlige subsidier gjør enkelte selskaper og personer styrtrike, og stadig flere av disse flytter nå ut av landet for å slippe unna den drakoniske norske skattemodellen.
Det snakkes ustanselig om utjevning. Hvis alle rike nordmenn flytter ut, så blir det jo en slags utjevning. Men samtidig forsvinner enorme beløp i skatteinntekter. Dermed må skatter og avgifter presses ut av de som fortsatt bor i Norge, siden den norske stat ikke virker i stand til å redusere sitt vanvittige forbruk.
Norge blir som California, drømmestaten som nå har endt som en kriminell slum overfylt av narkotika og menneskelig forfall. Alle som har muligheten rømmer, skatteinntektene forsvinner og guvernør Newsom kaller det «frihet».
Vi brukte i fjor rundt 43 milliarder på bistand, Finland brukte rundt 1 milliard. Vårt statsbudsjett var tre ganger så stort som det finske, enda Finland har et minst like godt helsevesen som oss, et mye bedre politi, en imponerende militær styrke som hadde knust det norske Forvaret på en uke eller to, og et skolevesen som i flere år har toppet listen over verdens beste (men som under Marins ledelse rykket ned til en forsmedelig andreplass).
Våre skolebarn lærer nesten ingenting på skolen, bortsett fra at de kan velge kjønn selv fra 8-årsalderen, hvis de kommer seg til skolen uten å bli banket opp av kriminelle gjenger.
Det vi vil oppleve fremover er åpenbart en utjevning, i form av at alle som bor i Norge vil bli fattigere. Vi er allerede godt i gang, og nordmenn har tapt kjøpekraft jevnt og trutt i mange år. Kronen stuper, så nå er vi ikke engang rike på årets sydentur, som vi snart ikke har råd til uansett, på grunn av klimaskatter og kronekurs i fritt fall.
Norsk økonomi styres mot stupet, og samholdet er historie etter masseinnvandring, nedstengninger og klimagalskap. Vi har verdens feiteste stat, men det pågår ingen slankekur, staten er som en overvektig person som trøstespiser og bare fortsetter å vokse mens den skryter av sin makabre overvekt med falsk stolthet.
Nå øker hastigheten på forfallet, og situasjonen tilspisser seg.
Det er som Hemingway skrev i en bok: Hvordan skjer en konkurs.
First gradually, then suddenly – altså: Først gradvis, så plutselig.
Norge nærmer seg nå plutselig-nivået med stormskritt.
Kjøp «Usikker vitenskap» av Steven E. Koonin som papirbok eller som e-bok!
Kjøp «Et varslet energisjokk»!
