Vi lever i en verden der en mann som later som han en idrettskvinne blir overøst med ros og penger, mens en ekte idrettskvinne blir stemplet som en «stupid fucking bitch» og slått i ansiktet.
I vår sinnssyke verden får en mann tusenvis av dollar for å promotere sports-BH som han absolutt ikke har behov for, mens den ekte kvinnelige atleten blir utskjelt og bedt om å pelle seg hjem. Dette skriver Brendan O’Neill i Spiked.
Det handler selvsagt om Dylan Mulvaney og svømmeren Riley Gaines. Mulvaney er en ren karikatur, men hylles som et forbilde for kvinnelighet. Noen blir nesten religiøse, og går ned på kne i beundring. Mulvaney har selvsagt blitt invitert på besøkt av en annen karikatur, klovnen i Det hvite hus.
Gaines er en kvinne fra fortiden, en av disse som gammeldagse kvinnene som Ricky Gervais beskriver som «the ones with vaginas». Hun er en av disse kvinnelige svømmerne som har trent hele sitt liv for å nå toppen, men som må se seg knust av en middelmådig mannlig svømmer som skiftet navn fra Will til Lia Thomas.
Men Gaines hylles ikke, hun skjelles ut, og blir angrepet av mobben som ustanselig gjentar løgnen: Transkvinner er kvinner. Noe alle med fire hjerneceller forstår at de absolutt ikke er.
«The prisoners are running the asylum at SFSU…I was ambushed and physically hit twice by a man».
Kvinnelig svømmer fysisk angrepet på San Francisco-universitetet
Hvem kan se videoen av Mulvaney som forsøker å trene uten å forstå bløffen? Det er jo nesten ikke mulig å fremstå dummere selv om man forsøker.
Nike is the latest mega corporation to make Dylan Mulvaney, a biological man, their female brand ambassador.
These companies are spitting in the faces of women every single day.
Stop giving them your money.
pic.twitter.com/KOEt09uv2e— Michael Seifert (@realmichaelseif) April 5, 2023
Men virkeligheten overses i woke-bataljonene, som heller går til angrep på en ekte ung kvinne.
Gaines måtte etter hvert gjemme seg inne i et rom, hvor hun måtte vente tre timer før hun ble eskortert ut.
Transaktivistene er sinnssyke vesener, og flere av disse er nå i ferd med å vippe over i vold og terror. Alle som ikke aksepterer de vanvittige løgnene er nå utsatt. LGBTQ-mobben får massiv støtte fra medier, akademia og politikere. De som protesterer får derimot liten støtte.
Kvinnehatet er åpenbart, og symbolisert ved hvor avskydde ekte kvinner er blant transaktivistene.
Sammenligningen mellom Mulvaney og Gaines beskriver transgalskapen perfekt. Den viser oss hvilken ødeleggende innvirkning transideologien har hatt – ikke bare på kvinners rettigheter, men også på hele kategorien kvinnelighet.
«What is a Woman?» Dette spørsmålet stilte Matt Walsh, og nesten ingen kunne svare. Men alle er skråsikre på at en mann med penis som Mulvaney virkelig er en kvinne, mens en sunn og frisk ung kvinne som Gaines bare er en bitch.
Det som gjenstår er falske parodier. Dette skrev Germaine Greer om allerede i juli 1989, i en kommentar i Independent: On why sex change is a lie.
Siden dette har feminister som Greer vært et hatobjekt for LGBTQ-bevegelsen.
Greed beskrev møtet med en transkvinne (mann som later som han er kvinne) som en nokså grotesk opplevelse. Han var fullpakket av sminke, men skjeggstubbene stakk gjennom det tykke laget, og å håndhilse var som å hilse på en hårball.
It was a gross parody of my sex.
Slik beskrev Greer opplevelsen. Men den gjeldende etiketten krevde at hun aksepterte den hårete gubben som kvinne, og tillot ham å følge etter henne inn på toalettet.
I should have said: «Gender transience is a lie. You are a man. Piss off».
Greer var tøff nok til å etter hvert protestere mot galskapen, men våre barn indoktrineres inn i denne ideologien helt fra barnehagen av.
Transaktivistene er en ny form for autoritære undertrykkere. De promoterer pedofili og avskyr kjernefamilien. De lyver om folkemord og undertrykkelse de er utsatt for, mens ingen er verre enn dem selv.
De krever sympati og anser seg som ofre etter at en transe dreper tre 9-åringer og tre voksne på en kristen skole. Ikke en eneste transaktivist uttrykker støtte og sympati til de avdøde og de pårørende.
I tillegg maltrakteres språket vårt, og den vitenskapen alle krevde vi skulle adlyde under pandemiens skrekkregime blir forkastet av hensyn til transenes absurde ønsker.
Regningen? Den må vi som jobber ta oss av. Selverklærte friske mennesker får finansiert helt unødvendige medisinske inngrep, og kostnaden passerer fort 20 millioner kroner i løpet av prosessen.
Selv de som gjennomgår kjønnsoperasjoner skifter ikke kjønn. En kvinne er mer enn en kastrert mann. Det ligger i kromosonene. Ikke alle kvinner er i stand til å føde barn, men kun kvinner kan skape et nytt liv, ikke en eneste biologisk mann kan bli mor.
Transkvinner er absolutt ikke kvinner, de er menn som har kledd seg ut, et makabert karneval.
Som nevnt tidligere kan det ikke eksistere spesielle rettigheter for kvinner hvis alle kan være kvinner, og ingen klarer å definere hva en kvinne egentlig er. Transideologien er anti-feministisk, på feil måte. De anser at det å kopiere feminine trekk gjør deg til kvinne.
De misforstår totalt, ifølge Greer.
Femininity is a ‘role you play’, says Greer, ‘and for that to become the given identity of women is a profoundly disabling notion’.
At Mulvaneys grove parodi av kvinnelighet hylles, mens Gaines’ oppriktige forsvar av kvinners rettigheter fører til utskjelling og vold, viser oss hva slags kvinnehat som har blitt utløst av transkulten.
Kvinnelighet behandles som en ren vits. Da er ikke veien til undertrykkelse av kvinner langt unna, slik vi ser i tilfellet Gaines. Video killed the Radio Star, het en hit av The Buggles i 1978.
Vår tids framskritt blir at transaktivistene tar livet av kvinnerettighetene. Selv jeg, som absolutt ikke er noen feminist, foretrekker en ekte kvinne fremfor en grotesk parodi.
Det er ikke Mulvaney som angripes her, men alle hyklerne som støtter ham: Joe Biden, ølprodusenten Anheuser-Busch, Nike, og skuespilleren Drew Barrymore som gikk ned på kne i ren tilbedelse.
Sjelden har jeg vært mer bevisst på boikott.
Les også: