Nordmenn spiser for mye kjøtt. Klimahysterikerne vil at biffen skal bort fra middagsbordet, og da kan en ny biffskatt eller grunnrente på kjøttproduksjon tvinge seg frem.

Dette skriver Gunnar Stavrum i Nettavisen. Stavrum virker faktisk nokså entusiastisk. Han beskriver klimaregnskapet og forurensningen fra norsk jordbruk som en hellig ku. Stavrum viser til forskning som konkluderer med at vi bør kutte i kjøttproduksjonen og redusere kjøttforbruket.

Det finnes solid dokumentasjon på at særlig bearbeidet rødt kjøtt er kreftfremkallende, negativt for miljø og klima, og store spørsmålstegn for dyrevelferd.

I bunn og grunn dreier dette seg om klimasaken, samt politikeres ustanselige vilje til å konfiskere en større andel av befolkningens opptjente midler. Begrepene dyrevelferd og kreftfremkallende er bare lagt inn for å bygge opp argumentasjonen.

Hvordan dyr behandles, styres av norsk lov, og norske bønder ligger trolig godt over det internasjonale gjennomsnittet i så måte. Dyrevelferden i norsk jordbruk er i verdenstoppen.

At myndighetene skal detaljstyre hva vi spiser for å ta vare på helsen vår, er uhørt. Det er f.eks. usunt å la være å trene. Skal man da tvinge folk ut på joggetur?

De aller fleste borgere vet godt hva som er sunt og usunt. Så er det opp til individet å velge sine egne prioriteringer.

Nordmenn spiser 53 kilo rødt kjøtt i året, og da antar jeg at produkter som kjøttdeig er medregnet. Det er særlig bearbeidet kjøtt, eksempelvis pølser og bacon, som skal være kreftfremkallene, mens rødt kjøtt sannsynligvis er det, ifølge Kreftforeningen.

De sier altså at det finnes en viss mulighet for at rødt kjøtt kan føre til kreft. Dette er nok til å inspirere pengegriske klimafanatikere.

– Vi bør redusere kjøttforbruket med 75 prosent, og helst komme under 20 kg i året, sier professor Matin Qaim ved Senter for utviklingsforskning ved Universitetet i Bonn.

Forslaget hans er som manna fra himmelen for politikerne. For Qaim foreslår å skattlegge kjøttbaserte matvarer ekstra og innføre grunnrenteskatt på kjøttproduksjon.

MDG: Vakkert på utsiden, men mørkt på innsiden

Det finnes dem som stritter imot, noe Stavrum ikke ser ut til å sette pris på.

Dessverre er det sterke interessegrupper som nekter å ta vel dokumentert forskning inn over seg, og som dyrker økonomisk egeninteresse og velgerfrieri foran folkehelse og bærekraft.

Norges Bondelag vil øke kjøttproduksjonen i Norge ved å stenge grensene for import av kjøtt og melk.

Man kan være enig og uenig med Bondelaget her, men klima, helse og dyrevelferd er dårlige argumenter. For disse «livsfarlige» utslippene blir ikke større hvis mer av maten produseres i Norge. Tvert imot sparer man faktisk utslipp siden maten ikke behøver transporteres like langt.

Norsk kjøtt er bedre for både folkets helse og dyrenes velferd enn kjøtt fra nesten alle andre land.

De nye kostholdsrådene foreslår å redusere kjøttforbruket drastisk.

• Det anbefalte inntaket av rødt kjøtt i Norden bør være lavt og av helsegrunner ikke overstige 350 gram tilberedt vare i uken.
• Av bærekraftsgrunner bør inntaket av rødt kjøtt være enda lavere, «vesentlig lavere enn 350 gram».
• Forbruket av prosessert rødt kjøtt bør være så lavt som mulig.
• Redusert forbruk av rødt kjøtt bør ikke øke konsumet av hvitt kjøtt.
• Av hensyn til miljøet bør forbruk av kjøtt erstattes med økt forbruk av plantebasert kost, som belgfrukter.
• Forbruket av grønt og frukt bør opp til mellom 500 og 800 gram pr. dag.

I dag inntar nordmenn i snitt litt over 1000 gram kjøtt i uka. Dette foreslås redusert med over 65 prosent. Forslaget er et felles nordisk prosjekt.

Jenny Klinge hevder at norskprodusert mat gir bedre beredskap og bærekraft. Landbruksminister Sandra Borch og stortingsrepresentant Geir Pollestad sa i mars at folk gjerne kan spise biff flere ganger i uka, og at middag uten kjøtt eller fisk ikke er middag.

– Kjøttfri mandag er noe jåleri. Skal du ha flyfri tirsdag også? Det må være opp til hver enkelt. Det er ikke sånn man redder verden, sa Pollestad.

Høyre har allerede foreslått å innføre en CO₂-avgift på kjøtt. I første omgang en nokså lav avgift på 100 kroner tonnet, men slike avgifter har en tendens til å stige raskt, og aldri reduseres. I 2030 er det tverrpolitisk enighet om at CO₂-avgiften skal være på 2000 kroner tonnet, og dette kan fort innbefatte jordbruket også.

Hurdalsplattformen sier noe annet, men løfter fra denne plattformen kan man ikke stole på helt fram til Agenda 2030 skal være gjennomført.

Stavrum er ikke spesielt imponert over politikerne fra Sp.

Det er noe trist med politikere som driver med spredning av falske nyheter for å fremme et kosthold som både kan være kreftfremkallende og miljøfiendtlig.

— Kjøtthuer, er en nærliggende karakteristikk.

Hva skal vi da si om politikere og redaktører som fremmer en klimapolitikk som er i ferd med å rasere økonomien i hele Vesten, og som samtidig vil peke på oss vanlige folk med sine moralske pekefingre og presse oss til å spise grønnsaker? Dette etter å ha behandlet oss som livegne i over to år under pandemien.

Kålhuer er en nærliggende karakteristikk.

Kjøp «Usikker vitenskap» av Steven E. Koonin som papirbok eller som e-bok!

Kjøp «Et varslet energisjokk»!