Allister Heath. Foto: Policy Exchange / cc by 2.0 / Wikimedia Commons.

Forsøket på å tvinge igjennom «null­utslipp» raskt er fanatisk og vil utløse opprør i befolkningen når tiltakene blir svært kostbare for lommeboka og livs­kvaliteten, skriver Sunday Telegraphs redaktør Allister Heath.

En politikk som vil redusere valgfriheten og gjøre millioner av mennesker fattige, kommer til å skape folkelig opprør, mener Heath, som kaller nullutslipp for «en trojansk hest som vil ødelegge Vesten».

Heath er ingen motstander av elektriske biler, som han snarere foretrekker å kjøre fremfor biler med forbrenningsmotor. Men problemene med rekkevidde, det altfor lave antallet ladestasjoner og de høye prisene kan ikke ignoreres, mener han. Planene om å forby nye biler med forbrenningsmotor i Storbritannia allerede fra 2030 er derfor vanvittig virkelighetsfjerne, fastslår Sunday Telegraph-redaktøren.

Den bittelille utvanningen av forbudet mot forbrenningsmotorer i EU som Tyskland fikk sneket inn, bør være begynnelsen til slutten på tidsfristene, synes Heath:

The EU has already backtracked: after lobbying from Germany, Brussels will allow some internal combustion engines powered by e-fuels. We must go further and scrap the deadlines altogether.

Fremtidens transport er elektrisk, men det må skje naturlig, mener han:

The future of driving is zero emissions, but we should trust capitalism to deliver it when the time is right.

Hastverket med å gjøre alle nye biler elektriske, vil skape store problemer:

Millions of on-street and at-work charging points will therefore be required; the roll-out to date has been pathetic. Electricity consumption will surge and yet the country is already on the brink of blackouts.

Et alternativ er å la forbudet tre i kraft når det er praktisk mulig:

If we really need a binding deadline, the Government should legislate that new electric cars will only be compulsory when there is sufficient on-street charging and generation capacity.

Kostnadene for «avkarboniseringen» er allerede merkbare, men de har ennå ikke begynt å bite ordentlig i brede lag av befolkningen, observerer Heath:

Fuel duty has been frozen. Home energy bills have gone up, but other factors have had a far greater impact on the cost of living. Taxes on long-haul flights have been hiked, hurting British-Asian and African communities, but the general public hasn’t really noticed.

Men folk har ikke uendelig tålmodighet. Når de blir påtvunget svært dyr oppussing av sine egne hjem og må kutte ned på reisingen og kjøttforbruket, vil helvete være løs:

The same cannot be said of the proposed shift to heat pumps, or decarbonised air travel, or low-carbon construction, or reduced meat diets. These are likely to end up being explosively expensive and unpopular. We will eventually crack a new way of powering planes, but not a commercially viable one by 2050. The public will go wild if every home is forced to stump up a five-figure sum to retrofit a heating system that doesn’t even work properly when it gets really cold, or if foreign holidays are effectively banned.

Det vi har sett av misnøye hittil, er ingenting, mener Heath, som skuer til Nederland:

The political elites and the net zero movement need to pay close attention: their policies have barely started to be implemented and yet they already risk triggering the British equivalent of the Dutch farmers’ party, which won the most seats in the provincial elections in fury at a savage green crackdown on agriculture.

Det klassiske naturvernet som fornuftige folk ønsker, er blitt kapret av totalitære krefter som vil kontrollere andre og egentlig ikke liker vanlige mennesker som utøver frihet og individualisme, mener den britiske redaktøren:

They don’t want to save the planet so much as to control its inhabitants. They love net zero – an extreme vision incapable of nuance, trade-offs or cost-benefit analysis – because it is a form of central planning. They are eternally disappointed by real-life human beings and their individualism.

De har egentlig gjort miljøkampen sin til en erstatningsreligion:

Many have adopted a woke, quasi-religious worldview: we have sinned by damaging Gaia, we must repent, we must self-flagellate. They believe in “degrowth” and a weird form of autarkic feudalism. They dislike freedom and don’t want us to choose where to live, shop, eat or send our children to school. They want to reduce mobility.

Men denne gjengen har allerede overspilt kortene sine, konkluderer Heath, som formaner politikerne til å bryte med disse ekstremistene hvis de vil unngå folkelig oppstand.

Vi har kort sagt ingen klimakrise, men en klimapolitikk-krise. Politikken er krisen.

Kjøp «Usikker vitenskap» av Steven E. Koonin som papirbok her og som ebok her!

Kjøp «Et varslet energisjokk»!