Irans president Ebrahim Raisi. Foto: AP Photo/Vahid Salemi
Islamistregimet i Teheran får mer og mer blod på hendene. 582 personer ble henrettet i Iran i fjor, det er 75 prosent flere enn året før.
Tallet på henrettelser i mullaenes Iran i 2022 var det høyeste siden 2015. Tallene presenteres av Oslo-baserte Iran Human Rights (IHR) og Sammen mot dødsstraff (ECPM) i Paris, som sammen står bak en rapport om den makabre utviklingen.
NTB-AFP melder om saken.
– Det er svært alvorlig at antall henrettelser i Iran øker. Norge tar avstand fra dødsstraff i enhver sammenheng. Norge har oppfordret Iran til umiddelbar stans i henrettelser og fordømmer dødsstraff mot mindreårige på det sterkeste, sier utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap) i en kommentar til tallene.
IHR og ECPM fordømmer ledelsen i Iran for å spre frykt i befolkningen etter protestene som brøt ut i september. Protestene startet etter at 22 år gamle Mahsa Amini døde i det beryktede moralpolitiets varetekt.
Document har omtalt disse opptøyene i flere saker, se under.
Myndighetene i det sterkt islamistiske Iran har svart med å slå hardt ned på protestene. Fire menn er hengt etter å ha blitt dømt til døden i forbindelse med uroen.
Disse klart politisk motiverte henrettelsene utløste internasjonal fordømmelse, noe som kan ha gjort et visst inntrykk på lederne i Iran.
– De internasjonale reaksjonene har gjort det vanskelig for å Iran å fortsette med disse henrettelsene, sier IHR-sjef Amiry Moghaddam.
Men de politiske fangene kan langt fra føle seg trygge. Ifølge rapporten risikerer 100 demonstranter fortsatt å bli henrettet etter at de er dømt til døden eller tiltalt for forhold som kan gi dødsstraff.
Narkotikadømte henges
Over halvparten av dem som er henrettet siden protestene tok til – og 44 prosent av alle som ble henrettet i fjor – var dømt for narkolovbrudd. Det er dobbelt så mange som året før og hele ti ganger så mange som antall narkorelaterte henrettelser i 2020, ifølge rapporten.
Med det høye antallet ikke-politiske henrettelser bidrar regimet til å holde frykten i befolkningen oppe, uten at man pådrar seg så stor fordømmelse internasjonalt, mener menneskerettighetsgruppene.
Det kan se ut som om regimet har blinket seg ut enkelte folkegrupper i landet, og straffer disse spesielt hardt.
Ifølge rapporten kommer 30 prosent av de henrettede fra den sunnimuslimske minoritetsgruppen balutsjere, til tross for at de bare utgjør 2–6 prosent av befolkningen i det overveiende sjiamuslimske Iran.
Også kurdere og arabere utgjør en større andre av de henrettede enn størrelsen på disse minoritetsgruppene skulle tilsi. Det gjelder særlig dem som henrettes for narkotikalovbrudd.
– Dødsstraff er en del av den systematiske diskrimineringen og omfattende undertrykkingen av etniske minoriteter i Iran, heter det i rapporten.
De aktivistgrupper rundt om i verden som ellers ser og forsømmer rasisme nær sagt overalt, har imidlertid ikke vært særlig opptatt av at regimet i Iran dreper mennesker basert på etnisk tilhørighet.
Rundt halvparten av de henrettede – i alt 288 – var dømt for drap.
Ekstra sjokkerende for mange er det at minst tre av dem som ble henrettet, var mindreårige da lovbruddene de var dømt for, ble begått. Det var minst 16 kvinner blant de henrettede.
To personer, inkludert demonstranten Majidreza Rahnavard, ble hengt offentlig, til skrekk og advarsel. Det er slik denne typen regimer opptrer.
Les også:
Brutaliteten fortsetter: Tre nye dødsdommer mot opposisjonelle i Iran
Kjøp gode bøker fra Document, se utvalget!
Bli abonnent og få tilgang til alle våre saker straks de legges ut:
Husk å støtte Document:
