USAs smittevernsjef Anthony Fauci gav tidlig i 2020 anvisninger til utarbeidelsen av en vitenskapelig artikkel som konkluderte at koronaviruset ikke kunne ha lekket fra et laboratorium. Siden henviste han offisielt til artikkelen under en president-briefing som om den var uavhengig forskning, mens det i virkeligheten var han selv som hadde koordinert arbeidet.
Det går frem av et notat fra den særskilte underkomiteen i Representantenes hus som gransker utbruddet av koronaviruset og andre koronarelaterte saker, der Faucis e-postkorrespondanse om saken blir avslørt.
Hvorfor ville Fauci manipulere den angivelig vitenskapelige informasjonen om koronavirusets opphav? Tilsynelatende fordi han ville skjule sine egne forbindelser til Wuhan-laboratoriet, skriver Ashley Rindsberg 9. mars i nyhetsmagasinet Tablet.
Fauci, som kalte laboratoriehypotesen en konspirasjonsteori, fabrikkerte en konsensus om koronautbruddets opphav ved hjelp av vitenskapsskribenter og mediene, fastslår den amerikanske journalisten og forfatteren, som er kjent for å ha avslørt misvisende journalistikk i New York Times i sin bok «The Gray Lady Winked». Rindsberg anklager også vitenskapelige tidsskrifter, som i teorien skal være garantister for solid vitenskap, for medløperi og svik.
Artikkelen som avfeide laboratoriehypotesen, hadde tittelen «The Proximal Origin of SARS-CoV-2» og ble publisert i Nature Medicine den 17. mars 2020, og omtalt blant annet av Document. En måned etterpå ble den brukt offisielt av Fauci:
“There was a study recently that we can make available to you, where a group of highly qualified evolutionary virologists looked at the sequences there and the sequences in bats as they evolve,” Fauci said at a presidential briefing on April 17, 2020, exactly one month after “Proximal Origin” was published. “And the mutations that it took to get to the point where it is now is totally consistent with a jump of a species from an animal to a human.”
Virologene Fauci hyllet som «høyt kvalifiserte» uten å nevne at han selv hadde trukket i trådene, var Kristian G. Andersen, Andrew Rambaut, W. Ian Lipkin, Edward C. Holmes og Robert F. Garry.
Faucis motivasjon ser ut til å ha vært å skjule sine egne spor, sier Rindsberg – nærmere bestemt sporene som førte til Wuhan-laboratoriet, der koronaviruset kan ha vært et resultat av kontroversiell og potensielt svært farlig forskning som Fauci selv sponset:
For years, according to a report at The Intercept, the National Institutes of Health (where Fauci served as a director) directed government grants to the Chinese facility where multiple investigations by federal agencies have now concluded the virus likely originated—specifically to fund the controversial gain of function (GoF) research that intentionally engineers deadly viruses in order to study them.
Smittevernsjefen tok selv resolutt affære etter utbruddet, trolig for å begrense skadevirkningene på sitt eget renommé, og innkalte til et viktig hastemøte:
Fauci seemed so alarmed by the optics that in January 2020, he sent an email to his deputy, Hugh Auchincloss, with the single-word, all-caps subject line “IMPORTANT”—something he does not do in the hundreds of pages of other emails released to the public
I e-posten viste Fauci til en artikkel som Wuhan-instituttet hadde publisert i 2015. Det er ukjent hva som skjedde under møtet, men kort tid etterpå var alle medier samstemte om at viruset ikke var laboratoriefremstilt.
Dette kunne lykkes fordi personene som kalles vitenskapsjournalister, egentlig ikke driver journalistikk, men i stedet opptrer som ukritiske formidlere til offentligheten av det vitenskapsfolk meddeler, mener Rindsberg.
They see their role as translating the lofty work of pure science for a general audience, rather than as professional skeptics whose job is to investigate the competing interests, claims, and billion-dollar funding streams in the messy world of all-too-human scientists.
Helt fra starten av pandemien gjorde da heller ikke New York Times, Washington Post og CNN annet enn å være megafoner for de vitenskapelige tidsskriftene Nature, Science og Lancet, fortsetter Rindsberg. Andre publikasjoner så ikke ut til å telle en døyt, og det som stod i disse tre, fikk status som selve «vitenskapen».
Lancet hadde selv bidratt til propagandaoperasjonen om virusets opphav ved å publisere det famøse brevet fra 27 vitenskapsfolk med Peter Daszak i spissen, der laboratoriehypotesen ble fordømt som en konspirasjonsteori.
Akkurat som Fauci var også Daszak ute i krisehåndterende ærend. Også han kunne knyttes til Wuhan-laboratoriet:
What the 27 scientists neglected to mention is that their statement was organized by Peter Daszak, a co-author of the letter who is also the president of the NGO that facilitated U.S. government funding to the lab in Wuhan that the FBI and Department of Energy have concluded is the likely source of the pandemic.
Møtet Fauci tok initiativ til, fant sted etter at Kristian Andersen hadde mistenkt at koronaviruset var manipulert:
As emails obtained from Freedom of Information requests revealed, Fauci arranged the call just days after receiving an email from Andersen expressing concerns he shared with several other prominent virologists that parts of the virus looked engineered. Andersen wrote that he and a few fellow researchers “all find the [SARS-CoV-2] genome inconsistent with expectations from evolutionary theory.”
Men etter møtet skiftet Andersen plutselig mening, og deretter begynte han og medforfatterne å skrive artikkelen til Nature Medicine. Den ble ferdig på rekordtid med stikk motsatt konklusjon.
Andersen, Holmes, and Gary (in addition to Andrew Rambaut) began circulating a draft of “Proximal Origin” three days later, making claims that contradicted the findings Andersen had presented to Fauci in his initial email less than a week prior.
Historien har enda flere elementer, men lærdommen er nokså klar: Det er ikke mulig å feste blind tillit til det som publiseres vitenskapelig, selv ikke på aller høyeste nivå, spesielt ikke når det er så store interesser involvert.
Det som skulle ha vært norsk vitenskapsjournalistikk, ser helt bort fra at vitenskapens verden kan være korrumpert på denne måten. Men hvorfor skulle den være noe unntak i en tid da knapt noen institusjoner oppfyller funksjonen sin?
Når forsvaret ikke lenger er et forsvar, skolen ikke lenger en skole, kirken ikke en kirke, kongehuset ikke er noe kongelig, kunsten ikke noe kunstferdig, konservative ikke konservative, og ikke engang kvinner nødvendigvis er kvinner, er det ingen grunn til å føle seg trygg på at journalistikken fremdeles er journalistikk, eller at vitenskapen fremdeles er like vitenskapelig hver gang.
Til det siste er det ikke så vanskelig å komme på eksempler utenfor virusenes verden heller.
I denne forfallstiden må hver og en av oss bygge noen mentale klostermurer rundt vårt eget vett for ikke å ende opp som hjernevaskede, lallende zombier.
Kjøp «Usikker vitenskap» av Steven E. Koonin som papirbok her og som ebok her!