Blant fjorårets nyord i samfunnsdebatt og nyhetsdekning var uttrykket «illegalist».
Ordet er for så vidt ikke nytt. Det ble under krigen brukt om motstandsfolk, gode nordmenn som motarbeidet tyskerne og drev såkalt illegalt arbeid – men i mange tilfeller under dekke av å være noe annet. Illegalister er folk med falsk identitet som utgir seg for å være en annen enn det de er.
Illegalist-ordet ble gjenfødt i fjor høst, da en russisk agent ble avslørt i Tromsø. Han hadde under dekke av å være brasiliansk statsborger med mastergrad fra Canada blitt gjesteforsker ved Universitetet i Tromsø. Han ble avslørt og er nå siktet for spionasje til fordel for Russland.
Det er ikke bare fremmede lands etterretningsagenter som er illegalister. Mange av de politiske partiene i Norge bestyres av illegalister – det vil si folk som i virkeligheten står for noe annet enn det partiet utgir seg for å være eller har vært kjent for.
Arbeiderpartiet er det fremste eksemplet, men ikke det eneste. Ap valgte for åtte år siden en velbeslått rikmannssønn fra Oslos vestkant med utdanning fra utenlandske eliteuniversiteter til partileder. Det ble ikke spesielt troverdig når en med stor formue og eksamen fra Institut d’Études Politiques de Paris istemmer arbeidersanger som «Vi er fabrikkenes kvinner og menn. Vi er de mange fra gård og fra grend. Vi brøyter jorda med hakke og plog. Vi svinger øksa og hogger i skog».
Det er noe som skurrer, men det gjorde det lenge før Jonas Gahr Støre ble Ap-leder. Verken Gro Harlem Brundtland eller Jens Stoltenberg var eksponenter for klassisk sosialdemokratisk politikk. Kåre Willoch påviste i en avisartikkel for noen år siden, og med data fra Statistisk sentralbyrå, at levekårsutjevningen i Norge stanset i Harlem Brundtlands regjeringsperiode. Arbeiderpartiet begynte å seile under falskt flagg med en politikk som ikke samsvarte med partiets navn. Det ble lengre og lengre mellom arbeidsfolk i ledelsen, men desto tettere av akademikere med spisse albuer som betraktet Ap som et klatrestativ. Illegalistene tok politisk nakketak på Ap.
Høyre er også et parti som er noe annet enn det partiet har utgitt seg for å være. Erna Solbergs regjering satte norgesrekord i offentlig pengebruk. Hvis et samfunn kan bedømmes ut fra hvor stor andel av verdiskapningen som forvaltes av det offentlige, har Norge aldri vært nærmere sosialismen enn i Solberg-epoken. Høyre rekrutterer folk fra Natur og Ungdom. De snakker semi-sosialistisk. Det hjelper lite at Høyre i høytidelige stunder omtaler seg som verdikonservativt, når illegalistene tegner et helt annet bilde av partiet – og får partiet til å eksponere ukjent politikk.
Senterpartiet var et næringsrettet parti for å ivareta småbedrifter og bygdekultur. Partiet ble imidlertid etter hvert infiltrert av sykepleiere og sosionomer. Dagens leder er bonde, men for det meste har han fokus på å sope mest mulig av folkets verdiskaping inn i statskassen for å fremme formål helt på siden av det Sp-velgerne er opptatt av. Illegalistene har vunnet frem.
Hvis det er sånn at Arbeiderpartiet forfekter en sosialdemokratisk politikk, var det altså utslag av sosialdemokratiske grunnholdninger at Ap privatiserte Statoil/Equinor. Vi forstår dessuten at det er god sosialdemokratisk politikk at folk betaler ti ganger mer for strømmen de selv eier enn hva det koster offentlige kraftverk å produsere den. Å fjerne prisdannelsen på strøm fra folkevalgt norsk kontroll for å legge den i hendene på en børs i Tyskland, er også sosialdemokrati i praksis. Det er dessuten i samsvar med sosialdemokratiske verdier at Statkraft gir bonuser i milliardklassen til ansatte som spekulerer med folkets verdier. I Gerhardsens tid ble slikt kalt «arbeidsfrie inntekter», men nå er dette nummeret før sosialisme. Illegalistene har invadert partiet.
Statskassen flommer over av penger – samtidig som det er flere fattige enn noen gang etter at Ap fikk samfunnsmakten. Selv NAV henviser nødstedte familier til Frelsesarmeen. Dette er ikke Ap’s skyld alene, men det skjer på Arbeiderpartiets regjeringsvakt. Illegalistene har fått Ap til å kapitulere.
Under ledelse av illegalister har Ap i det stille i virkeligheten konvertert fra sosialdemokrati til liberalisme. Som olje- og energiminister uttrykte Marte Mjøs Persen det rett ut og i klartekst i en NRK-sendt strømprisdebatt: «Markedet har en viktig funksjon som må få virke uten innblanding.»
Påvirkningsagenter med sin egen agenda har omskapt landets viktigste massebevegelse til noe helt annet – og redusert oppslutningen til en tredjedel av glansdagenes styrke.
Grunnbegreper som fellesskap og solidaritet er nå reservert til 1. mai-mimring.
