Den nye sikkerhetsloven gikk gjennom Stortinget torsdag før påske. Den nye konstellasjonen i Stortinget er Ap, Sp og Høyre. Det er mange historiske linjer som møter hverandre når disse tre partiene stiller opp og sikrer innføring av sikkerhetsstaten i Norge. De fleste er ikke klar over hva som er vedtatt. Det vil gripe inn i alle kriker og kroker av deres liv og personlige biografi. Ingen detalj vil bli liggende i mørke.

Politiet, E-tjenesten og PST får nå adgang til å lagre all digital kommunikasjon inn og ut av Norge.

– Hvis jeg skulle laget et overvåkingssystem for å overvåke alle borgere, ville det ikke vært så ulikt det som bygges opp nå, sier Elisabeth Haugsbø i bransjeorganisasjonen Tekna.

Forsvarets etterretningstjeneste vil snart kunne installere teknisk utstyr hos tilbydere av elektronisk kommunikasjon, som Telenor, Telia, Altibox, Ice og andre. Slik kan de kopiere all kommunikasjon som krysser landegrensen. Siden svært få tilbydere lagrer alt innenfor Norges grenser, vil det i praksis si at så å si alle e-poster, tekstmeldinger, chatmeldinger og annen kommunikasjon kan bli overvåket. En melding du sender naboen på Messenger, vil dermed kunne bli overvåket.

Tidligere forsøkte myndigheter og etiske særgrupper å sette skranker for teknologien. Nå åpner man alle sluser.

Det er historisk i norsk sammenheng. I USA har det vært slik lenge. Der har Demokratene og den dype staten bevæpnet sikkerhetsstaten mot egne borgere. Norske medier har ikke fulgt med i timen. De falt av under Obama.

Nå er systemet kommet hit, og krigen i Ukraina virker som en sterk driver. Alt spennes for «trusselvogna». Vi må beskytte oss. Tormod Høier forteller i Klassekampen at russere kan komme til å sabotere dagliglivet i lokalsamfunn. Det er som erfaringer fra den kalde krigen, og alt snakk om personvern er som blåst bort.

Bergens Tidende presenterte lovforslaget i en artikkel som sto i Aftenposten 13. mars. Nå er loven vedtatt. Advarslene prellet av.

– Den samlede overvåkingen vil gjøre at det meste av det digitale livet til norske borgere blir fanget opp, samlet inn og registrert. Muligheten for å opprettholde et privatliv overfor myndighetene, blir helt illusorisk, sier direktør i Datatilsynet Line Coll.

Lovforslaget er så inngripende og omfattende at man nesten ikke tror det er sant.

Det er en justisminister fra Senterpartiet som legger opp til den mest omfattende overvåking vi har sett noensinne. Dette er Kina på norsk jord. Dvs det er ikke det. Det er USA.

• Den militære etterretningstjenesten kan tappe, lagre og analysere all datatrafikk som går inn og ut til Norge. Det omfatter det meste av all elektronisk kommunikasjon, også mellom norske innbyggere. Systemet blir trolig satt i full drift i løpet av året, når den siste paragrafen i loven er vedtatt.
• I mars er det ventet at Stortinget vil vedta at Politiets sikkerhetstjeneste (PST) får overvåke og lagre alt som gjøres på det åpne internettet i Norge.
• Fra nyttår fikk politiet tillatelse til å samle inn 18 ulike opplysninger om alle som setter seg på et fly til eller fra Norge. Opplysningene kan lagres i fem år.
• Alle leverandører av elektroniske kommunikasjonstjenester må lagre IP-adresser og opplysninger om abonnenter i 12 måneder og gjøre disse tilgjengelige for politiet. En IP-adresse er en elektronisk identitet som alle enheter tildeles.

Hvis noe er radikalt nok, kan det gå under radaren for folk flest. Vi vet at folk er på vakt mot overvåking. Men dette er hinsides hva man anser for mulig i Norge.

Det vil ta tid før dette går inn. I mellomtiden vil det være vedtatt i Stortinget.

Senterpartiet har også forsvarsministeren, Bjørn Arild Gram, som ikke ser noe problem ved å massovervåke hele befolkningen. Det fins jo trusler. Vi er jo i krig.

– Vi kan ikke sitte uvirksomme mens trusselaktørene tar seg til rette i det digitale rom, skriver han.

Gram gir myndighetene carte blanche.

USA har 17 etterretningstjenester. Saddam hadde syv.

Document erfarer at det finnes et fåtall mennesker i Norge som er kompetente til å sette opp det systemet myndighetene ønsker. Disse ønsker ikke delta av etiske grunner. Men man har allerede utlyst sjefsstillingen. Etter hvilke kriterier? Vil mediene følge med på hvem som får denne mektige stillingen, eller vil man som vanlig la alt som har med sikkerhet å gjøre, gå under radaren?

De eneste som stilte på høringen og var kritiske, var Datatilsynet, Tekna, Advokatforeningen og Institutt for Menneskerettigheter.

Kunstig intelligens skal læres opp til å finne det oppdragsgiverne er ute etter. Derfor må all informasjon kjøres gjennom AI.

For å sikre at systemet skal fungere etter hensikten, vil all kommunikasjon i korte perioder bli hentet inn hos E-tjenesten. Dette omfatter både innhold og såkalte metadata. Dette kalles testing og gjøres blant annet for å lære opp datamaskinenes algoritmer, slik at de blir bedre på å lete etter det som utløser varsel eller rødt flagg. Disse dataene kan bare lagres i 14 dager.

