Flere norske toppsjefer advarer mot mangel på strøm, og mener regjeringen og Stortinget bruker for lang tid til å få på plass mer vindkraft på land.

Toppsjefene i Aker, Hydro og Yara advarer mot kraftunderskudd, og mener vindkraft på land må komme på plass i rekordfart, skriver E24.

Tidligere har det vært standard å snakke om kraftunderskudd i 2027. Men energikommisjonen melder at  kraftunderskuddet kan treffe allerede i 2026. Dette tas på alvor av de klimaentusiastiske konsernsjefene.

– Alle vil ha ren energi, men ingen vil ha det i sitt nabolag. Hvis vi fortsetter å forsøke å løse oppgaven kommune for kommune, prosjekt for prosjekt, vil vi aldri komme i mål. Vi trenger en helhetlig nasjonal plan for oppgradering og utbygging, sier Aker-sjef Øyvind Eriksen.

Norge har hatt ren energi i over hundre år. De fleste er dog mest opptatt av at man har tilgang på en eller annen form for energi som ikke koster så mye at det fører til økonomisk krise.

Yara og Aker samarbeider blant annet med å produsere og utvikle en verdikjede for grønt hydrogen og grønn ammoniakk i Norge. Denne galskapen støttes av Statkraft, for slike prosjekter er selvsagt ikke lønnsomme på egne ben.

Doc-TV Spesial: Grønn ammoniakk

Hydro-sjef Hilde Merete Aasheim sier de er «veldig opptatt av vind på land».

– Hvis du ikke får bygget ut kraften, går prisen opp og behovet blir mindre. Du får i og for seg nok kraft til de som står igjen, men du får også en nedbygging av industrien, en nedbygging av arbeidsplasser, sier Aasheim.

Hydro har forpliktet seg til netto nullutslipp innen 2050. Om det blir netto null overskudd også avhenger av hvor mange skattebetalte subsidier de klarer å få kloa i.

Yara-sjef Svein Tore Holsether synes utbyggingen av vindkraft tar for lang tid, og mener det er for mye byråkrati.

– Det er helt vilt. Hvis man glemmer hele byråkratiet og alt rundt, hvor lang tid ville det tatt? Man må kunne gjøre det på mye kortere tid

– Grunnen til at det tar så lang tid, er vel krav om demokratiske prosesser – demokratiet er vanskelig å gjøre noe med i Norge?

– Ja, men da er du tilbake til en felles politisk plattform. Se hva man klarte på 70-tallet med oljenæringen.

Å sammenligne vindkraft med oljenæringen er omtrent som å sammenligne en handikappet miniputtspiller med Erling Braut Haaland.

Egentlig er det mye verre, for en handikappet gutt eller jente som spiller fotball gir glede og håp, og gjør ingen skade. Vindkraft ødelegger naturen, koster milliarder, kan aldri bli lønnsomt uten skyhøye strømpriser, og skaper raseri og mismot hos store deler av befolkningen.

Holsether er en stor tilhenger av FNs bærekraftsmål, og en «agenda contributor» for World Economic Forum, hvor han er medlem av Alliance of CEO Climate Leaders. Herlig type, altså.

Ingen av disse toppsjefene ser ut til å ta hensyn til årsakene til at Norge plutselig skal ende med underskudd av strøm i 2026/27. Hva med utenlandskablene? Hva med elektrifisering av sokkelen, batterifabrikker og datasenter for TikTok? Hva med Melkøya? Hva med forbud mot salg av nye fossile biler etter 2025? Man kunne fortsatt i timesvis.

Tilkaringsvirksomhet på øverste nivå er disse konsernsjefenes største egenskaper.

Aker-sjef Eriksen mener vi må pøse på og følge USAs subsidiegalskap, selv om inflasjonen er et midlertidig problem.

– Inflasjon er et hensyn her og nå, men det er snarere et argument for at man må tenke langsiktig. Så får vi håpe at en får kontroll på inflasjonen innen 2040, sier Eriksen til latter rundt bordet.

Så de sitter og ler av inflasjonen, folk som tjener 14 millioner kroner i året. Man blir rett og slett kvalm.

Hvor mange familier og bedrifter er ruinerte før 2040 hvis dette fortsetter? De kunne ikke brydd seg mindre, for de selv er ikke i faresonen.

Svada-fabrikker

Denne banden har også skrevet en kronikk i E24 hvor også andre konsernsjefer har signert. Flosklene kommer på rekke og rad.

EU og USA tar kraftfulle grep for å sikre kritiske verdikjeder og det grønne skiftet.

Her mener de selvsagt den nye formen for konkurranse: Kampen om å subsidiere mest, siden EU forsøker å utligne Biden-regimets massive subsidier som følge av Inflation Reduction Act (IRA) hvor rundt 370 milliarder dollar er satt av til klimasubsidier.

Skal vi lykkes i omstillingen av norsk økonomi, og sikre fortsatt vekst, verdiskaping og velferd de kommende tiårene, må vi gjøre mer, raskere.

De vil altså ha en enda raskere ødeleggelse av norsk økonomi, som om ikke dette allerede går i full speed.

Krigen i Ukraina og Putin nevnes selvsagt, men Europa er reddet på grunn av fornybar energi, hevder de. Mener de virkelig dette på alvor? Har disse overbetalte konsernsjefene ikke fått med seg at Europa opplever en energikrise?

Norge har store muligheter i en verden der lavt karbonavtrykk, stabilitet og forutsigbarhet verdsettes stadig høyere.

Verdsettes høyere av hvem? Ikke av de husholdningene som flås av økte energipriser, inflasjon og høyere renter. Ikke av alle bedriftene som går konkurs, og alle de ansatte som mister jobben på grunn av hodeløse og kostbare klimatiltak.

De verdsettes dog av et oversubsidiert klimanæringsliv og politikere som skal redde verden og fikse atmosfæren ved å bruke opp andre folk sine penger.

Fornybar kraft er løsningen, og vindkraft på land er mest konkurransedyktig, skriver de.

Det spørs jo helt hva slags konkurranse vindkraften deltar i. De vinner sikkert konkurransen i mest subsidier per kWh, selv om de nok må se seg slått når havvind er skikkelig operativt.

Kablene til Tyskland og innføringen av europeiske markedspriser i Norge må for enhver pris beholdes. Norge må jo være Europas grønne batteri!

Norge må bevare sitt gode energisamarbeid med Europa og forutsigbarhet i organiseringen av kraftmarkedet.

Skal vi lykkes med våre klimaambisjoner og grønne industriomstilling… (følges av mer svada, red. anm.).

Klimamålene er ikke oppe til diskusjon i dette supperådet, heller ikke fenomenet «grønn industri».

Næringslivet er klare til å investere i ny fornybar energi, gjennomføre klimakutt og utvikle nye industrielle verdikjeder.

Nå må Regjeringen og Stortinget samles og ta et felles ansvar.

Med andre ord: Gi oss noen milliarder, så skal vi sikkert klare å få til noe.

Dette er norske næringsledere på toppnivå anno 2023. Sam Eyde snur seg i sin grav.

Kjøp «Usikker vitenskap» av Steven E. Koonin som papirbok eller som e-bok!