Til tross for drakoniske sanksjoner har ikke Vesten fått russisk økonomi i kne. Den russiske inflasjonen var på bare 3,5 prosent i mars, ned fra 10,99 i februar. I USA og Norge ligger den på rundt 6 prosent. Nå vil USA ramme selskaper som hjelper Russland å omgå sanksjonene.

Men et viktig premiss mangler for at sanksjonene skal virke: Så lenge store land handler med Russland, vil sanksjonene snarere ramme Vesten.

Kina er det fremste eksemplet, men også India, Brasil, Tyrkia og Ungarn står på listen.

120 selskaper står på svartelisten.

Blant selskapene er fire tyrkiske, deriblant et teknologiselskap og en befrakter som har forsynt Russland med teknologi som også kan benyttes i militær sammenheng.

Teknologiselskapet Azu skal i fjor ha eksportert komponenter til en verdi av minst 200 millioner kroner til Russland, blant annet databrikker fra amerikanske produsenter.

Et annet land som hjelper Russland ved å opptre som kanal for handelen, er De forente arabiske emirater.

– Det er ment som et varselskudd i arbeidet med å utvikle og håndheve eksportkontroll, sier den anonyme tjenestemannen.

Spørsmålet er om det ikke er Vesten som blir skadelidende i det lange løp. De fleste vestlige selskap er tvunget til å trekke seg ut av Russland. Tretti års arbeid er skutt i grus. Nå stepper andre inn og kommer til dekket bord.

På den nye sanksjonslisten fins også russiskkontrollerte International Investment Bank i Ungarns hovedstad Budapest, samt tre nåværende og tidligere ledere i banken, blant dem ungarske Imre Laszloczki.

Ifølge det amerikanske justisdepartementet har banken «gjort Russland i stand til å øke sitt etterretningsnærvær i Europa og åpnet døren for Kremls ondsinnede påvirkningsaktiviteter i Sentral-Europa og på Vest-Balkan. Banken kan også tjene som en mekanisme for korrupsjon og ulovlig finansiering, inkludert brudd på sanksjoner», heter det.

Hvis oligarkene hadde stått alene, kunne Vesten skutt dem i senk. Men når de har stater i ryggen, er det vanskeligere.

USA skjerpet også sanksjonene mot den russiske oligarken Alisher Usmanov og hans nettverk av selskap.

Usmanov regnes som en nær alliert av president Vladimir Putin og var blant de første som ble underlagt vestlige sanksjoner da Russland invaderte Ukraina.

Usmanovs superyacht «Dilbar», som skal være verdt rundt 6–7 milliarder kroner, er tidligere beslaglagt av tyske myndigheter. Privatflyet, som skal ha en prislapp opp mot 5 milliarder kroner, har han leid ut til Usbekistans president Sjavkat Mirzijojev.

Kypros er et transittland for penger og spioner. «Alle» er der. Likevel tror USA de kan tukte fiksere.

Ett kinesisk selskap står på listen. Det har solgt satellittbilder til Wagner-gruppen. Det er neppe det eneste kinesiske som har brutt sanksjonene.

Sanksjoner blir også innført mot Demetris Ioannides, Christodoulos Vassiliades og Demetrios Serghides, tre såkalte fiksere på Kypros, som har bistått oligarker som Usmanov og tidligere Chelsea-eier Roman Abramovitsj med å gjemme unna verdier og omgå straffereaksjoner.

Det kinesiske selskapet Head Aerospace Technology, som skal ha solgt satellittbilder til leiesoldatene fra den russiske Wagner-gruppen som kjemper i Ukraina, havner også på sanksjonslisten, og det samme gjør den russiske Patriot PMC-militsen som skal ha bånd til landets forsvarsminister Sergej Sjojgu.

Kjøp Paul Grøtvedts bok!

Kjøp «Et varslet energisjokk»!

Kjøp «Mesteren og Margarita»!

Kjøp Susanne Wiesingers bok «Kulturkamp i klasserommet»!  Du kan også kjøpe den som e-bok.

Kjøp Jean Raspails roman «De helliges leir»!  Du kan også kjøpe den som e-bok.

Kjøp «Usikker vitenskap» av Steven E. Koonin som papirbok eller som e-bok!