Hva vil utløse rødt flagg? Det får vi selvsagt ikke vite, men vi vet at PST-sjef Hans Sverre Sjøvold introduserte begrepet anti-statlige holdninger. Det har han fra USA, der justisminister Merrick Garland har definert foreldre som domestic terrorists. Det er samme type tenkning.

Klimaskeptikere, islamkritikere og vaksinemotstandere er suspekte. Det samme er konservative kristne. I USA er uttrykket kristne nasjonalister en trope (billedspråklig betegnelse) som Demokrater bruker. I Europa erstattes rase med religion.

Europeere er ikke klar over hvor giftig retorikken er som strømmer ut av liberale medier. Når vi har importert teknikken, vil nok retorikken følge etter.

E-tjenesten skal etablere et enormt lager av metadata. Det er dette som er masseovervåkingen. Metadata kan være like avslørende som innholdet i kommunikasjonen, siden det inneholder personopplysninger som avsender, mottager, posisjon, tidspunkt og varighet. Et bilde du tar med mobilen, vil bli lagret med telefonmodell, tidspunkt og posisjon.

Metadata kan lagres i inntil 18 måneder. En domstol må godkjenne søk, og søkene kan være konkrete personer eller hele grupper. Det kan bety alt fra folk som bruker en bestemt programvare til befolkningen i et område.

«Et bilde du tar med telefonen, vil bli lagret …». Alle vet hvor mange bilder de tar på et år. Hvis metadata fra alle bilder fra alle telefoner skal lagres, får du en ide om størrelsen og hvor mye datakraft og strøm som skal til.

Domstolen må også godkjenne at E-tjenesten innhenter og lagrer innhold med tilhørende metadata. Innholdsdata er selve innholdet i for eksempel en e-post eller videosamtale. Lagringen må være knyttet til konkrete saker. Det er ingen maksimal lagringslengde.

Det er ingen lagringslengde. Vi vet at reglene er til for å tøyes. Man finner krokveier for å omgå begrensningene. Sikkerhetstjenestene i USA er eksperter på dette. Og de folkevalgte spiller med.

E-tjenesten får hente inn rådata i bulk. Datatilsynet beskriver dette som innhenting av en ufiltrert samling innhold og metadata fra for eksempel overvåking av satellittkommunikasjon. Data kan lagres i 15 år, og tidsrammen kan siden forlenges.

Hvis du trodde at sosiale medier og frie medier var pustehull, må du nå vite at alt du gjør, blir lagret. Det opprettes en profil på deg. Erling Folkvord fikk gjennomslag for «Jeg vil se mappa mi». Hvor er dette forslaget i dag? Hvorfor skal ikke borgerne ha rett på å se hva myndighetene har samlet? Grunnen er sannsynligvis at folk ville få sjokk.

Regjeringen har foreslått at PST skal kunne lagre, analysere og systematisere all åpen informasjon på internett. Det vil være for eksempel avisartikler med kommentarfelt, åpne diskusjoner på sosiale medier, offentlige registre, blogger og lekkede datasett.

Privat kommunikasjon beskyttet av passord, slik som e-post og chattetjenester, vil ikke være berørt. Den lagrede informasjonen skal som hovedregel slettes etter fem år, men det kan utsettes slik at maksimal lagringstid blir 15 år.

Det er flere år siden det var snakk om at alle offentlige registre skulle lenkes sammen. SSB fikk nylig adgang til å samle alle transaksjoner fra BBS, betalingssentralen. Hvis alle disse registrene kobles sammen, lever vi i det totale overvåkingssamfunn.

Før forsøkte myndighetene å bremse. Nå akselererer de.

Fra nyttår må flyselskaper utlevere navn, kontaktinformasjon, reiserute, hvem du reiser med eller sitter sammen med, bagasjeopplysninger, betalingsinfo og passnummer. Politiet lagrer opplysningene. Målet er å identifisere passasjerer som kan være involvert i terrorhandlinger eller alvorlig kriminalitet. Ved mistanke om grov kriminalitet, kan informasjonen utveksles med andre land. Passasjeropplysningene kan lagres i fem år.

Dette lyder fornuftig. Men samtidig kan også dette misbrukes. En israeler sitter fengslet på Kypros fordi han vet alt om Biden-familiens korrupsjon. Lovgiver antar at myndighetene er lovlydige. Hva hvis de ikke er det?

Fra nyttår trådte regelverket om lagring av IP-adresser og abonnenter i kraft. En IP-adresse tildeles en enhet tilkoblet internett. Politi og påtalemyndighet kan be om å få utlevert informasjon om både IP-adresser og abonnentene som hører til. Tilbydere av elektronisk kommunikasjon må lagre denne informasjonen i 12 måneder. Nasjonal kommunikasjonsmyndighet opplyser at regelverket omfatter «mer enn 150 ulike tilbydere».

De som har makten, vil være allmektige.

Er det tilfeldig at regjeringen samtidig foreslår en endring av offentlighetsloven slik at regjeringen kan mørklegge hva den arbeider med, helt ned til journalføring. Utad vil det ikke være mulig å avsløre hva regjeringen jobber med.

En sømløs overgang til et totalitært samfunn.

Frihet blir igjen en verdi du må slåss for.

Synes du verden går av hengslene? Vil du forstå hva som skjer og kanskje stritte imot? Kjøp «Den døende borgeren» av Victor Davis Hanson som papirbok her og som ebok her!

Kjøp Paul Grøtvedts bok!