Fra Norcem fabrikker i Brevik. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB
Det er tunge tider for store deler av norsk industri. Reviderte tall viser at april er fjerde måned på rad med fallende aktivitet.
Industrien er tradisjonelt en bærebjelke i norsk nærings- og arbeidsliv, spesielt i distriktene. Mange ser nå med pessimisme på utviklingen for norsk industri fremover, og det vises til den fallende aktivitetskurven.
– Dette er i tråd med en utvikling vi har sett i industrien over lengre tid. Det er ikke noe som tyder på at den skal snu med det første, sier analytiker Oddmund Berg i DNB Markets til E24.
NTB melder om saken.
Industriaktiviteten (PMI), som er justert for normale sesongsvingninger, steg med ett poeng til 48,3 i mars. Samtidig ble indeksen for februar revidert ned med 0,2 poeng. Tross i oppgangen fra februar er den godt under 50, ifølge Dagens Næringsliv. Når indeksen viser nivåer over 50 gir uttrykk for vekst.
Situasjonen er likevel ikke helt uten lyspunkter.
Indeksen for sysselsetting steg med 0,5 prosentpoeng til 54,9 i mars, det høyeste nivået siden juni i fjor og godt over et langsiktig gjennomsnitt. Andelen som rapporterer om prisoppgang avtok videre i mars til like under sitt langsiktige gjennomsnitt.
Produksjonsindeksen steg med 2,6 poeng til 50 poeng i mars, som indikerer stabil produksjon.
Leverandørenes innleveringstid økte også, og indeksen havnet på 52 poeng i mars. Lengre leveringstid kan knyttes normalt til økt aktivitet, men kan også skyldes leveringsproblemer. 71 bedrifter svarte på undersøkelsen i mars. Andelen av disse som melder om prisoppgang falt videre i mars.
Alt samlet, er konklusjonen fra DNB uansett er at aktiviteten i industrien er avtagende, noe den altså har vært en periode nå.
Det kan være mange forklaringer som påvirker bildet. Dagens svake kronekurs skal normal hjelpe eksportindustrien, og således bidra til økt aktivitet.
Men samtidig bidrar faktorer som høye strømpriser, høye drivstoffpriser og et hardt regime for formuesbeskatning av eiere, i negativ retning. Det kveler aktivitet fremfor å stimulere.
Forholdene for norsk reelt produserende og verdiskapende industri og næringsliv ser ikke ut til å være førsteprioritet for myndighetene. Regjeringen synes i hovedsak å være opptatt av alt som på en eller annen måte kan påklistres merkelapper som grønt, fornybart osv.
Det er så langt nokså få eksempler på at sistnevnte kategori virksomheter kan drives lønnsomt.
Les også:
Regjeringen er vindbaronenes lobbyist, og miljøaktivistene deres nyttige idioter
Bestill fra Document forlag:
Kjøp flere gode bøker fra Document!
Bli abonnent og få tilgang til alle våre saker straks de legges ut:
Husk å støtte Document:
