Administrerende direktør i NHO, Ole Erik Almlid, dagen etter bruddet i lønnsoppgjøret. Foto: Cornelius Poppe / NTB

NHO-direktør Ole Erik Almlid innrømmer at høye lederlønninger og millionbonuser forsuret meklingen mellom NHO og LO. Men det er ikke så mye Almlid kan gjøre med den saken.

Høye, til dels skyhøye, lederlønninger og millionbonuser har vært et tema i månedene forut for lønnsoppgjøret. Det har blitt en punkt som er lett for LO å angripe, og vrient for NHO og forsvare.

Nå som streiken er et faktum, innrømmer NHO-sjefen at dette har vært et moment som har skapt misnøye og uro, og på mange måter bidratt til at det gikk som det gikk med forhandlingene.

Almlid erkjenner overfor Adresseavisen at NHO ikke hadde den beste inngangen til meklingen, da oversiktene over lederlønnsutvikling og millionbonuser ble tema før meklingen startet.

NTB melder om saken.

– Tallene som kom, var lønn som ble gitt i fjor. Men det skal være en lærepenge for oss og bedriftene våre at det har en kostnad å øke lederlønninger og bonusutbetalinger, sier Almlid.

– Det er et faktum at høye lederlønninger og bonuser gjorde forhandlingene vanskeligere denne gangen, sier han videre.

Almlid sier at sammenbruddet i forhandlingene og streiken er et stort nederlag.

– Selv om streik er et helt lovlig virkemiddel på linje med andre, mener jeg all streik er nederlag. Norge trenger ikke streik nå. De bedriftene som er tatt ut og har fått uttak burde fått drevet som vanlig, sier Almlid.

Men selv om Almlid kan mislike kulturen med høye skyhøye lederlønninger og millionbonuser, så er det ingen automatikk i at dette er noe som vil endres. For det er nå en gang slik at lønninger og bonuser er noe de enkelte bedriftene selv rår over, og ikke noe som kan styres sentralt fra NHO.

Ett av mange eksempler på denne lønnskulturen (eller ukulturen, som mange vil kalle den), er storbanken DNB. Der  tar toppsjef Kjerstin Braathen friskt ut 15 millioner kroner i lønn, uten at det er åpenbart for særlig mange hva hun faktisk har prestert for å fortjene noe slikt.

DNB-sjefen tjente 15 millioner kroner i fjor

Saken blir ikke bedre, og mindre provoserende for lønnstakersiden, av at Braathen selv uttaler at såkalte vanlige folk bare må lære seg å slite med økonomien. Dette mener hun er en følge av det grønne skiftet som DNB av uklare grunner har stilt seg i spissen for.

De færreste vil forstå at denne typen politisk korrekt aktivisme ligger innenfor en banks arbeidsfelt. Man forventer at en bank først og fremst skal legge seg i selen for å gi sine kunder best mulige banktjenester, et område der mange mener DNB per i dag har et langt stykke vei å gå.

Document omtalte Braathens uttalelser, se hele saken under:

Det har vakt internasjonal oppsikt at sjefen for DNB, Kjerstin Braathen, under et intervju på World Economic Forum i Davos, sa at under energiovergangen til et nytt samfunn er smerte en del av prosessen. -Folk må lære å bære smerte, sa Braathen og nevnte også inflasjonspress.

Det er ikke vanlig at sjefen for en norsk storbank offentlig går inn for samfunnsendringer som påfører vanlige folk «smerte» og endog sier at det blir de nødt til hvis vi skal nå ønskede mål på energiområdet, skrev Document.

Les også: 

DNB-sjef Braathen i Davos: Folk må lære å lide

Bestill fra Document forlag:

Kjøp «Et varslet energisjokk» her!

Kjøp flere gode bøker fra Document!

Bli abonnent og få tilgang til alle våre saker straks de legges ut:

Husk å støtte Document: