I fjor utbetalte staten hele 32.6 milliarder kroner i «strømstøtte» til norske husholdninger, og verre blir det: Regjeringen forventer å betale ut strømstøtte på 44,7 milliarder i 2023. Det betyr at Støre må ut med 77 milliarder kroner i kompensasjon for sin egen ødeleggende energipolitikk. Dette kan se ut som verdensrekord i inkompetanse, men Støre selger det inn som medfølelse og statsmannskunst. Tallene viser at begge deler er feil.

«Strømstøtten» for 2022 og 2023 vi utgjøre friske 77,3 milliarder kroner fra gavmilde Støre, men sannheten er at det ikke koster staten en krone: I 2023-budsjettet oppgir staten at den fikk ekstra inntekter fra strøm på 79,2 milliarder kroner i 2022, og beregner inntekten til 73 milliarder i 2023, målt mot snittet i perioden 2010–2021.

Staten ligger altså an til å sope inn over 152 milliarder kroner på økte strømpriser, og kompensere strømkundene med 77 milliarder av strømkundenes egne penger, som en slags tort og svie for statens egen vanvittige energipolitikk. Det gir altså staten rundt 75 milliarder i rent overskudd, og bare så du forstår hvor mye penger det er: Det er nok til å kjøpe ca 225.000 nye Nissan Leaf til norske familier. Eller to nye regjeringskvartal til politikerne selv. Det blir nok helst det siste.

Rekordår for høye strømpriser

Norge har hatt lave strømpriser i 100 år takket være vannkraften, som også er årsaken til at Norge allerede er verdens mest elektrifiserte land. Erna og Jonas klarte å ødelegge dette på under ti år. Både 2021 og 2022 ble rekordår for strømpriser, og her er det viktig å minne leserne om at myndighetene nær doblet strømregningen din lenge før dette – gjennom innføringen av «nettleie», som vindkraftindustrien fikk innført for å bygge vindturbiner i norsk natur.

Politikerne har altså mangedoblet en regning som allerede var doblet. I 2022 var strømprisen for husholdninger medregnet avgifter og nettleie på 235,3 øre/kWh. Av dette utgjorde strømprisen 149,6 øre/kWh, nettleien 29,2 øre/kWh og avgiftene 56,5 øre/kWh. Dette er et fundamentalt angrep på hele samfunnet, siden høye energipriser fordyrer alt. Selv om strømstøtten demper sjokket, kommer dette prissjokket i tillegg til en nær dobling av drivstoffprisene.

Støre lover strømstøtte frem til 2024, angivelig fordi prisene da skal normalisere seg. Det vil ikke skje. Målet med strømstøtten er heller å kjøpe seg stemmer, dempe kritikken til folk gir opp protestene og venner seg til det, og ikke minst: å sørge for at kraftmafiaen kan fortsette gullgravingen blant norske strømkunder, og la vindbaronene få herje videre på land og hav. Her blir det ingen nåde.

Strømvandalen Støre fremstiller strømstøtten som en fordel

I tillegg til kraftinntektene får staten også store ekstrainntekter fra skatter og avgifter på strømbransjen. Støre er imidlertid ikke snauere enn at regjeringens enorme PR-korps selger inn denne «gavmilde» klodrian-kompensasjonen som et tegn på varme, omsorg og folkelig samhold. (Sic!) I pressemeldingen sier  olje- og energiminister Terje Aasland:

– I Noreg stiller me opp for kvarandre i tøffe tider. Straumstøtta er god og hjelper dei som treng det, og regjeringa har varsla at straumstøtteordninga skal forlengast ut heile 2024.

For alle som bedøver hjernen med NRK og VG, høres dette betryggende ut. For oss som faktisk følger med i timen, er det et foruroligende jærtegn: Det betyr at politikerne ikke har noen planer om å ta kontroll over strømprofitørene, men heller vil fortsette å undergrave husholdninger og næringslivet med vanvittige energikostnader. Fordi klima.

Myten regjeringens propaganda-apparat sprer gjennom alle subsidierte medier, er at strømstøtten fra desember 2021 ble innført fordi Russland strupet gasseksporten til EU. Dette er ikke sant. Sannheten er at strømprisene skjøt i været fra samme dag overføringskabelen Nordlink åpnet i mai 2021. Og enda verre ble det med englandskabelen North Sea Link, som åpnet i 1. oktober 2021. Det knyttet oss til det selvpåførte energikaoset i EU. Det gjorde at den kyniske kraftbransjen kunne selge vannkrafta vår til høystbydende. Og det gjorde vannkraftlandet Norge avhengig av å importere skitten kullkraft.

Russlands herjinger hadde ingenting med saken å gjøre. Norge hadde verdens reneste, billigste og mest stabile kraftforsyning gjennom hundre år, godt skjermet fra Europas konstante energimangel, og med et solid kraftoverskudd som ga stabilt lave strømpriser, som igjen skapte vår prosessindustri. Det gjorde oss også til verdens mest elektrifiserte land.

Energimangel i et land som flyter over av vannkraft og hydrokarboner?

Dermed må man stille spørsmålet: Var denne prisutviklingen på energi et arbeidsuhell, eller ble den gjennomført med overlegg? Det er for så vidt riktig at Russlands gassboikott mot EU var med på å skape høye energipriser, men det er likegyldig: Uten overføringskablene kunne ikke norske kraft-tradere handlet noe som helst med noen, og norske kraftkunder ville vært skjermet. Det er da heller ikke nordmenns feil eller ansvar at Merkel satset på vindkraft, som gjorde Tyskland stadig mer avhengig av russisk gass. Vindkraft skaper nemlig energimangel:

Bygger man ut 100 TWh vindkraft, er man nødt til å bygge ut skikkelige kraftstasjoner som leverer 100 TWh når det ikke blåser. (Og bygger man 100 TWh med skikkelige kraftverk, trenger man ikke vindkraftverkene.) Men dét gjorde aldri Merkel. Hun la ned kull- og kjernekraftverkene i stedet, og kraftmangelen som oppsto, gjorde Tyskland desperat etter gass og strømoverføring fra naboland, som hadde lite energi å avse. Og her er vi i dag.

Politikere, profitører og EU hånd i hånd

Regjeringen bruker dette kraftkaoset som bevis for at Norge må ekspressutbygge enorme mengder havvind for å redde oss fra den påståtte kraftmangelen i EU (som paradoksalt nok hviler på nær endeløst med kullenergi). Dette gir ingen mening i et land som flyter over av billig vannkraft og hydrokarboner. Unnskyldningen de bruker, er den påståtte klimakrisen. Den trumfer alle andre hensyn, og det er bare så i overkant utrolig bekvemt når man ser på hvem som tjener på det, og på hvor mye de tjener.

Sannheten er at regjeringen frivillig opptrer som ansatte lobbyister for energi-tradere, vindbaroner og skogen av private kraft- og energiprofitører. Gjør politikerne dette helt gratis, eller får de betalt for det? Dette er noe Økokrim burde grave dypt i, og sannsynligvis vil de finne et kameraderi ingen har sett maken til siden Chicago i 1930. Det finnes få andre logiske forklaringer. Og i skyggene bak står EU-imperiet som Erna og Jonas aldri kan få nok av, og som i øyeblikket er herjet av en korrupsjonsskandale.

Det som er observerbart sikkert, er at Støres «havvindeventyr» vil skape enda mer kraftmangel når det ikke blåser akkurat passe, og gjøre kraftprisene enda høyere. Løsningen da er å bygge enda flere vindmøller, i all evighet. Men som vi ser: Høye energipriser har hverken styret i Equinor, vindbaronene eller kraftprofitørene noe imot, og det har heller ikke politikerne: Staten trenger alltid mer penger å sløse bort på nytt regjeringsbygg og andre prestisjeprosjekter – så som kolossalt kostbar innvandring.

Systemet som kraftprofitørene har fått politikerne til å rigge opp, har ingen øvre pris på strøm. Og vindbaronene trenger så høy kraftpris som mulig for å skape et skinn av at vindkraft lønner seg, for «alt lønner seg, bare prisen blir høy nok», sa kremmeren ironisk. Men vindkraft vil aldri bli billig, vil aldri kunne holde samfunnet i gang og vil aldri kunne erstatte hydrokarboner.

Alle ønsker høyere energipriser – i hver fall alle som teller. De er fiender av samfunnet, men venner av hverandre.