I dag var det høringsfrist på den offentlige utredningen «Et helhetlig skattesystem». Skatteutvalget ble nedsatt av Solberg-regjeringen og skulle vurdere endringer som kan få flere i arbeid og øke investeringene i privat næringsliv, samt hvordan de samfunnsøkonomiske kostnadene ved skattesystemet kan holdes lave.

Utvalget ble videreført av Støre-regjeringen med et justert mandat: Vurdere hvordan skattesystemet kan bidra til omfordeling, herunder formuesskattens rolle og endringer som kan gi bedre geografisk fordeling.

I sitt hørringssvar har Regnskap Norge understreket betydningen av et forutsigbart og stabilt skattesystem for næringslivet. Likeledes må det samlede skattetrykket ligge på et nivå som ikke er for høyt. De fleste bedrifter i Norge er små: Landets 630.000 små og mellomstore virksomheter utgjør hele 99 prosent av næringslivet, og Norge er avhengig av et velfungerende næringsliv hvor eierne er villige til å investere. I en pressemelding sier Rune Aale-Hansen, adm.dir. i Regnskap Norge:

– Skattetrykket har økt kraftig det siste 1,5 året. Det har trolig ført til at en rekke investorer har emigrert eller satt investeringer på vent. Vi savner en grundigere analyse av hvorfor nordmenn skal investere og akseptere høyere skattetrykk i Norge enn i andre sammenliknbare land.

I sitt høringssvar påpeker Regnskap Norge at for næringslivet er forutsigbarhet, stabilitet og konkurranseevne mot utlandet viktig. Større endringer av dagens system bør derfor vedtas av et bredest mulig stortingsflertall. De minner samtidig om at det ikke er skatt som skaper velferd – det er inntektene som genererer skattene. Rune Aale-Hansen presiserer i pressemeldingen:

– Prinsipielt mener vi at skatt på arbeidende, næringsrelatert kapital bør avskaffes. Den tar hverken hensyn til en bedrifts lønnsomhet eller at denne kapitalen ikke er tilgjengelig for privat forbruk. Den favoriserer i tillegg utenlandske eiere som ikke betaler formuesskatt. Vi er også kritisk til å gjeninnføre arveskatten. Den vil gjøre det vanskeligere å gjennomføre generasjonsskifter i norske virksomheter, spesielt i landets mange små familievirksomheter.

Regnskap Norge støtter et overordnet prinsipp om én merverdiavgiftssats, slik utvalget foreslår. Et grunnleggende prinsipp i merverdiavgiftsretten er at merverdiavgiften skal være nøytral og ikke virke konkurransevridende. Differensierte satser svekker dette. Utvalget har i sin utredning ikke foreslått å avvikle samtlige av dagens lave og reduserte satser, trolig fordi det er urealistisk å gjennomføre politisk.

Regnskap Norge oppfordrer derfor Finansdepartementet til å vurdere de enkelte varene og tjeneste med lav og redusert sats, og ta stilling til eventuelle avbøtende tiltak basert på måloppnåelse, treffsikkerhet og administrative byrder.