Forskere har i en ny rapport kommet frem til at norske mediers dekning under pandemien var diskriminerende overfor innvandrere.
Forskerne Cristina Archetti (UiO), som er professor i journalistikk og politisk kommunikasjon ved Institutt for medier og kommunikasjon, og Banafsheh Ranji (NTNU), som har postdoktorat i sosiologi, står bak rapporten.
Studien, «Medieframstilling av innvandrere og dens påvirkning på integrering», fokuserer på hvordan norsk journalistikks måte å representere innvandrere på under covid-pandemien virket inn på innvandrernes hverdagsliv.
Hovedfunnet ifølge forskerne var at en stor andel artikler hadde en stigmatiserende og diskriminerende tone overfor folk med innvandrerbakgrunn, skriver Utrop.
Aftenposten trekkes frem som en av de verste, hvor ordet «innvandrersmitte» skal ha vært spesielt ille overfor følsomme innvandrere.
– Vi ser at dette er konstant i måten minoriteter ble omtalt. Stigmatiseringen skjedde også på en implisitt måte, spesielt med referanser til innvandrernes kultur, religion og forholdene i opprinnelseslandet, som årsak til høyere smittetall. Spesielt betydningen av kultur ble fremhevet, og innvandrere ble fremstilt som en gruppe uten egne kontrollmekanismer i en krisesituasjon, sier forskerne, som også legger til:
– Kulturen ble også fremstilt på en slik måte at den kunne ha negative konsekvenser for samfunnet ellers, og at statlig intervensjon var riktig virkemiddel.
Jimmie Åkesson: – Venstresiden ser på eldreomsorg som språkopplæring for innvandrere
Archetti, som selv er italiensk og har familie i Storbritannia, fulgte også med på pandemidekningen i de to landene, og sammenligner dem med Norge.
– Sakene som ble skrevet om innvandrere handlet, spesielt i begynnelsen av pandemien, om rasismen folk med bakgrunn fra Øst-Asia ble møtt med. Jeg ser at man i Norge hadde et særfokus på innvandrere og deres smittesituasjon hele veien. Ingen andre land i Europa brukte uttrykket “importsmitte” så mye som norsk presse, mens i Italia og Storbritannia ble ordet knapt nevnt. I Italia ble familiebakgrunn heller ikke nevnt, i motsetning til Norge. I andre land ville man heller nevnt opprinnelig nasjonalitet, sier hun.
Forskerne har sett på 320 artikler, alt fra nyhetssaker til kommentarstoff i ulike riksmedier.
– Vi knyttet artiklene opp mot søkerordene “norskfødt”, “utenlandskfødt” og “importsmitte”. Vi fant ut at 240 av disse handlet spesifikt om pandemien, og analyserte artikler i VG, Aftenposten og Klassekampen, sier Ranji.
Innvandrere selv skal ifølge forskerne ikke ha blitt overrasket over funnene.
– Folk var i det hele tatt lite overrasket over måten de ble omtalt på. For dem var en slik mediedekning noe som de så som systemisk og «vanlig». Folk var klar over at skillelinjer og motsetninger i samfunnet kunne bli større under en krisesituasjon som en pandemi. Flere sa at «nå får vi skylden igjen», sier Archetti.
Forskerne vil gjennom studiet inspirere journalister til å dekke nye kriser med mer «varsomhet og hensyn».
– Egentlig ser vi at fremstillingen av minoritetsgrupper er den samme i en situasjon uten krisepreg. Å kunne se omtalen gjennom “innvandrerøyne” vil være til hjelp. Uansett hvor mange journalister med minoritetsbakgrunn som rekrutteres, så er det viktigst å få inn minoritetsblikk i redaksjoner hvor flertallet har majoritetsbakgrun, avslutter Archetti.
Skaff antistoffer mot woke: Kjøp Roger Scrutons bok!
Kjøp Alf R. Jacobsens politiske bombe «Stalins svøpe: KGB, AP og kommunismens medløpere»!
Kjøp Alf R. Jacobsens politiske bombe «Stalins svøpe: KGB, AP og kommunismens medløpere»!
Kjøp «Den ulykkelige identiteten» av Alain Finkielkraut fra Document Forlag!