Stortingsrepresentanten for Arbeiderpartiet hevder hun i oppveksten gikk til samlinger på bedehuset i Bjørheimsbygd.
«Mine muslimske foreldre sendte meg dit for at jeg skulle ha noe fornuftig å gjøre. De ville heller at jeg skulle dra dit, enn til fritidsklubben like ved. Der kunne det jo være dansing, gutter, røykmaskin og grandiosa», skriver Tajik i en kronikk i Vårt Land.
Hun forteller at foreldrene visste at på bedehuset var det hekling, lovsang, lignelser fra Bibelen og flanellograf (tavle eller flate som brukes til å presentere informasjon og muntlige fortellinger). Ingenting som kan føre til syndige tanker og handlinger.
Tajik hevder at foreldrene lærte henne at Bibelen også var en hellig bok for muslimene.
«De er også bokens folk, sa min mor, om kristne og jøder. Eller Ahl-ul-kitab, som det heter på arabisk. Andre kaller det Abrahams barn – de tre monoteistiske verdensreligionen, som er like nok til å ha felles opphav, og ulike nok til å være ansvarlig for kriger mot hverandre», skriver Tajik.
Moren innprentet imidlertid tidlig i den unge Tajiks barnesinn, at den kristne versjonen er feil, og den muslimske den riktige.
«Av min mor hadde jeg lært at jeg skulle respektere andres tro, og at Jesus også var en viktig profet i islam. Men: «Vi tror ikke at han er Guds sønn. Muslimer mener at Gud hverken er født av noen, eller er far til noen, understreket hun.»
«Mor var opptatt av at dette ikke var noe jeg måtte mase om i bedehuset. Jeg skulle høre på det de fortalte, og mene det muslimer mente inni meg. Hvis noen spurte, skulle jeg fortelle, men bare da», skriver hun videre.
Hadia Tajik og Vårt Land forsøker så godt de kan å legitimere islam i Norge ved til stadighet å sette et likhetstegn mellom de to religionene.
Det blir uansett alltid feil.
Tajik bruker spalteplassen i Vårt Land til å visualisere hva maktmisbruk kan føre til, og bruker Pontius Pilatus som eksempel.
Hun forteller ingenting om det faktum at Gud benevnes som Allah i islam, samt muslimers «rett» til å lyve for de vantro.
Fra pendlerboligsaken husker vi at Arbeiderpartipolitikeren ikke har noen vanskeligheter med å lyve, for så å forkle løgnen i det retorisk elegante «jeg husket ikke», når løgnen blir avslørt.
Tajik, som nærmest selvsagt, alt er tilgitt for sitt forsøk på å snyte på skatten, burde heller ha skrevet om seg selv i stedet for Pontius Pilatus, når det kommer til maktmisbruk og å «vaske sine hender».
Kjøp Paul Grøtvedts bok!
Kjøp «Et varslet energisjokk»!
Kjøp Susanne Wiesingers bok «Kulturkamp i klasserommet»! Du kan også kjøpe den som e-bok.
Kjøp Jean Raspails roman «De helliges leir»! Du kan også kjøpe den som e-bok.
Kjøp «Usikker vitenskap» av Steven E. Koonin som papirbok eller som e-bok!