President Milo Djukanovic vant første runde av valget i Montenegro, men i dag møter han tidligere økonomiminister Jakov Milatovic til det som kan bli jevn omkamp.
61 år gamle Djukanovic har styrt Montenegro som president og statsminister de siste 33 årene. Under hans ledelse har landet trosset Russland, blitt medlem av Nato og er nå også søkerland til EU.
37 år gamle Jakov Milatovic håper også på EU-medlemskap, men er samtidig tilhenger av å etablere tettere bånd til Serbia.
I første valgomgang sikret sosialdemokraten Djukanovic seg 35,4 prosent av stemmene, mens Milatovic fra sentrumspartiet Europa Nå fikk 28,9. Observatører tror søndagens andre valgomgang kan bli svært jevn.
Djukanovic trenger stemmer fra montenegrinere som ønsker tettere tilknytning til Vesten, mens Milatovic håper på støtte fra velgere som ellers støtter Andrija Mandics pro-serbiske og prorussiske parti Demokratisk front.
Opposisjonen og kritikere anklager Djukanovic og Det demokratiske sosialistpartiet (DPS) for korrupsjon, nepotisme og bånd til organisert kriminalitet, noe de avviser.
– Djukanovic har ikke bare gjort eliten i stand til å samle betydelige formuer, han har også forsøkt å overbevise de fattige om at de er der de er fordi de ikke fortjener noe annet, sier økonomen Zarija Pejovic ved universitetet i Podgorica.
Selv blant DPS-velgere er det mange som ser på Milatovic som et friskt pust og mener tiden er inne for et skifte, tror Vladimir Pavicevic i tankesmia Montenegrin Policy Research Society.
Milatovic er utdannet i USA og Storbritannia, lover kamp mot korrupsjon og vanstyre og fikk mange tilhengere da han som økonomiminister hevet lønningene. Kritikere hevder at det skjedde på bekostning av landets fra før nedkjørte helsevesen.
Selv om Milatovic har nære bånd til den serbisk-ortodokse kirken og grupper som ønsker å styrke båndene til Beograd og Moskva, forsikrer han at han er tilhenger av EU og ønsker å rette blikket vestover.
Presidentrollen er i stor grad seremoniell i Montenegro, men oppslutningen rundt kandidatene blir sett på som en indikator på stemningen blant folket før det holdes valg på nasjonalforsamling 11. juni.
Presidenten kan både nominere statsministerkandidater, oppløse nasjonalforsamlingen og utlyse nyvalg, og søndagens vinner og hans parti vil utvilsomt sikre seg fordeler i valgkampen videre.
Les også:
